Forsvarsadvokat Samuel Leibowitz informerer fire av sine klienter i Scottsboro-saken etter at de er løslatt i 1937. (Foto: Associated Press/NTB Scanpix)
Forsvarsadvokat Samuel Leibowitz informerer fire av sine klienter i Scottsboro-saken etter at de er løslatt i 1937. (Foto: Associated Press/NTB Scanpix)

Jussens helter reddet liv gjennom upopulære avgjørelser: – Disse juridiske heltene bør frem i lyset, mener professor

En dommer i USA reddet livet til ni svarte unggutter, da folket forlangte dødsstraff. En tysk byråkrat reddet livet til tusenvis av jøder. Norske høyesterettsdommere forlot sine jobber i protest i 1940.

Publisert

Som regel går loven overens med våre moralske kompass om hva som er rett og galt, som at det er forbudt å utøve vold og drepe.

Men det kan oppstå situasjoner der det som føles galt, er påbudt eller det som føles rett, er forbudt ved lov.

Som i krig, når makthavere dreier samfunnet i en mer autoritær retning eller når hevnlysten i folket tar overhånd.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener det er viktig å få juridiske helter frem i lyset. (Foto: UiO)
Jussprofessor Hans Petter Graver mener det er viktig å få juridiske helter frem i lyset. (Foto: UiO)

Mot til ikke å være maktredskap

I slike situasjoner krever det mot å stå for det som er rett og rettferdig. Særlig om man som byråkrat eller dommer får alle kolleger mot seg eller risikerer å miste jobben.

Jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo har lenge forsket på dommere som må håndheve undertrykkende og autoritær lovgivning, i et prosjekt Judges under Stress, finansiert av Forskningsrådet.

Hovedinntrykket at de stort sett er lojale mot loven uansett.

– Det er nedslående at de fleste juristene havner som redskaper for makthaverne, sier Graver til forskning.no.

Men etter hvert som han har gravd dypere ned i stoffet, trer enkelte unntak frem.

– Det er disse som har mot til å stå opp for det de mener er rett, jeg vil bringe frem i lyset, sier han.

12 utvalgte helter

Jussprofessor Hans Petter Graver har gravd i europeisk og amerikansk juridisk historie, og funnet helter som har forsvart rettsstaten under press. De har tatt upopulære avgjørelser for å sikre innbyggernes rettssikkerhet.

De har opptrådt heltemodig i domstolene eller som jurister når samfunnet har gått i en mer autoritær retning, spesielt under de nazistiske og fascistiske regimene.

– Det er veldig viktig å løfte frem disse juridiske heltene som står opp for det som er rett og rettferdig, selv om ytre press og tilfeldig lovgivning går på tvers av dette, sier professor Hans Petter Graver.

Han har børstet støvet av tolv utvalgte jusshelter som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav. Disse presenterer han i en serie i tidsskriftet Juridika – en helt hver måned. Tanken er at presentasjonene skal samles i en bok når serien er ferdig.

Modig byråkrat reddet jøder ved et smart grep

– Helter kan også være saksbehandlere, understreker jussprofessoren.

En tysk byråkrat som var satt til å registrere jøder i Nederland, kan sies å være en jussens Oskar Schindler, forteller han.

– Helt ureglementert innførte han en klagemulighet, slik at han i saksbehandlingen kunne godta forfalskede klagegrunnlag. Dermed reddet han flere tusener av jøder fra utryddelsen.

Voldtektssak kostet dommer karrieren

Den første helten Graver trekker frem er dommeren i Scottsboro-saken i Alabama fra 1933. Dommer James Edwin Horton tok en upopulær avgjørelse i en gjengvoldtektssak, som kostet ham karrieren.

– Han fikk en plass i jusshistorien på grunn av saken som var sterkt politisk farget. Den kan også sies å være forløperen for borgerrettighetskampen, forteller Graver.

Opphevet dommer

Dommer Horton ga de tiltalte mulighet til å føre et forsvar mot anklagene mot seg. Han formante juryen om å holde seg til bevisene, og han opphevet en kjennelse som åpenbart stred mot de fakta som var lagt frem under rettssaken.

– Han mente at enhver har krav på en rettferdig rettergang uavhengig av hudfarge, og han levde opp til dette i praksis, fremhever Graver.

Horton fikk ikke fornyet jobben som dommer etter dette.

Dommer James E. Horton lener seg engasjert frem mot legen som vitner i rettssaken mot de ni guttene. Han hadde undersøkt kvinnene som hevdet at de var voldtatt, uten å finne medisinske tegn til overgrep. (Foto: AP-foto/NTB Scanpix)
Dommer James E. Horton lener seg engasjert frem mot legen som vitner i rettssaken mot de ni guttene. Han hadde undersøkt kvinnene som hevdet at de var voldtatt, uten å finne medisinske tegn til overgrep. (Foto: AP-foto/NTB Scanpix)

Anklaget for gruppevoldtekt

På denne tiden var utfallet en brutal død dersom en svart amerikaner i sørstatene ble beskyldt for seksuell omgang eller voldtekt av en hvit kvinne. Enten ble han lynsjet eller han ble dømt til døden.

