I rekka av 43 presidenter som har styrt USA siden George Washington startet kalaset i 1789, finnes det bare hvite menn. Ikke en eneste kvinne eller person med latinamerikansk eller afrikansk opprinnelse er representert.

Det har amerikanske barn lagt merke til, ifølge Rebecca Bigler fra University of Texas og kollegaer ved University of Kansas.

I 2006 intervjuet de 205 barneskoleelever mellom fem og 10 år, for å undersøke hva ungene selv mener var årsaken til at det ovale kontoret bare synes å være åpent for hvite gubber.

Resultatet viste urovekkende nok at nesten to tredjedeler enten trodde damer og fargede ikke var kompetente til å styre landet, eller at det rett og slett var ulovlig å gjøre dem til presidenter.

Lager egne forklaringer

Selv om de fleste barna i undersøkelsen hadde oppdaget at presidenten alltid var en hvit mann, mente flesteparten at mennesker av begge kjønn og alle raser burde kunne styre landet.

De hadde imidlertid flere teorier om hvorfor det ikke var slik.

• En av fire trodde det var ulovlig å sette inn damer og fargede som presidenter.
• En av tre mente det måtte henge sammen med diskriminerende eller rasistiske holdninger hos velgerne.
• En av tre trodde at mennesker fra de ekskluderte gruppene ikke var dyktige nok til å få stillingen.

- Presidentvervet i USA er et høyprofilert eksempel på rasemessig og kjønnsmessig ekskludering. Fordi dette temaet ofte ikke blir diskutert med barna, ser de ut til å lage sine forklaringer på utelukkelsen, sier Bigler ei pressemelding.

Vil bli presidente selv

Når det kom til hvorvidt barna selv en gang kunne bli president, hersket derimot optimismen.

Afroamerikanske barn som mente diskriminering var årsaken til mangelen på mørkhudede presidenter, viste for eksempel spesielt stor interesse for å innta plassen i det hvite hus.

Da var det verre med jentene som mente diskriminering hadde hindret damer i å bli president. De hadde ofte liten tro på at de ville komme til å lede landet.

Kanskje de svarte barnas økte interesse for å bli president er et resultat av den lange og velkjente historien om afroamerikanernes kamp for likeverd i USA, spekulerer Bigler.

- Unge jenter har ikke et like bevisst forhold til kvinnebevegelsen og det er mindre sannsynlig at de har kunnskaper om kvinnenes kamp for politisk makt, mener forskeren: 

- Uansett vil det kommende valget ha mye å si for barnas framtidige holdninger, tror Bigler.

Hvis Barack Obama taper, kan amerikanske barn bli mer overbeviste om at de amerikanske velgerne har rasistiske fordommer.

- Dersom Obama derimot vinner, vil barna kanskje tro at ekskluderende lover og rasisme ikke lenger avgjør resultatet av presidentvalget, avslutter Bigler.

Referanse:

Rapporten publiseres i oktoberutgaven av Analyses of Social Issues and Public Policy.