- Hovedansvaret for forebygging og behandling av uredelig forskning ligger på den enkelte institusjon, sier Djupedal (bildet) i en pressemelding.

Granskingskommisjonen ble nedsatt i januar etter at Jon Sudbø, som var forsker ved Rikshospitalet, innrømmet å ha forfalsket grunnlagsmaterialet til en artikkel publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2005.

- Sterk kost

Det er sykehuset selv og Universitetet i Oslo som har bedt den eksterne kommisjonen om å granske hele forskerens forfatterskap, eventuell deltagelse i forskningsfusket fra aktuelle medforfattere, og sykehusets ansvar for at forskningsjukset kunne skje.

- Alle vil forstå at fabrikkering av forskningsdata er sterk kost for landets ledende forskningssykehus. Vi takker for rapporten og aksepterer konklusjonene. Vi skal nå gjøre alt som står i vår makt for å lære av kritikken, sier Stein Vaaler, strategidirektør ved Rikshospitalet, i en pressemelding.

- Vi skal brette opp ermene og snu denne situasjonen til noe som på sikt vil være positivt for både sykehuset og all medisinsk forskning, sier Vaaler.

Har bedret rutinene

Han setter pris på at kommisjonen har oppfattet at Rikshospitalet de siste årene har bedret kontrollrutinene for forskningen, og har stor oppmerksomhet på forskningsetikk.

- Det er ingen unnskyldning, men vi er enig med kommisjonen i at det aldri vil være mulig å kontrollere seg hundre prosent vekk fra uhederlighet og juks i egne rekker.

- Men vi gjør hva vi kan og er glade for at kommisjonen ikke har funnet grunnlag for å tro at medforfattere og kolleger for øvrig har vært med på jukset, sier Vaaler.

- Manipulert og fabrikkert

Granskingskommisjonen mener at Sudbøs doktoravhandling og tre tilknyttede originalartikler bør trekkes tilbake fordi datagrunnlaget “fremstår som manipulert og fabrikkert, og tilpasset de funn man har ønsket å finne fram til”.

I tillegg mener kommisjonen at senere publikasjoner må trekkes tilbake, i de tilfellene hvor de bygger på det samme grunnlagsmaterialet, noe de fleste gjør.

Kommisjonen stiller i tillegg spørsmål ved flere originalartikler i tillegg til artikkelen fra 2005 som ble trukket tilbake fra The Lancet.

“Dette innebærer at det vesentlige av Jon Sudbøs vitenskapelige produksjon fremstår som ugyldig på grunn av manipulasjon og fabrikasjon av grunnlagsdata”, heter det i rapporten.

- Departementet forutsetter at Universitetet i Oslo nå følger opp rapporten og vurderer hvilke konsekvenser rapporten vil få - både for doktorgradsavhandlingen, men også hvilke eventuelle ringvirkninger en annullering vil få for annet vitenskapelig arbeid som er utført med grunnlag i Sudbøs resultater, sier kunnskapsminister Djupedal.

Hvordan kunne det skje?

Kommisjonen har også hatt i oppgave å se på “hvordan disse - i ettertid - åpenbare og grove forholdene kunne finne sted over så vidt lang tid i samarbeid med en rekke velkvalifiserte medforfattere/-forskere og forskningsinstitusjoner”.

Kommisjonen påpeker at det alltid vil være visse muligheter for en uredelig forsker å lure og bedra andre. I rapporten står det:

“Et annet forhold er at Jon Sudbø har operert relativt selvstendig både som stipendiat, og senere som forsker. Han har hele tiden vært alene om å ha full kontroll over selve grunnlagsmaterialet.

Kommisjonen har i den forbindelse funnet grunn til å rette kritikk mot hans veileder for manglende aktsomhet og veiledning i stipendiatperioden. Denne saken har også avdekket det som fremstår som systemsvikt ved Rikshospitalet i form av for eksempel manglende ledelse, opplæring og kontroll.

Et annet forhold er at det heller ikke foreligger noen som helst formell tillatelse eller godkjenning av prosjektet fra eksterne organer, uten at noen har sett det som sin oppgave å besørge eller kontrollere det.

Herunder bemerkes det at de institusjonene som bidro med pasientmateriale heller ikke har avkrevd bekreftelse på nødvendige tillatelser, som for eksempel dispensasjon fra lovpålagt taushetsplikt.

Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for at andre, herunder noen av medforfatterne, har vært med på manipulasjon og fabrikasjon av forskningsdata eller på annen måte gjort seg skyldig i vitenskapelig uredelighet.”

Flere får kritikk

Kommisjonen reiser også i sin rapport kritikk til Universitetet i Oslo (Odontologisk fakultet) og Universitetet i Bergen (Avdeling for patologi, Gades institutt).

Kommisjonen retter kritikk mot Rikshospitalet for manglende forhåndskontroll med og organisering av forskerens doktorgradsprosjekt.

Sykehuset får kritikk for manglende opplæring og bevisstgjøring av forskeren og andre ansatte om regler for håndtering av pasientmateriale, forhåndsvurdering av forskningsprosjekter og forfatterskap.

Dessuten får sykehuset kritikk for mangelfull ledelse og rutiner for å avdekke og håndtere avvik fra interne instrukser.

“Flere forskere ved institusjonen har beskrevet situasjoner fra tidligere perioder som for kommisjonene indikerer en urovekkende manglende oppmerksomhet overfor gjeldende regler for god forskningsskikk. Dette gjelder spesielt regler om taushetsplikt, personvern, forfatterskap og forhåndsvurdering av forskningsprosjekter, (?).”

“Uakseptable forhold som faktisk ble påpekt, og som kunne avslørt den uredelige forskningen, har ikke blitt fulgt opp og håndtert på en tilfredsstillende måte.”

Hadde ikke samtykke

Universitetet i Oslo får kritkk for utlevering av pasientmateriale og pasientdata fra Odontologen til Jon Sudbø uten at det forelå deltakersamtykke eller dispensasjon fra taushetsplikten slik kravene var på den tiden.

Universitetet i Bergen får kritikk for ikke å ha forsikret seg om at Sudbø hadde innhentet samtykke fra pasientene eller dispensasjon fra taushetsplikten da han fikk utlevert pasientmateriale og data.

- Ikke gode rutiner for varsling

Kommisjonen skriver videre dette i sin vurdering av hvordan bruddene på god vitenskapelig praksis kunne pågå over en så lang periode uten å bli oppdaget:

“I ettertid er det klart at mange burde ha blitt mistenksomme, reagert kraftigere og undersøkt forholdene nærmere. Herunder har trolig flere hatt foranledning til å varsle ledelsen ved institusjonen.”

Kommisjonen påpeker at det ikke har eksistert gode rutiner for varslig, og at kritikk mot Jon Sudbø har blitt avfeid, bortforklart og kokt bort.

Oppfordrer til grundig diskusjon

- Jeg registrerer at kommisjonen bemerker at forskningsmiljøet har vist vilje til å ta lærdom av denne saken, sier Djupedal.

- Og jeg kan slutte meg til kommisjonens oppfordring om å få i gang en grundig diskusjon av forskningsetiske spørsmål og sørge for at temaet forblir høyt på dagsorden, sier han.

- Da har denne saken bidratt til noe positivt, sier kunnskapsministeren.

Ny lov

Regjeringen la tidligere i år frem forslag om å opprette et nytt nasjonalt utvalg som skal granske påstander om uredelig forskning, uansett fagområde.

Det ble også foreslått å lovfeste eksisterende komiteer for forskningsetikk. Med lovforslaget vil man etablere et nasjonalt støtteapparat for forskningsinstitusjoner og for forskersamfunnet. Loven skal gjelde all forskning, enten den er privat eller offentlig finansiert.

Loven ble sanksjonert av Kongen i Statsråd 30. juni og departementet arbeider nå med forskrifter til loven. Den vil tre i kraft fra 1. juli 2007.

Det foreligger allerede et etablert system av nasjonale og regionale forskningsetiske komitéer. De regionale komitéene for medisinsk forskningsetikk (REK, opprettet i 1985) vurderer biomedisinske forskningsprosjekter hvor det inngår forsøk på mennesker og som ikke er del av vanlig etablert behandlingsprosedyre.

Forskernes plikt til å forelegge slike forskningsprosjekter for en regional komité for godkjenning har hittil ikke vært lovfestet, blir nå lovfestet, melder departementet.

Lenker:

Rikshospitalet: Gransknigsrapporten (PDF) Rikshospitalet: Pressemelding
Kunnskapsdepartementet: Etikk og redelighet i forskning