Slik ser forskerne for seg at politiet kan jobbe: På operasjonssentralen skal de kunne følge risikoområder på digitale kart. Dataene er også koblet til sosiale medier, overvåkningskameraer og ulike andre databaser. (Illustrasjon: Birgitte Blandhoel, Teknologirådet)

Slik kan politiet beregne hvor kriminaliteten vil skje

På samme måte som meteorologene varsler vær, bør politiet ta i bruk dataprogram som kan forutse kriminalitet, mener ekspertgruppe. - En hype styrt av kommersielle interesser, mener kriminolog. 

Robindra Prabhu har vært prosjektleder for Teknologirådets prosjekt Forutseende politi. Han er utdannet partikkelfysiker og har blant annet jobbet ved CERN. (Foto: Teknologirådet)

Stordata

Stordata er det norske ordet for «big data», som omhandler lagring og bearbeiding av store informasjonsmengder.

Det heter stordata fordi datamengdene er så store, inneholder så mye informasjon og er så ustrukturerte til at vi ikke kan bruke tradisjonelle teknikker for å hente ut informasjon.

Utvikling av teknologi og infrastruktur for datainnsamling, datakommunikasjon og datalagring har ført til en drastisk økning av tilgangen på stordata. 

Stordata kan blant annet brukes til å finne businesstrender, fastslå kvaliteten på forskning, forebygge sykdommer, sammenligne juridiske siteringer, bekjempe kriminalitet og holde et øye med trafikkforhold i sanntid.

Meteorologene var blant de første som tok i bruk slike datamengder. Ved hjelp av værobservasjoner over lang tid og datasimulering kan de studere hvordan mange forskjellige fysiske prosesser spiller sammen for å skape været.

Kilde: NRK Beta, Store norske leksikon, Wikipedia

Teknologirådets anbefalinger

Rapporten Forutseende politi - Kan dataanalyser hjelpe politiet til å være på rett sted til rett tid? ble lagt frem av Teknologirådet 6. oktober 2015. 

Slik beskrives metoden: «Forutseende politiarbeid betyr at politiet ved hjelp av dataverktøy analyserer gjentagende hendelser som innbrudd og biltyverier, og beregner risikoen for hvor og når de vil finne sted».

Teknologirådet anbefaler at norsk politi prøver ut såkalt stedsprediksjoner, i motsetning til personprediksjon. Stredsprediksjon rettes mot geografisk avgrensede områder og ikke mot enkeltindivider. 

Teknologirådet ser for seg et pilotprosjekt, for eksempel i tre byer eller tettsteder i Norge. Oslo er et selvsagt område. 

Målet er at forutseende politiarbeid blant annet skal gi ny kunnskap og styrke beslutningsgrunnlaget i det forebyggende kriminalitetsarbeidet. 

Det er opp til justiskomiteen på Stortinget og/eller justisdepartementet å følge opp rådene fra Teknologiutvalget.

 

I flere tiår har kriminologer forsket på hvor og når kriminaliteten skjer. 

Derfor vet vi at utformingen av gatenettet, belysning, bevegelsesmønsteret til offer og gjerningspersoner, rømningsveier og tid på dagen kan forklare hvorfor innbrudd, ran og tyveri hoper seg opp på visse steder, til visse tider.

Til og med været og lønningsdager påvirker kriminalitetsmønsteret.

Forutseende politi handler blant annet om at politiet er bemannet når kriminaliteten faktisk skjer. Denne grafen viser at det ikke er helt samsvar mellom politibemanning (grønn) og etterspørsel etter polititjenester (rød) i Norge i 2011. (Foto: (Kilde: NOU 2012:14))

Alt dette finnes det store mengder statistikk og kartdata på, og informatikere rundt omkring i verden har begynt å lage avanserte regnestykker, eller algoritmer, som kan peke ut når og hvor kriminaliteten skjer – før det faktisk har skjedd.

Forutsi og forebygge kriminalitet

Metodene kalles forutseende politiarbeid, noe Teknologirådet nylig anbefalte at norsk politi bør ta i bruk.

