Det sier seniorrådgiver Wenche Tollefsen i Forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

- Sett utenfra kan det kanskje virke som om prosessen tar unødig lang tid, men slik er det ikke i dette tilfellet, påpeker hun.

Tollefsen er blant dem som utarbeider forskriftene til Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, som omfatter av Granskingsutvalget.

Hun synes ikke departementet kan kritiseres for manglende arbeidstempo på veien mot opprettelsen av dette utvalget 1. juli neste år.

Hvem og hvor mange?

Hvem som skal sitte i utvalget, og hvor stort det skal være, er foreløpig en godt bevart hemmelighet:

- Størrelsen vil bli fastsatt i forskriften, og arbeidet med å sette sammen utvalget kan derfor først påbegynnes når dette rammeverket er endelig fastsatt, sier Tollefsen.

Kunnskapsdepartementet sitter med den endelige beslutningsmyndigheten for hvem som skal få plass i Granskingsutvalget, men kommer til å be Norges forskningsråd om å komme med forslag.

- Det er sagt i proposisjonen at Forskningsrådet skal rådspørre andre om mulige kandidater, sier Tollefsen.

- Det er ganske enkelt svært viktig at de rette personene finner veien til dette utvalget, derfor bør man gå ganske bredt ut, fortsetter hun.

Utvalgsleder med dommererfaring

I den vedtatte loven står det formulert at utvalgslederen skal ha dommererfaring.

Tollefsen begrunner dette med erfaringen dommere har med å håndtere kompliserte saker, noe gransking av forskningsjuks utvilsomt kan sies å falle inn under.

- Konklusjonene utvalget kommer frem til, når det gransker mulig forskningsjuks, kan få store konsekvenser for den eller de det gjelder, sier Tollefsen.

- En dommer er vant til slike situasjoner, hvor man for eksempel må veie ulike typer informasjon opp mot hverandre, vurdere bevis og vitneutsagn og deretter konkludere. Da har man tenkt at en person med erfaring fra rettsvesenet vil være egnet, fortsetter hun.

Seniorrådgiveren understreker imidlertid at Granskingsutvalget ikke skal være en forskningsverdenens øverste domstol som utmåler straff.

- Utvalget skal behandle de alvorligste sakene, der det for eksempel er mistanke om juks eller fabrikkering av data, og finne ut om uredelighet har funnet sted. Utvalget skal ikke på noen måte aksjonere i saker der granskingen viser at juks har funnet sted. Det blir det opp til arbeidsgiver, og eventuelt andre instanser, å gjøre, sier Tollefsen.

Utenlandsk ekspertise?

Et viktig moment for departementet vil være å sikre at utvalget samlet besitter nødvendig forsknings- og forskningsetisk kompetanse, som det står formulert i den allerede vedtatte lovteksten.

Tollefsen utelukker ikke at dette kan føre til representasjon av fagpersoner fra de nordiske landene - eller andre deler av verden - i utvalget.

- Det vil antakelig være en fordel for utvalget å ha medlemmer fra utlandet, ikke bare på grunn av deres ekspertise, men også av hensyn til utvalgets uavhengighet og habilitet. Derfor er ikke slik representasjon usannsynlig, sier Tollefsen.

Les mer:

Her finner du Kunnskapsdepartementet.