Barn av kvinner som spiser mer enn 250 gram mager eller halvfet fisk i uka i svangerskapet, har høyere risiko for å få barneleddgikt, ifølge en ny studie.
Vilde Øverlien Dåstøl, doktorgradsstudent ved seksjon for revmatologi Oslo universitetssykehus, er hovedforfatter av studien.
– Vi lurte på om inntak av fisk og sjømat under svangerskapet kunne påvirke risikoen for at barnet utvikler leddgikt, forteller Dåstøl.
Også for andre autoimmune sykdommer ser forskerne en økt risiko i nord, sammenliknet med sør i landet.
Vilde Øverlien Dåstøl mener at de ikke kan komme med noen anbefalinger for fiskeinntak hos gravide basert på sin studie.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Risikoen øker med fiskespising
Årsaken til mistankene om at fiskespising og barneleddgikt kan henge sammen, er en svensk studie fra 2019.
Der fant forskerne økt risiko for barneleddgikt hvis mor spiste fisk mer enn én gang i uken. Det gjaldt også hvis barnet spiste fisk mer enn én gang i uken det første leveåret.
De norske forskerne finner også denne sammenhengen. Men ikke like tydelig som i den svenske studien.
– Vi finner en noe økt risiko for barneleddgikt der mor hadde et høyt inntak av mager eller halvfet fisk under svangerskapet. Vi kaller det et høyt inntak om hun har spist over 250 gram i uka, sier Dåstøl.
Sammenhengen viser seg hos begge kjønn, men er sterkest for gutter, ifølge forskergruppen ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Hva er barneleddgikt?
Barneleddgikt, eller juvenil idiopatisk artritt (JIA), er en kronisk, inflammatorisk revmatisk sykdom som rammer leddene hos barn og unge under 16 år.
Dette er en autoimmun sykdom. Det betyr at immunsystemet angriper kroppens egne ledd.
Sykdommen kan variere i alvorlighetsgrad. Den kan for eksempel gi leddsmerter og hevelse, stivhet om morgenen og trøtthet og redusert energi.
Årsaken til sykdommen er fortsatt ukjent, men det antas å være en kombinasjon av genetisk risiko og miljøfaktorer.
Barneleddgikt rammer flest jenter. 60 til 70 prosent av dem som får sykdommen, er jenter. Forskerne mener at det ikke er nok kunnskap om årsaken til kjønnsforskjellene.
Vanskelig å sammenlikne
Den svenske studien spesifiserer ikke hvor mye fisk kvinnene har spist, noe som gjør sammenlikningene mellom de to studiene vanskelig.
Svenskene skiller heller ikke mellom hvor fet fisken er.
De norske forskerne ser derimot på fet fisk, mager og halvfet fisk, samt skalldyr. De finner ikke en sammenheng mellom inntak av fet fisk under svangerskapet og barneleddgikt.
Når det gjelder skalldyr, finner de bare sammenhengen hos gutter.
Både gener og miljø
Barneleddgikt skyldes til en viss grad gener.
Annonse
Men gener forklarer ikke alt. Også miljøfaktorer må spille inn, mener forskerne.
Studien fra Norge har tatt utgangspunkt i den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Herfra har forskerne også genetiske data fra begge foreldrene og fra barna.
I den svenske studien hadde ikke forskerne informasjon om gener.
– Når vi nå kan se på samspillet mellom genetisk risiko og miljøfaktorer ved barneleddgikt, er det en klar styrke. Dette har aldri vært gjort før, sier Dåstøl.
Forskerne ser faktisk at de barna som har sterkest risiko for barneleddgikt, er de som har fiskespisende mødre med lav genetisk risiko.
Dette styrker mistanken om at det kan være noe i miljøet som trigger sykdommen.
De svenske forskerne fant ut at barna med leddgikt hadde mer kvikksølv og andre tungmetaller i blodet.
– Man tenker ofte at fet fisk har en del miljøgifter, men det har også mager fisk. Kvikksølv er den viktigste miljøgiften i denne fisken, sier Dåstøl.
Forskerne ønsker derfor å undersøke dette nærmere og har fått pengestøtte fra Norsk Revmatikerforbund.