Tanken er at det skal hjelpe politiet til å organiserer patruljene bedre på tid og sted og å bidra til å forebygge kriminalitet, for eksempel ved å plassere mer synlig politi og gatelys i visse risikoområder.

– En potensiell raner gjør hele tiden avveininger: Hvor stor er sjansen for å bli tatt og hvordan er fluktmulighetene? Rett og slett hvor usikkert er dette for meg, sier Robindra Prabhu, som leder Teknologirådets prosjekter på stordata og politiarbeid.

Poenget er altså å få raneren til å føle seg minst mulig sikker. 

For algoritmer er ikke nøytrale regnestykker. De kan justeres gjennom hele analyseprosessen, avhengig av faglige og politiske ønsker og mål.

For eksempel går det an å justere algoritmene slik at like mange kvinner og menn blir tatt for de kriminelle handlingene de begår, selv om menn begår flere kriminelle handlinger enn det kvinner gjør. 

Dette vil i så fall kunne gjøre det enklere for visse grupper, i dette tilfellet menn, å begå lovbrudd. Slike målrettede justeringer vil også innebære en risiko for at enkelte grupper blir stigmatisert, for eksempel folk som bor i belastede områder. 

Så hvordan unngår vi det?

– Vi kan ikke stole blindt på algoritmene, sier Robindra Prabhu. Ifølge Teknologirådets rapport bør det å etablere et uavhengig tilsyn og å offentliggjøre algoritmene, nettopp for å ivareta tilliten til politiet. 

Vil jage kriminelle over på nett?

– Vil ikke de nye verktøyene bare føre til at kriminaliteten flytter seg til andre steder? 

– Studier viser at dersom vi konsentrerer tiltakene, så gjør den ikke nødvendigvis det, rett og slett fordi betingelsene ikke ligger til rette andre steder heller. Det er ikke samme gevinst å hente, sier Prabhu. 

Han ser likevel for seg at kriminaliteten kan ta nye former og for eksempel flytte seg til en mer anonym tilværelse på nett. 

– Styrt av kommersielle selskaper

Heidi Mork Lomell leder Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo og har forsket mye på overvåkning.

Hun mener at forutseende politiarbeid bare er et nytt navn på noe politiet har drevet med i årevis, men som er drevet frem av kommersielle aktører som vil at politiet skal kjøpe programvaren deres.

Lomell mener denne reklamevideoen fra IBM illustrerer hennes poeng:

– Dette er en hype, sier Lomell. 

– Det nye er at man lover mer enn før – nemlig at kunnskapen om mønstre i kriminalitetsbildet skal gjøre at kriminaliteten kan forutsis, og at politiet dermed kan komme kriminaliteten i forkjøpet.

– I tillegg er jeg skeptisk til hvilke tiltak politiet vil ta i bruk for å komme fremtidige lovbrudd i forkjøpet. Det er foreløpig for lite fokus på tiltakssiden, mulige kontraproduktive effekter, etiske problemstillinger og rettssikkerhetsutfordringer, sier Lomell.

Anders Behring Breiviks bil er her fanget opp av et overvåkningskamera på Skøyen, der han er på vei til Utøya. (Foto: 22. juli-kommisjonens rapport)
Inger Marie Sunde er professor ved Politihøgskolen og har sittet i ekspertgruppen til prosjektet Forutseende politi. Hun mener det riktig å sette i gang pilotprosjekter med stordata-analyser i norsk politi, så lenge prosjektet blir fulgt opp tett og kritisk. (Foto: Politihøyskolen)
Deputy Chief of Police Steven Clark ved Santa Cruz Police Department i California forklarer hvordan dataverktøyet PredPol viser risiko for nye lovbrudd. (Foto: Ingvild Østraat, Teknologirådet)
Kriminolog Heidi Mork Lomell mener metoden med forutseende politiarbeid er en hype. (Foto: Institutt for kriminologi, UiO)
I 2004 og 2005 tok Oslo-politiet bruk såkalt geografiske informasjonssystemer (GIS-verktøy). De la historiske kriminalitetsdata over flere år over på kart, og fikk dermed oversikt over hvilke områder som var spesielt utsatt for lommetyverier, bilinnbrudd og vold. (Foto: Ingar Storfjell)
Powered by Labrador CMS