– Tidlig på trettitallet sank den amerikanske økonomien som en stein, mens antall lynsjinger av svarte amerikanere i sørstatene steg.

På et godstog i 1931 brøt det ut krangel mellom svarte og hvite blindpassasjerer. De hvite som ble jaget av godstoget, klaget til den lokale sheriffen. Ni svarte gutter og unge menn mellom 13 og 21 år ble arrestert.

To hvite kvinner var også på toget. De anklaget de svarte mennene for massevoldtekt.

Ingen tegn til voldtekt

Men legene fant ingen tegn på voldtekt. Kvinnenes anklager var for at de selv skulle slippe anklager om ulovlig salg av seksuelle tjenester.

Ingen av byens advokater ville påta seg forsvareroppdraget i rettssaken. Sheriffen måtte tilkalle nasjonalgarden for å hindre lynsjing fra de tusen menneskene som raste utenfor. Alle de 12 jurymedlemmene var hvite.

De ni ble funnet skyldig og alle unntatt en trettenåring ble dømt til å dø i den elektriske stol. Sa satte dommer Horton, som selv var hvit, dommene til side.

Etter flere ankesaker, ble sakene mot de fire yngste droppet, og de fem tiltalte fikk lange fengelsstraffer. Men de slapp dødsstraff.

Omtalt i norske aviser

Saken ble et symbol på borgerskapets undertrykkelse av den fattige arbeiderklassen og overgrep mot den svarte befolkningen. Albert Einstein, Thomas Mann og H. G. Wells engasjerte seg på guttenes side. Presseomtalen var enorm.

Det var store demonstrasjoner utenfor amerikanske ambassader i mange land. Også norske aviser rapporterte om sakene.

Horton fikk ikke fornyet dommerstillingen, og trakk seg tilbake fra advokatpraksisen. Flere som støttet ham, mistet jobbene sine.

– Dommer Horton trosset sine kolleger og folkemeningen, og sto for det han mente var rett, sier Graver.

Jusshelter også i Norge

Men hva med Norge, har vi noen juridiske helter her?

– Særlig under den andre verdenskrig ble norske jurister satt på prøve. Dommere og forvaltningsjurister måtte velge mellom å følge instrukser de selv mente var gale, eller ta følgene av å ikke følge ordre, sier Graver.

Norske dommere måtte dømme etter Nasjonal Samlings unntakslover. De måtte til og med dømme mennesker til døden. Jurister var involvert i papirarbeidet med både å deportere jøder, nazifisere skoleverket og drive tyskvennlig og nazistisk pressesensur i årene 1940–45.

Men det fantes lyspunkter.

De norske høyesterettsdommerne nedla stillingene sine i 1940 i åpen protest mot invasjonen.

– Dermed gjorde de det klart for alle at det å gjøre motstand var helt legitimt, og det var et viktig signal, sier Graver.

Talte mot folket

– Men også etter krigen stod rettssikkerheten i fare. Jussprofessor Johannes (Johs.) Andenæs var blant de få som sa fra at det ikke fantes noe rettslig grunnlag for likvidasjoner av tidligere NS-sympatisører, og advarte mot faren det innebar for retten, sier Maria Astrup Hjort i en artikkel i Juridika.

Hun har i en årrekke undervist i etikk ved institutt for offentlig rett på Universitet i Oslo.

– Andenæs sa det som folk der og da ikke ville høre, men som på sikt reddet en rettsstat. Et demokrati måtte ikke gå i samme felle som nazistene hadde gjort, sier hun.

Førsteamanuensis Maria Astrup Hjort ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Førsteamanuensis Maria Astrup Hjort ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Kort vei mellom å være skurk og helt

Graver mener det er viktig å løfte frem juridiske helter for dagens jusstudenter.

– Vi utdanner folk som skal inn i posisjoner der de skal utøve makt. Da er det viktig å lære dem at det går an å stå opp for det man mener er etisk riktig, at man er et moralsk subjekt som kan handle rettferdig, sier professoren.

Det er dessverre kort vei mellom å være juridisk helt og juridisk skurk. I næringslivet blir revisorer og forretningsadvokater ofte den siste motstemme og selskapenes samvittighet. Konkursene til Enron og Arthur Anderson var pepret med jurister som bar ansvar.

– Desto viktigere er det at jurister taler når de kan, og ikke tier. Jurister burde være mer klar over hvor stor forskjell deres valg kan utgjøre på godt og vondt, sier Graver.

Tvangssterilisering

Vi vet aldri når situasjonen kan være slik at vi alle er avhengig av dem som står fast på sin samvittighet.

– Tenk for eksempel på tvangssteriliseringen av sigøynere som foregikk langt inn i etterkrigstiden. De fleste den gang tenkte ikke over at det var galt. Mange hadde sluppet mye lidelse om flere hadde foretatt en etisk refleksjon, sier Graver.

I nyere tid trekker han frem Geir Lippestad som en juridisk helt.

– Noen ganger vil jussens helter være de som er ubehagelige, eller som må gjøre ubehagelige ting på grunn av jobben sin. Da Lippestad og hans medadvokater tok oppdraget for Breivik, fungerte rettsstaten slik den skal, sier Graver.

– Alle har rett på et forsvar.