– Da MoBa-studien foregikk, ble det tatt blodprøver av mødrene i svangerskapet. Nå skal vi gå tilbake og analysere dem for å se om mødrene til de som utviklet barneleddgikt, faktisk hadde økte nivåer av tungmetaller i blodet. Da vil vi komme nærmere et svar på disse spørsmålene, sier Dåstøl.
Ifølge en studie fra 2024 kan det å bli utsatt for miljøgifter i mors liv, øke risikoen for immunsykdommer, slik som barneleddgikt.
Annonse
Kan det være noe annet?
Dåstøl og kollegene mener at de, ut fra sin studie, ikke kan si noe om hvor mye fisk gravide bør spise.
– Vår studie er en observasjonsstudie. Vi kan ikke si noe om årsak og virkning. Det kan være andre ting disse kvinnene har til felles som ligger bak sammenhengen, som vi ikke klarer å måle, sier Dåstøl.
Funnet må bekreftes av flere studier før de kan slå fast om det virkelig er fisk som gir denne sammenhengen. Det mener Helga Sanner, professor ved revmatologisk avdeling ved OUS. Hun er hovedveileder og medforfatter på studien.
– Et interessant funn
– At mødres kosthold under graviditeten kan påvirke risikoen for leddgikt hos barnet, er et interessant funn.
Det skriver Erik Kristoffer Arnesen, rådgiver i Helsedirektoratet, i en epost til forskning.no.
– Det er viktig at det forskes på sammenhengen mellom hva mor gjør under graviditet og helseutfall hos barn, og at forskningen følges opp for å se om andre studier vil vise det samme.
– Enkeltstudier endrer ikke råd og anbefalinger, fordi de gjerne spriker i ulike retninger. Når man har nok forskning over tid som viser det samme, kan de danne grunnlag for nye råd, skriver han.
Barneleddgikt er svært sjeldent
Det er også viktig å huske på at barneleddgikt er en svært sjelden tilstand, mener Arnesen i Helsedirektoratet.
– I studien det vises til, var det 0,3 prosent av barna som utviklet det. Selv om det var noe høyere odds ved høyt inntak av fisk i denne studien, var antallet barn som utviklet det, fortsatt svært lavt. Med andre ord er det ifølge denne studien fortsatt veldig lite sannsynlig at barnet får barneleddgikt fordi mor har spist mye fisk i svangerskapet.
Annonse
Det er godt dokumentert at å spise fisk har gunstige helseeffekter. Hvit, mager fisk er særlig en viktig kilde til jod, noe mange gravide i Norge får i seg for lite av, skriver Arnesen.
– Derfor er det anbefalt at kvinner – også gravide – spiser 300 til 450 gram fisk i uken for å sikre inntak av viktige næringsstoffer både for seg selv og for fosteret.
Ifølge studien er det flere kvinner i Nord-Norge enn i Sør-Norge som har et høyt fiskeinntak. Det gjaldt årene 2002 til 2008.
Sushien kan ha endret bildet
Dette kan ha endret seg nå.
Faktisk spiste folk i Nord-Norge minst fisk i hele landet noen år senere, ifølge en undersøkelse fra 2021 fra Norges sjømatråd.
Kun 47 prosent spiste fisk eller annen sjømat minst to ganger i uken.
Østlendingene tronet på toppen med 58 prosent.
Undersøkelsen viser at sushi er med på å dra opp fiskespisingen på Østlandet.
Barneleddgikt er et område det ikke er forsket nok på, mener Joachim Sagen. Han er fagsjef for forskning i Norsk Revmatikerforbund.
– Den store gåten som fortsatt står uløst, er hva det er som gjør at noen får barneleddgikt. I denne sammenhengen kan denne studien bidra til å løse litt av puslespillet. Den er derfor svært kjærkommen.
Sagen mener at fisk fortsatt bør være en del av et sunt og variert kosthold. Men funnene kan tyde på at man kanskje bør være mer bevisst på hvor fisken kommer fra og hva den inneholder, mener han.
Annonse
– Dette er sannsynligvis bare er en liten del av forklaringen. Men dette er spennende funn som kan motivere til videre forskning. Og dersom forskningen kan bidra til å gjøre livet lettere for denne gruppen av pasienter, vil den også ha stor betydning.
Kilde:
Vilde Øverlien Dåstøl m.fl: Maternal seafood intake, dietary contaminant exposure, and risk of juvenile idiopathic arthritis: exploring gene-environment interactions, Frontiers in Immunology, januar 2025
