Jakob Elster er del av Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo. Han er stipendiat ved det nyopprettede instituttet med det enkle navnet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK).

Hans doktorgradsavhandling i filosofi, som i skrivende stund er under arbeid, handler om moralsk motivasjon. Så hva er det for noe?

Moralsk motivasjon er for Elster noe annet enn å handle ut fra egennytte. I stedet handler man ut fra tanken på hva moralen krever av oss, eller av andre moralsk relevante hensyn. Selv om moralsk motivasjon kan føre til resultater de færreste av oss vil like å kalle moralske.

Religion og gener

- Hvilken rolle har religionene spilt i bioteknologidebatten?

- Det er ikke noe enkelt spørsmål å svare på, for man kan egentlig ikke snakke om “bioteknologidebatten” i entall. Det er snarere snakk om flere bioteknologidebatter. Avhengig av hvilke miljøer debatten foregår i, er de religiøse stemmene mer eller mindre viktige i diskusjonen, understreker Elster.

- Det er et problem at disse bioteknologidebattene i stor grad foregår ved siden av hverandre, uten at folk snakker sammen på tvers av miljøer og faggrenser.

Elster mener det også er viktig å stille spørsmål med hva man mener med “religiøse argumenter”. Som eksempel bruker han de velkjente argumentene om “å tukle med skaperverket” eller “å leke Gud”.

Leke Gud?

- Men dette er argumenter som mange kristne vil ta avstand fra. På den annen side brukes uttrykk om Gud og skaperverket ofte også av ikke-religiøse, sier Elster.

Han påpeker at ikke-religiøse som bruker et slikt språk nok gjør det for å uttrykke en følelse av uro overfor hva bioteknologien kan få av konsekvenser. Det betyr ikke at de egentlig er religiøse.

- Samtidig er det ikke til å komme bort fra at mye av vår etiske tradisjon og vårt begrepsapparat springer ut fra en kristen tradisjon. Så selv om man tilsynelatende argumenterer fra et sekulært standpunkt, er debatten gjennomsyret av religiøs tradisjon.

Når det står i bioteknologilovens formålsparagraf at den tar utgangspunkt i “etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv”, så inkluderer dette normer som stammer fra en religiøs tradisjon.

- Du arbeider med moralsk motivasjon. Jeg forstår det slik at du med “moralsk” også mener folk som ofrer seg selv i selvmordsaksjoner, et fenomen som neppe vil ses av så mange andre som moralsk. Er ikke det å være moralsk det samme som å være snill?

- Jo, man kan godt si at å være moralsk god er det samme som å være snill. Og jeg vil for all del ikke si at en selvmordsaksjon er en moralsk god handling.

- Men det er viktig å skille mellom hvordan vi bruker ordene når vi beskriver eller forklarer en handling, og hvordan vi bruker ordene når vi bedømmer en handling.

- Når jeg ser på ulike motiver som kan forklare selvmordsbomberes handling, bruker jeg ikke uttrykket “moralsk motivasjon” for å si at selvmordsbomberens handler ut fra en motivasjon som jeg mener er god, understreker Elster.

- Jeg er ute etter hvordan motivet hans kan forstås, og da kaller jeg det moralsk motivasjon når selvmordsbomberen handler for å gjøre det han selv mener er hans moralske plikt. Samtidig kan jeg, fra et bedømmende standpunkt, si at han tar feil når han tror at det er hans plikt.

Moralsk argumentasjon

En viktig innsikt er å forstå at moralske motiver kan føre til umoralske handlinger. Dette kan fort vise seg å være et vesentlig poeng i debatten om genteknologi, siden alle parter argumenterer moralsk.

- Hvilke andre moralske motivatorer enn religion finnes det?

- Man kan bli motivert av tanken på at noe er ens plikt, eller det riktige å gjøre. Ofte blir man direkte motivert av moralsk relevante sider ved en situasjon. Hvis man hopper ut i iskaldt vann, med fare for eget liv, for å redde et druknende barn, er det ikke nødvendigvis fordi man mener at det er ens plikt å redde druknende barn. Man handler rett og slett fordi et barn er i ferd med å drukne, og det er forferdelig.

- Det er ikke tanken på hva moralen krever som motiverer, men sider ved situasjonen man befinner seg i.

Selv om eksempelet med det druknende barnet kanskje kan virke litt melodramatisk, så er det nettopp slike ting debatten ofte handler om. For eksempel var det den dødssyke smågutten Mehmet som fikk SV til å snu i bioteknologipolitikken.

Irreligiøs umoral?

- Jeg føler det noen ganger som om at de religiøse stemmene i genteknologidebatten sier at bare religiøse mennesker kan tenke moralsk rundt dette feltet. Er dette et inntrykk du deler?

- Nei, jeg deler egentlig ikke dette inntrykket. Mange kristne, for å ta den religionen jeg kjenner best, sier klart og tydelig at de ikke har noen unik tilgang på den moralske sannhet, og at de uten problemer kan diskutere genteknologiske spørsmål med personer som ikke kaller seg religiøse.

- Er religionene sterkere moralske motivatorer enn andre faktorer?

- Ikke nødvendigvis. Det finnes svært moralske ateister. Men det betyr ikke at det ikke er situasjoner der religiøse faktorer er det som gjør forskjell for at en person skal bli tilstrekkelig motivert, sier Elster.