Halvparten av alle forskere og postdoktorer ved universiteter og høyskoler har innvandrerbakgrunn, men kvinner fra land utenfor EU og Nord-Amerika er fortsatt en liten gruppe. (Foto: SpeedKingz / Shutterstock / NTB scanpix)

Innvandrere i akademia er stort sett internasjonale forskere

En av fire forskere i Norge er innvandrer. Men andelen norskfødte med innvandrerforeldre har ennå ikke bikket én prosent.

Artikkelen ble først publisert på Uniforum

Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Mangfold i akademia

Forskere totalt: 31 876

Innvandrer med utdanning fra utlandet: 6849 (21 %)

Innvandrere med utdanning fra Norge: 1112 (3 %)

Norskfødte med innvandrerforeldre: 126 (0 %)

Kilde: NIFU/SSB. Tall fra 2014

UiO

1170 ansatte med innvandrerbakgrunn

22 % av de faste vitenskapelig ansatte

44 % av de midlertidig vitenskapelig ansatte

34 % av de vitenskapelig ansatte totalt.

Kilde: NIFU Arbeidsnotat 2016:17. 2014-tall.

– Den største delen av innvandrerne i norsk akademia er såkalt internasjonale, mobile forskere, forteller seniorrådgiver ved NIFU, Hebe Gunnes, til Kifinfo.no.

I 2016 la NIFU fram mangfoldsstatistikk for forskning. Den har nå kommet i en oppdatert utgave.

I den nye statistikken har NIFU og SSB skilt mellom utlendinger som kommer til Norge grunnet tilbud om en vitenskapelig stilling, og innvandrere eller barn av innvandrere som har sin grunnutdanning fra Norge. Dette er operasjonalisert ved å se på hvorvidt forskerne har avlagt høyere utdanning i Norge eller i utlandet.

Cathrine Egeland, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Høgskolen i Oslo og Akershus mener at størrelsen på gruppene er omtrent som forventet.

– Men hvorfor bildet ser ut som det gjør, vet vi lite om. Vi mangler kvalitativ forskning som kan si noe om hvorvidt og hvordan dette handler om barrierer for innvandrere og etterkommere av innvandrere, og om disse barrierene befinner seg i eller utenfor akademia, eller begge steder, sier Egeland til nettstedet. 

Få etterkommere

Bare 0,4 prosent av de som jobber i forskning og høyere utdanning er norske etterkommere av innvandrere. Det vil si at for NIFUs statistikk er det for få av dem til å skille de ut i egne tabeller.

Marjan Nadim fra Institutt for samfunnsforskning forklarer delvis dette med at det er en liten gruppe, totalt utgjør de under 3 prosent av befolkningen, og av dem er bare 6 prosent over 30 år. Men det endrer seg raskt.

–De tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen generelt og deler av den gruppen er veldig ambisiøse, sier Nadim til Uniforum.

Mange internasjonale stipendiater

Utenlandske statsborgere tok nesten 40 prosent av doktorgradene i Norge i 2016. I teknologi stod utlendinger for to av tre doktorgrader, viser tall fra NIFU.

Sofie Høgestøl, leder for stipendiatorganisasjonen UiODoc forklarer den høye andelen med gode arbeidsvilkår.

– Norge har antakelig de beste PhD-vilkårene i verden. Du får god lønn, sykelønn og pensjonspoeng. Det var derfor jeg kom hjem, sier Høgestøl.

Høgestøl mener at alle de internasjonale er en stor ressurs fordi norske studenter og forskere er dårlige på å reise ut.

– Utenlandske forskere kan gjøre fagmiljøer mer dynamiske. Med utdanning fra andre steder kan de ha andre innfallsvinkler. En internasjonal forsker tilfører et mangfold i fagmiljøet som man ikke ville hatt ellers, sier hun.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.

Powered by Labrador CMS