Dr. Nancy Olivieri ble sponset av farmasikonsernet Apotex for å forske på legemiddelet Deferiprone. Hun jobbet ved universitetssykehuset i Toronto, Canada.

Deferiprone skulle hjelpe barn med thalassemi, en genetisk betinget blodsykdom som i verste fall kan ha dødelig utgang. Olivieri påviste at legemiddelet hadde liten langtidseffekt og at det kunne forårsake leverskader.

Da hun ønsket å publisere resultatene, ble hun nektet av Apotex som truet med rettslig forfølgelse. Olivieri trosset, og publiserte i New England Journal of Medicine i 1998.

Hun søkte også støtte fra sykehusledelsen, men endte med å miste sin egen lederstilling. Samtidig forhandlet universitetet med Apotex om donasjoner til en ny bygning.

Eksemplet illustrerer den vanskelige balansegangen mellom forsker og oppdragsgiver når det gjelder kommersialisering og sponsing av universiteter, og ikke minst om forskningens uavhengighet og frihet.

Universitetene og forskningen reformeres over hele den vestlige verden. I Norge viser Bernt- og Ryssdalutvalgene vei: forskningen skal bli nyttig og kommersialisert.

Farene er imidlertid at forskningen i større grad hemmeligholdes og manipuleres etter myndigheter og private bedrifters interesser og bakenforliggende strategier.

Forskningens rolle i samfunnet er med andre ord i ferd med å forandres, og nye etiske retningslinjer må trekkes opp. I forrige uke var dette temaet under et seminar arrangert av de forskningsetiske komiteer i Norge.

Legemiddelbransjen nok en gang

Legemiddelbransjen får særlig svi når de økonomiske koblingene til forskningen blir belyst.

Dette er kanskje ikke uten grunn. Studier viser at forskning på medikamenter finansiert av den farmasøytiske industrien sjeldnere gir negative resultater. Som allerede nevnt i Dr. Olivieris tilfelle, er hemmelighold også typisk innenfor denne bransjen. Dette har gjort at redaktører fra en rekke medisinske tidsskrifter nylig publiserte en artikkel hvor de går sterkt imot at forskere må ha godkjenning fra sponsorer om publisering.

Legemiddelindustrien fremhever også bevisst de positive sidene av et legemiddel, mens de i mindre grad fokuserer på de negative bivirkningene. Dette ble nylig påpekt av professor Åsmund Reikvam ved Institutt for Farmakoterapi i en kronikk i Aftenposten. Her trekker han særlig fram skandalen rundt thalidomid, som ble benyttet mot kvalme hos gravide på 1960-tallet, og resulterte i at 8 000 handikappede barn ble født i hele 46 land.

Dersom legemiddelindustrien i større grad skal styre forskningen også på universitetene bør man kanskje være på vakt.

Tyggis og hemmelighold

For noen år siden ble to danske forskere nektet å publisere data som viste at den såkalt tannhygieniske tyggegummien V6 ikke hjalp mot hull i tennene. Dandy-konsernet som produserer tyggegummien hadde sponset forskningsprosjektet og Aarhus Universitetet med 300 000 kroner. Forskerene fikk ingen støtte fra rektor ved Universitetet, som tvert imot støttet konsernet.

Dette resulterte i en skandale som endte på ministernivå, og en underskriftskampanje mot rektoren ved Aarhus Universitetet. Saken gjorde også danskene bevisste på den vanskelige sammenblandingen mellom forskning og sponsing, og samme år la forskningsministeren frem en rekke regler for åpenhet rundt oppdragsforskning.

Dandy-konsernet skiftet senere beite, og henvendte seg i stedet til universiteter i utlandet for å få “vitenskapelige bevis” på tyggegummiens gunstige effekt. De må sannsynligvis ha lykkes, siden konsernet fortsatt reklamerer om tyggegummiens fortreffelighet.

Omprioritering

I USA har en rekke universiteter inngått avtaler med internasjonale selskaper om å motta store pengesummer. Ved Berkeley har dette ført til en omprioritering av faglige satsninger. Innen biologi har man for eksempel skiftet fokus i retning av potensielt profitable områder som genteknologi og molekylærbiologi.

Fag med mindre inntjeningspotensial, som økologi, er derimot nå nedlagt til tross for at Berkeley tidligere var blant verdens fremste på dette feltet. Forskere ved Berkeley var for eksempel medvirkende i et prosjekt som stoppet en pestsykdom i Afrika, da denne truet matforsyningen for millioner av mennesker.

Spørsmålet om økonomisk versus samfunnsmessig nytte er også viktig i forhold til legemiddelindustrien. Dennes forskningen er hovedsakelig rettet mot vestlige livsstilsykdommer, mens omfattende og dødbringende sykdommer i utviklingslandene som dysenteri, tuberkulose og malaria blir nedprioritert.

Etikk og forskning

Under det forskningsetiske seminaret sist uke ble ulike aspekter ved den økte kommersialisering av forskningen belyst. Vitenskapsfilosofen og fysikeren John Ziman påpekte at idealene innenfor forskningen om åpenhet, frihet og uavhengighet er truet. Han fremhevet også at forskning vil være mindre pålitelig som en kilde til en “objektiv sannhet”, og konkluderer derfor med at forskerene må vise større samfunnsansvar og bli mer etisk beviste.

De forskningsetiske komiteer i Norge har også kommet med en rekke anbefalinger for tiltak når det gjelder kommersialisering og oppdragsforskning. De setter som krav at forskningsresultater skal kunne kvalitetssikres og offentliggjøres slik at svakheter og uønskete resultater skal bli belyst. Åpenhet om økonomiske forhold og en mal for standardkontrakter mellom oppdragsgiver og forskningsinstitusjon bør også bli utarbeidet, ifølge komiteen.

I Norge har vi til nå vært vitne til få forskningsetiske skandaler. Fremtiden i kommersialiseringens tegn er derimot usikker selv for et lite og gjennomsiktig samfunn.

Kilder:

Edgeir Bennum, Nytt Norsk Tidskrift nr. 1 2003.
Alexander Kohn, 1986: False Prophets
George Monbiot, 2000: Captive state - the corporation take over of Britain.
Knut W. Ruyter (red.), 2003: Forskningsetikk - beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn.
Forskningsetiske Komiteer Publikasjon nr. 4. Oppdragsforskning - åpenhet, kvalitet, etterrettelighet.