Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Romfolk som tigger utenfor Stortinget i Karl Johans gate i Oslo sentrum. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
Det ble anmeldt seks prosent færre tilfeller av hatkriminalitet i Sverige i fjor enn i 2008, viser ny statistikk fra Brottsförebyggande rådet (Brå) i Sverige. Mest minker vold, hets og krenkelser på grunn av seksuell legning.
De siste fem årene har svenskene anmeldt 32 prosent færre slike lovbrudd.
For noen grupper peker likevel statistikken feil vei:
Anmeldelser for kriminalitet rettet mot romfolk økte med mer enn en femtedel i perioden. Anmeldelser av det forskerne kaller afrofobiske forhold – kriminalitet rettet mot folk med afrikansk bakgrunn – økte med nesten én fjerdedel.
Også Norge har sett en tilsvarende nedgang de siste årene. Imidlertid anmeldes det mer enn 25 ganger så mange lovbrudd i Sverige som i Norge.
Spriket skyldes metodeforskjeller, sier politiet. Hvilken statistikk som stemmer best med tallene på bakken, vites ikke.
Nesten tre av fire er rasistisk motiverte
Trusler er den vanligste typen lovbrudd som anmeldes, mens ærekrenkelser og vold kommer på en delt andreplass. Tallene for 2012 er mer eller mindre identiske med tallene fra 2011, skriver de svenske forskerne.
De tror nedgangen de siste fem årene er del av en pågående trend.
Av de rundt 5500 anmeldte tilfellene er den klart største gruppen fremmedhat og kriminalitet rettet mot etniske grupper. 72 prosent av alle anmeldte forhold er rasistisk motiverte, skriver svenskene.
Kriminalitet rettet mot muslimer, jøder eller andre religiøse grupper utgjør 15 prosent av de svenske anmeldelsene.
Forskerne deler opp statistikken i lovbrudd rettet mot romfolk, mot afrikanere, og dessuten mellom minoritetsgrupper og fra minoriteter mot en majoritet. Størst er afrofobien, med 17 prosent av de anmeldte tilfellene.
Fire prosent av det totale antallet anmeldelser var av vold, hets eller krenkelser rettet mot romfolk.
Hatkriminalitet mot majoritetsbefolkningen er den minste gruppen, med to prosent av hendelsene.
15 prosent av alle anmeldelsene var av hets og vold mot jøder, muslimer, kristne og andre religiøse. De resterende 13 prosentene er kriminalitet rettet mot homofile, bifile, heterofile og transpersoner.
Annonse
Ungdommer dobbelt utsatt
Svenskene fant også at en del ungdommer er dobbelt utsatt for hatkriminalitet. 68 prosent av niendeklassingene som ble spurt i en delundersøkelse fortalte at de både hadde opplevd fremmedfiendtlige lovbrudd og religiøst motivert hatkriminalitet.
Norge sammenligner seg ofte med Sverige – vi ligner söta bror i både demografi, kultur og på en hel rekke andre punkter. Det er naturlig at svensk hatkriminalitetsstatistikk vil være interessant også for nordmenn.
Det er imidlertid enorme forskjeller mellom de to landenes tall:
Totalt sett ble det anmeldt 5518 tilfeller av svensk hatkriminalitet i 2012. Det tilsvarende tallet for Norge samme år var på 216.
Selv om det er dobbelt så mange innbyggere i Sverige som i Norge, er det ikke sannsynlig at forskjellen mellom landene er så stor.
Så skjer det en norsk underrapportering eller en svensk overrapportering?
Sverige og Storbritannia i særklasse
Norsk hatkrimstatistikk sammenlignes systematisk med både Danmark, Storbritannia, Canada og USA. Ingjerd Hansen, minoritetsrådgiver i Oslo politidistrikt, forteller at det er Sverige og Storbritannia som skiller seg ut i en særklasse:
Mens de andre landene ligger på mellom 2,0 og 4,3 tilfeller av hatkriminalitet per 100 000 innbyggere, har Sverige 60 tilfeller og Storbritannia 78 tilfeller per 100 000 innbyggere.
Det er færre anmeldte tilfeller av hatkriminalitet i Sverige nå enn for fem år siden. Særlig kriminalitet motivert av noens seksualitet er på vei nedover. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Annonse
Nordmenn og svensker registrerer noen hendelser forskjellig, slik at en anmeldelse kan klassifiseres som hatkriminalitet i Sverige, men ikke i Norge. Politiet i de to landene arbeider også ulikt når det gjelder å avdekke hatmotiver i anmeldelser, forklarer Hansen.
– Dessuten kan forskjellene skyldes forskjeller i hvordan svenske organisasjoner, politiet og domstolene har arbeidet med hatkriminalitet. Det kan tenkes at de har gjort en større innsats for å bevisstgjøre folk og få dem til å anmelde hendelser, sier Hansen til forskning.no.
Hva skal telles?
Sveriges metode for å registrere hatkriminalitet er å automatisk flagge anmeldelser som inneholder ord som for eksempel ”synagoge”, ”homofil” eller ”muslim”. Alle anmeldelser med minst ett slikt ord blir vurdert av et team for å se om det faktisk kan være snakk om hatkriminalitet.
I Norge er det den enkelte politimann eller –kvinne som aktivt må huke av for ”hatkriminalitet” når han eller hun tar imot anmeldelsen. Det betyr at den fornærmede, publikum eller politiet selv må ha oppfattet hendelsen som klart motivert av for eksempel rasisme eller homofobi.
Ifølge Hansen kan de forskjellene være en stor del av årsaken til at svenskene registrerer så mange flere hendelser hvert år.
– Er de svenske tallene riktigere?
– Det vet vi ikke. En del forhold rammes ikke av noen bestemmelser i straffeloven, men de er krenkende og det er viktig at politiet vet om dem likevel, sier Hansen.
En arbeidsgruppe i Justisdepartementet skal ifølge Hansen gå gjennom politiets system for registrering og rapportering av hatkriminalitet i løpet av året.
