Slik ser forskerne for seg at politiet kan jobbe: På operasjonssentralen skal de kunne følge risikoområder på digitale kart. Dataene er også koblet til sosiale medier, overvåkningskameraer og ulike andre databaser.

Slik kan politiet beregne hvor kriminaliteten vil skje

På samme måte som meteorologene varsler vær, bør politiet ta i bruk dataprogram som kan forutse kriminalitet, mener ekspertgruppe. - En hype styrt av kommersielle interesser, mener kriminolog. 

16.11 2015 05:00

I flere tiår har kriminologer forsket på hvor og når kriminaliteten skjer. 

Derfor vet vi at utformingen av gatenettet, belysning, bevegelsesmønsteret til offer og gjerningspersoner, rømningsveier og tid på dagen kan forklare hvorfor innbrudd, ran og tyveri hoper seg opp på visse steder, til visse tider.

Til og med været og lønningsdager påvirker kriminalitetsmønsteret.


Forutseende politi handler blant annet om at politiet er bemannet når kriminaliteten faktisk skjer. Denne grafen viser at det ikke er helt samsvar mellom politibemanning (grønn) og etterspørsel etter polititjenester (rød) i Norge i 2011.

Alt dette finnes det store mengder statistikk og kartdata på, og informatikere rundt omkring i verden har begynt å lage avanserte regnestykker, eller algoritmer, som kan peke ut når og hvor kriminaliteten skjer – før det faktisk har skjedd.

Forutsi og forebygge kriminalitet

Metodene kalles forutseende politiarbeid, noe Teknologirådet nylig anbefalte at norsk politi bør ta i bruk.

Tanken er at det skal hjelpe politiet til å organiserer patruljene bedre på tid og sted og å bidra til å forebygge kriminalitet, for eksempel ved å plassere mer synlig politi og gatelys i visse risikoområder.

– En potensiell raner gjør hele tiden avveininger: Hvor stor er sjansen for å bli tatt og hvordan er fluktmulighetene? Rett og slett hvor usikkert er dette for meg, sier Robindra Prabhu, som leder Teknologirådets prosjekter på stordata og politiarbeid.

Poenget er altså å få raneren til å føle seg minst mulig sikker. 

Fra jordskjelv til krim

I Norge har debatten om bruk av såkalte stordata-analyser i politiet bare så vidt begynt. 

I USA, og til en viss grad i Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sveits, har metodene blitt mer og mer vanlig. 

I Santa Cruz i California har for eksempel politiet tatt i bruk en metode som i utgangspunktet ble brukt til å måle etterskjelv. På samme måte som et jordskjelv gjerne etterfølges av flere etterskjelv, følger også visse kriminelle handlinger etter hverandre innen en viss radius fra åstedet.


Deputy Chief of Police Steven Clark ved Santa Cruz Police Department i California forklarer hvordan dataverktøyet PredPol viser risiko for nye lovbrudd.

På et kart i operasjonssentralen kan dermed operasjonsledere følge med på risikoområder markert som små røde bokser, og patruljen ute kan via et nettbrett eller mobil følge med på hvor de til enhver tid bør være.

Ifølge selskapet som selger verktøyet PredPol, har kriminaliteten gått ned som følge av den nye arbeidsmetoden. I Los Angeles visstnok med 13 prosent og i Santa Cruz med hele 27 prosent.

Lite forskning

Men selv om det meldes om positive resultater både fra de som bruker verktøyet og de som utvikler dem, så er forskningen ganske tynn.


Inger Marie Sunde er professor ved Politihøgskolen og har sittet i ekspertgruppen til prosjektet Forutseende politi. Hun mener det riktig å sette i gang pilotprosjekter med stordata-analyser i norsk politi, så lenge prosjektet blir fulgt opp tett og kritisk.

Professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen mener det likevel er forsvarlig å sette i gang pilotprosjekter i Norge, forutsatt at vi holder oss unna overvåkning av enkeltpersoner.

Hun mener det også er en god anledning til å sikre mer systematisk og uavhengig kunnskap. 

– Teknologirådet mener forutseende politi er en lovende mulighet for mer effektiv og forebyggende innsats. Politiet står midt i en stor reformprosess og må tenke utenfor boksen i stedet for ukritisk bare å fortsette med tradisjonelle arbeidsmåter, sier Sunde. 

Kunne avverget 22. juli?

I 22. juli-kommisjonens rapport slås det ettertrykkelig fast at norsk politi må bli en del av teknologirevolusjonen vi alle befinner oss i. 

