I en studie publisert i Science Express denne uken, benyttet forskere funksjonell magnetisk resonnanstomografi (fMRI) for å skanne hjernene til folk som tok en rekke vanskelige valg.

Valgene handlet om hvordan de skulle fordele mat til barn på et barnehjem i Uganda. Eksperimentet foregikk ved at deltakerne benyttet seg av en animasjon på pc. 

Resultatet

Deltakerne i studien valgte med overveldende margin å bevare rettferdighet på bekostning av effektivitet.

- De var alle ganske lite tilbøyelige til å være urettferdige, som forsker Ming Hsu ved University of Illinois sier det  i et skriv fra universitetet.

Forskerne bak studien er altså hjemmhørende ved nevnte universitet, og California Institute of Technology, USA. De antyder at vurderinger vi gjør av rettferdighet, er forankret mer i følelser enn fornuften. 

Funnene deres støtter ellers andre studier som viser at folk flest har temmelig liten aksept for urettferdighet.

Tre områder i hjernen

Forskernes fMRI-skanning viser at forskjellige områder i hjernen aktiveres og behandler spørsmål om ineffektivitet og urettferdighet. 

Både hjerneområdene insula, putamen og caudate ble aktivert på forskjellige måter, og på ulike stadier i beslutningsprosessen, opplyser Hsu i et skriv fra universitetet.

Aktivering av insula varierte fra valg til valg, avhengig av hvor rettferdige mulighetene var. Aktivitet i putamen var tilsvarende avhengig av hvordan effektivitetsgraden endret seg.

Til forskjell fra disse to hjerneregionene, så det ut til at caudate forente både rettferdighet og effektivitet når beslutningen ble tatt.

Insula er kjent for å spille en nøkkelrolle i bevisstheten på kroppslige tilstander og følelser.

- Det at insula involveres, ser ut til å støtte oppfatningen om at følelser spiller en rolle i en persons holdning til urettferdighet, sier Hsu.

Tøft for deltakerne

- Moral er et tema som har bred interesse; hva det er som gjør oss moralske og hvordan vi velger det ene fremfor det andre i vanskelige situasjoner, sier Hsu.

Nettopp interessen for etiske og moralske dilemmaer gjorde at deltakerne i studien holdt ut, til tross for den mentale smerten det innebar å kjempe med vanskelige valg.

- Ganske mange kom ut og sa: ’dette er det verste eksperimentet jeg har vært med på noen sinne. Jeg vil aldri gjøre noe slikt igjen’, forteller Hsu i skrivet fra University of Illinois.

Referanse:

Ming Hsu, Cédric Anen, Steven R. Quartz. The Right and the Good: Distributive Justice and Neural Encoding of Equity and Efficiency. Publisert i Science Express, 8. mai 2008; 10.1126/science.1153651|