Misteltein testes som middel mot kreft
Planten som felte den vakre og rettferdige Balder i norrøn mytologi kan kanskje være med på å bekjempe noe av det mest ondartede vi vet om innen medisinen. Forskningen er ny og omdiskutert.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den tradisjonsrike og myteomspunne mistelteinen har lenge blitt sett på som en plante med spesielle krefter. Den har blitt brukt som beskyttelse mot det man har fryktet; som hekser, demoner, gift og sykdom - tross i at planten faktisk selv er giftig.
Kanskje på sin plass da, at vi sjekker om den kan hjelpe til i kampen mot noe av det vi frykter mest i dag.
Testes ved Radiumhospitalet
Forskere ved Radiumhospitalet skal i alle fall gå vitenskapelig til verks for å finne ut om planten har helbredende effekt på kreft. Men det er ikke første gang kreftpasienter behandles med misteltein.
I vinter stoppet bergenslegen Pontus J. P. Tilrem sin behandling med mistetein på grunn av overveldende pågang fra pasienter som ville prøve den alternative behandlingen, sammen med kraftig kritikk fra leger ved Haukeland sykehus som mente metodene hans ikke var vitenskapelige nok, melder nettsiden kreft.no.
Har hatt effekt på dyr
Forskerne ved Radiumhospitalet skal teste om stoffet viscumin fra mistelteinplanten har effekt på kreft hos mennesker. Mistelteinekstrakter har hatt effekt på kreftceller i dyreforsøk, og er brukt i alternativ kreftbehandling i flere tiår.
I laboratorieforsøk og ved utprøving på dyr har man sett av viscumin kan drepe kreftceller og styrke immunforsvaret. Blant annet er det dokumentert at de naturlige drepercellene (NK-cellene) øker sin aktivitet, skriver kreft.no på sine nettsider.
- Det er dessverre ofte slik at mange medisiner som virker svært lovende i dyreforsøk, ikke har noen effekt på mennesker, konstaterer professor Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet. Han leder viscuminstudien.
22 pasienter så langt
Målet er å bestemme hvilken dose viscumin som er mest hensiktsmessig til å behandle kreftpasienter. Deretter skal stoffet testes på forskjellige typer kreft.
Behandlingen går ut på å sprøyte stoffet inn under huden på pasienten to ganger i uka. Virkninger på svulsten og bivirkninger måles etter seks uker. Foreløpig deltar 22 pasienter, men studien er fremdeles åpen for flere.
Studien er finansiert av European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC), og er den første i sitt slag i Europa. Parallelt med den norske studien gjennomføres det en tilsvarende studie i Tyskland, hvor forskerne gi pasientene viscumin intravenøst.
