- Jeg skjønte at de hadde lidd mye, men voldtektsofrene jeg snakket med, gråt ikke. De var tomme i blikket, forteller Randi Solhjell, som er forsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Hun var i Øst-Kongo i vår, og intervjuet ofrene i den brutale krigen. Hver måned rapporteres det rundt 2200 voldtekter av kvinner og barn her, men Solhjell tror det er store mørketall.

- Dessuten er det ikke alle som overlever voldtekten heller, sier hun.

Historiene som Solhjell fikk av høre av de voldtatte kvinnene var ofte ganske like.

- Militser angriper landsbyen deres, mannen deres blir bundet opp og tvunget til å se på at kvinnen blir voldtatt. De blir tatt til fange og brukt til sex av militsen, men får gå når de blir gravide. Derfor går det lange rekker av gravide kvinner inn til byene for å føde, sier Solhjell.

Voldtekt som våpen

- En kongolesisk kvinne har ofte rollen som dydig og jomfruelig og som tilhørende én mann. Hun blir sett på som mannens viktigste eiendel. Når hun blir voldtatt, brytes hele familien opp, og verdien som kvinnen hadde i samfunnet reduseres til null.

- Men overgriperen ser nok ikke offeret sitt godt. Når en mann voldtar en kvinne i denne konflikten, blir det på en måte her for å ramme mannen som overgriperen misliker, sier Solhjell.

Det fødes mange barn som resultat av voldtektene, og disse barna får et statusproblem.

- Kvinner i Kongo har dårligere rettigheter enn menn, men barn står enda svakere stilt her. Fordi mannen har høyest status, og disse barna ”ikke har noen pappa”, blir de stigmatisert.

- Selv om de fleste voldtektsofrene man hører om i Kongo er kvinner, rammer overgrepene også små barn. Er grensene for hvordan man kan ramme mennesker fullstendig opphevet?

- Ja, du finner så utrolig mange voldtektsofre, og de er fra null år til 80 år. Det er vanskelig å forklare hvorfor noen voldtar spedbarn. Mange barn blir voldtatt og de blir med i militser for å unngå at det skal skje igjen, sier Solhjell til forskning.no

Hun forteller også at mange av de voldtatte kvinnene i sin håpløshet begynner å prostituere seg, og dermed blir dobbelt utstøtt, og fjerne fra sine tidligere liv.

Erfaringer fra Bosnia

- Seksualisert vold brukes som et våpen for å terrorisere befolkningen. Det kan se ut som voldtekt brukes mer som våpen i for eksempel borgerkriger, der det er krig mellom i grupperinger i et land. Det var situasjonen i Bosnia, og er også situasjonen i Kongo.

Dette sier Inger Skjeldsbæk, som er seniorforskerved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO), og har skrevet doktoravhandling om voldtekt brukt som våpen i krigen i Bosnia.

- Det kan være mange årsaker, for eksempel at man ønsker å ramme hverandre på en slik måte som gjør at offeret ikke vil komme tilbake, sier hun.

Går det an å trekke noen erfaringer om hvordan en befolkning skal takle et slikt traume?

- I Bosnia er erfaringen at det avhenger mye av i hvilken grad det har vært åpenhet om voldtekt etter en konflikt. Hvis man på et nasjonalt nivå snakker om at det har foregått voldtekter, blir det lettere for ofrene å søke profesjonell hjelp.

- Dessuten kan det gjøre det lettere å fortelle om det i familien og til en partner, og kanskje vitne i en straffedomstol. Hvis det dysses ned kan det bli et tabu, sier hun.

Fellesskap kan lette smerten

Overgrepene og volden i Kongo har, i tillegg til å ramme befolkningen med personlige og kollektivee traumer, og så gitt en økning av hiv og aids i landet.

- Psykologisk sett er overgrepene menneskene i Kongo opplever nå et traume man ikke kan forestille seg. Det dekker hele Øst-Kongo, og det er bare en håndfull psykologer i landet.

- Store deler av befolkningen er ytterst sårbare og traumatiserte, men man kan håpe på at fordi mange har opplevd de samme overgrepene, kan de oppleve en viss solidaritet og fellesskapsfølelse som kan hjelpe, sier Solhjell.

Voldtekter i krig har historisk sett ikke blitt straffeforfulgt i noen særlig grad, man har hovedsakelig gått etter de som har vært ansvarlige for for eksempel massakre. Inger Skjeldsbæk i PRIO sier dette har endret seg etter Bosnia-krigen.

- De siste 13 år har internasjonal straffeforfølgelse av seksualisert vold etter krig økt. Men man tar jo ikke så mange som man burde. 10 000-60 000 kvinner ble utsatt for voldtekter i Bosnia, men bare 24 menn er dømt i internasjonale domstolen i Haag.

- I Rwanda antar man at 100 000 kvinner ble voldtatt under folkemordet i 1994, men bare åtte menn er dømt, sier Skjeldsbæk.