Selv om det er lett å være etterpåklok, mener Sunde at dersom politiet hadde hatt tilgang på flere dataverktøy, kunne terrorhandlingen vært forhindret på flere stadier i hendelsesforløpet. 

– For eksempel kunne bestillingen av bomben på nett blitt fanget opp og varslet gjennom stordataanalyse direkte fra åpne internettkilder, sier professoren. 

Politiet kunne også tatt imot og behandlet tipsstrømmen som kom fra publikum via smarttelefoner. Dette kunne de kombinert med annen info som da bare fantes manuelt, som for eksempel en gul lapp med terroristens bilnummer og informasjon fra overvåkningskameraer, og dermed fått all info i samme datastrøm. 

– Dette er en form for sanntidsanalyse som politiet fremdeles ikke har muligheten til å gjøre, ifølge Sunde.


Anders Behring Breiviks bil er her fanget opp av et overvåkningskamera på Skøyen, der han er på vei til Utøya.

Innsyn i algoritmene

Å bruke algoritmene til å beregne risiko reiser en rekke metodiske og ikke minst etiske spørsmål. 


Robindra Prabhu har vært prosjektleder for Teknologirådets prosjekt Forutseende politi. Han er utdannet partikkelfysiker og har blant annet jobbet ved CERN.

For algoritmer er ikke nøytrale regnestykker. De kan justeres gjennom hele analyseprosessen, avhengig av faglige og politiske ønsker og mål.

For eksempel går det an å justere algoritmene slik at like mange kvinner og menn blir tatt for de kriminelle handlingene de begår, selv om menn begår flere kriminelle handlinger enn det kvinner gjør. 

Dette vil i så fall kunne gjøre det enklere for visse grupper, i dette tilfellet menn, å begå lovbrudd. Slike målrettede justeringer vil også innebære en risiko for at enkelte grupper blir stigmatisert, for eksempel folk som bor i belastede områder. 

Så hvordan unngår vi det?

– Vi kan ikke stole blindt på algoritmene, sier Robindra Prabhu. Ifølge Teknologirådets rapport bør det å etablere et uavhengig tilsyn og å offentliggjøre algoritmene, nettopp for å ivareta tilliten til politiet. 

Vil jage kriminelle over på nett?

– Vil ikke de nye verktøyene bare føre til at kriminaliteten flytter seg til andre steder? 

– Studier viser at dersom vi konsentrerer tiltakene, så gjør den ikke nødvendigvis det, rett og slett fordi betingelsene ikke ligger til rette andre steder heller. Det er ikke samme gevinst å hente, sier Prabhu. 

Han ser likevel for seg at kriminaliteten kan ta nye former og for eksempel flytte seg til en mer anonym tilværelse på nett. 

– Styrt av kommersielle selskaper

Heidi Mork Lomell leder Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo og har forsket mye på overvåkning.

Hun mener at forutseende politiarbeid bare er et nytt navn på noe politiet har drevet med i årevis, men som er drevet frem av kommersielle aktører som vil at politiet skal kjøpe programvaren deres.

Lomell mener denne reklamevideoen fra IBM illustrerer hennes poeng:

– Dette er en hype, sier Lomell. 

– Det nye er at man lover mer enn før – nemlig at kunnskapen om mønstre i kriminalitetsbildet skal gjøre at kriminaliteten kan forutsis, og at politiet dermed kan komme kriminaliteten i forkjøpet.

Kriminologen mener at metoden er begrenset fordi det ikke er mulig å forutsi nøyaktig hvor og når et lovbrudd vil bli begått, og at effekten trolig er mindre enn det de kommersielle selskapene hevder.


Kriminolog Heidi Mork Lomell mener metoden med forutseende politiarbeid er en hype.

– I tillegg er jeg skeptisk til hvilke tiltak politiet vil ta i bruk for å komme fremtidige lovbrudd i forkjøpet. Det er foreløpig for lite fokus på tiltakssiden, mulige kontraproduktive effekter, etiske problemstillinger og rettssikkerhetsutfordringer, sier Lomell.

– Må unngå hyllevare

Selskapene som nå selger verktøy for å forutsi kriminalitet, slik som PredPol, springer gjerne ut fra akademiske miljøer, men opererer etter hvert som kommersielle selgere av hyllevareteknologi. 

