- Maktkampen mellom bioteikk og biopolitikk har minst to forskjellige utfall: En politisering av bioetikken eller økt fokus på etikk i biopolitikken. Som i USA har vi nå fått en politisering av bioetikken, sier Jan Helge Solbakk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Solbakk er professor og leder for Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han er ett av medlemmene i Bioteknologinemnda som blir kastet ut av helseminister Dagfinn Høybråten etter 1. august.
- Mehmet-saken fikk et ønskelig utkomme
Solbakk er en av dem som har kritisert Høybråten for hans holdninger til bioteknologi, og for et par uker siden holdt han et foredrag på Island om Mehmet-saken.
Her snakket han blant annet om de to mulige utkommene som eksisterer når det gjelder vekselvirkningene mellom bioetikk og biopolitikk.
- Mehmet-sakens løsning tolker jeg som et eksempel på et ønskelig utkomme: En “etifisering” av biopolitikken. Stortinget bestemte at det skulle opprettes en politisk uavhengig komité for å vurdere denne typen saker, sier Solbakk.
- Blåkopi av det Bush har gjort
- Den andre muligheten, en politisering av bioetikken, har vi fått et slående eksempel på i USA gjennom Bush sin utrensking av kritiske røster i den nasjonale bioetikk-komiteen i USA, fortsetter han.
- Det Høybråten nå har gjort i forhold til Bioteknologinemnda, er en blåkopi av det Bush har gjort. Han har politisert nemnda og rensket ut de medlemmer som står for et annet biopolitisk syn enn ham selv, blant annet når det gjelder forskning på embryonale stamceller, genmodifisert mat, og så videre, sier Solbakk.
Skal være frittstående
"Jan Helge Solbakk."
Bioteknologinemnda blir oppnevnt av Regjeringen, første gang i 1991, så i 1998, 2000 og 20004.
Den skal være et frittstående, rådgivende organ og en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.
I tillegg skal nemnda bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.
- Strømlinjeformer nemnda etter eget verdisyn
- Det Høybråten har gjort er å forsøke å strømlinjeforme nemda så langt det er mulig etter KrFs biopolitiske verdisyn. Om ikke annet er dette ikke i tråd med Stortingets intensjon om at nemda skal være et frittstående, bredt og representativt sammensatt organ som skal gi myndighetene råd, sier Solbakk.
- I stedet for et økt fokus på etikk i biopolitikken, som var Stortingets intensjon da nemda ble oppnevnt, har vi nå som i USA fått en politisering av bioetikken, sier han.