– Der det er gjort riktig er når forutseende politiarbeid foregår i tett samarbeid mellom politiet og universitetsmiljøer. Slik kan vi ta hensyn til lokale forhold og undersøke effekten gjennom uavhengig forskning. Det er dette vi ser for oss i et eventuelt norsk pilotprosjekt, sier Robindra Prabhu 

En politisk debatt

Nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Anders Werp (H), innser at debatten er på full fart inn i justissektoren og er i utgangspunktet positiv til at politiet tar i bruk forutseende metoder. 

– Den nye teknologien gir helt klart muligheter for mer effektivt politiarbeid, både på forebygging og etterforskning. Samtidig er det naivt å tro at vi unngår en diskusjon om personvern og rettssikkerhet, sier han. 

Derfor vil det ifølge Werp ikke settes i verk noen konkrete prosjekter eller forsøk før politikerne har gitt et tydelig klarsignal. 

Første anledning blir trolig neste høst når Sikkerhetsutvalget leverer sin innstilling. Eller tidligere dersom justisminister Anders Anundsen mener han har politisk ryggdekning for å sette i gang prosjekter før den tid.


I 2004 og 2005 tok Oslo-politiet bruk såkalt geografiske informasjonssystemer (GIS-verktøy). De la historiske kriminalitetsdata over flere år over på kart, og fikk dermed oversikt over hvilke områder som var spesielt utsatt for lommetyverier, bilinnbrudd og vold.

Referanse: 

Teknologirådet. Forutseende politi – Kan dataanalyser hjelpe politiet til å være på rett sted til rett tid, rapport 04/2015. 

Regjeringen, Rapport fra 22. juli-kommisjonen, NOU 2012:14

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Politiet står midt i en stor reformprosess og må tenke utenfor boksen i stedet for ukritisk bare å fortsette med tradisjonelle arbeidsmåter.
Inger Marie Sunde
professor ved Politihøgskolen
Vi kan ikke stole blindt på algoritmene.
Robindra Prabhu
prosjektleder i Teknologirådet
Det nye er at man lover mer enn før – nemlig at kunnskapen om mønstre i kriminalitetsbildet skal gjøre at kriminaliteten kan forutsis, og at politiet dermed kan komme kriminaliteten i forkjøpet.
Heidi Mork Lomell
Instiuttleder ved Institutt for kriminologi, Universitetet i Oslo

Stordata

Stordata er det norske ordet for «big data», som omhandler lagring og bearbeiding av store informasjonsmengder.

Det heter stordata fordi datamengdene er så store, inneholder så mye informasjon og er så ustrukturerte til at vi ikke kan bruke tradisjonelle teknikker for å hente ut informasjon.

Utvikling av teknologi og infrastruktur for datainnsamling, datakommunikasjon og datalagring har ført til en drastisk økning av tilgangen på stordata. 

Stordata kan blant annet brukes til å finne businesstrender, fastslå kvaliteten på forskning, forebygge sykdommer, sammenligne juridiske siteringer, bekjempe kriminalitet og holde et øye med trafikkforhold i sanntid.

Meteorologene var blant de første som tok i bruk slike datamengder. Ved hjelp av værobservasjoner over lang tid og datasimulering kan de studere hvordan mange forskjellige fysiske prosesser spiller sammen for å skape været.

Kilde: NRK Beta, Store norske leksikon, Wikipedia

Teknologirådets anbefalinger

Rapporten Forutseende politi - Kan dataanalyser hjelpe politiet til å være på rett sted til rett tid? ble lagt frem av Teknologirådet 6. oktober 2015. 

Slik beskrives metoden: «Forutseende politiarbeid betyr at politiet ved hjelp av dataverktøy analyserer gjentagende hendelser som innbrudd og biltyverier, og beregner risikoen for hvor og når de vil finne sted».

Teknologirådet anbefaler at norsk politi prøver ut såkalt stedsprediksjoner, i motsetning til personprediksjon. Stredsprediksjon rettes mot geografisk avgrensede områder og ikke mot enkeltindivider. 

Teknologirådet ser for seg et pilotprosjekt, for eksempel i tre byer eller tettsteder i Norge. Oslo er et selvsagt område. 

Målet er at forutseende politiarbeid blant annet skal gi ny kunnskap og styrke beslutningsgrunnlaget i det forebyggende kriminalitetsarbeidet. 

Det er opp til justiskomiteen på Stortinget og/eller justisdepartementet å følge opp rådene fra Teknologiutvalget.

 

Annonse

Annonse