Nevrokirurg Ane Konglund, en av forskerne bak den nye studien, i ferd med å legge inn elektrode for dyp hjernestimulering. (Foto: Espen Dietrichs)
Kan dyp hjernestimulering med strøm hjelpe mot epilepsi?
Noen pasienter har liten nytte av medisiner mot epilepsi. Derfor har mange høye forhåpninger til behandling med svak strøm i hjernen. Men en ny, norsk studie kommer ikke med så oppmuntrende resultater.
Rundt 0,7 prosent av befolkningen har aktiv epilepsi. Det tilsvarer omtrent 31 000 voksne og 5000 barn i i Norge. Epilepsi er et stort problem sosialt, menneskelig og medisinsk.
Noen epileptikere får ikke god nok kontroll på de epileptiske anfallene med medisiner. Andre får alvorlige bivirkninger av medisiner. Epilepsi som er vanskelig å behandle med medisiner, svekker livskvaliteten dramatisk.
Disse pasientene har risiko for å få kroppsskader under anfallene. De har økt risiko for svekkelse av kognitive funksjoner og for å dø for tidlig.
Nye former for behandling er etterspurt
Bare en liten andel av disse pasientene kan kureres ved hjerneoperasjoner, der det området i hjernen som forårsaker epilepsien blir fjernet. Nye behandlingsmetoder er derfor sterkt etterspurt i denne pasientgruppen.
Nylig er en slik metode undersøkt i en studie fra Oslo universitetssykehus (OUS), under ledelse av overlege Helle Herrman.
Epilepsi er en samlebetegnelse på sykdommer og skader i hjernen som gir sjeldne eller hyppige anfall av funsjonsforstyrrelser, ifølge Store medisinske leksikon. Dette skyldes unormale og ukontrollerte elektriske utladninger i hjernen.
Dyp hjernestimulering
Behandling med dyp hjernestimulering (DBS) er en av de mest lovende behandlingene de siste tiårene. Den går ut på at lavspent elektrisk strøm som skal moderere aktiviteten i bestemte områder i hjernen.
Metoden er ansett som en effektiv og sikker behandling for mange lidelser, som Parkinsons sykdom og skjelving. De siste årene har dyp hjernestimulering også vært forsøkt mot epilepsi.
Pasienten får to elektroder - en på hver side av hodet - implantert i et område i hjernen som er med på å spre de epileptiske anfallene. Elektrodene får strøm fra en pacemaker som ligger under huden på brystet. Signalene fra elektrodene modererer den elektriske aktiviteten i en liten samling hjerneceller som kalles ANT, en forkortelse for anterior thalamic nucleus.
Teorien er at dyp hjernestimulering skal reduserer epileptiske anfall, og gjøre dem mindre alvorlige.
Men lite forskning har vært gjort på hvor godt det egentlig virker.
Utenlandsk studie viste gode resultater
Den eneste solide studien så langt kom fra Nord-Amerika. Den viste at deltakerne fikk redusert antall anfall med 29 prosent etter tre måneder, sammenlignet med kontrollgruppen.
De deltakerne i denne såkalte SANTE-studien som fikk strøm, var tilfeldig utvalgt. Og verken de eller legene visste hvem som fikk strøm og ikke.
Forskerne fulgte med på hvordan det gikk med pasientene videre etter at selve den kontrollerte vitenskapelige undersøkelsen var ferdig. Etter fem år var antallet anfall redusert med 69 prosent målt i forhold til før studien startet.
Forskerne ved Oslo universitetssykehus har nå gjentatt studien, med lengre observasjonstid enn de tre månedene i den opprinnelige SANTE-studien.
Målet var å se om de kunne oppnå samme reduksjon i anfall over lengre tid, samt å registrere mulige bivirkninger.
Alle deltakerne hadde blitt vurdert for en mulig operasjon mot epilepsi, men var av forskjellige årsaker ikke aktuelle. De skrev dagbok i tre måneder før operasjonen, hvor de noterte når de fikk anfall og hvor alvorlige de var.
Alle de 18 deltakere ble operert i hjernen, men bare åtte av dem ble tilfeldig valgt ut til å få aktiv stimulering fra første dag. Resten fungerte som kontrollgruppe.
Studien ble ledet av overlege Helle Herrman, og gjort i samarbeid mellom Nevrologisk avdeling, Nevrokirurgisk avdeling og Spesialsykehuset for epilepsi.
Alle fikk aktivert strøm etterhvert
Studien foregikk i 12 måneder. De første seks månedene var dobbelt blindet – som vil si at verken legene eller pasientene visste om de fikk aktiv behandling. Medisinsk personell uten tilknytning til studien aktiverte strømmen til de pasientene som ble plukket ut.
- Alle deltakerne ble grundig informert om at alle skulle få aktiv stimulering etter en viss periode, sier en av forfatterne, nevrolog og professor Espen Dietrichs ved OUS til forskning.no.
Etter seks måneder ble også kontrollgruppen stimulert med lav strømstyrke, på 5 volt.
Pasientene ble fulgt opp etter både tre, seks, ni og 12 måneder.
Meningen var at i alt 40 pasienter skulle delta i studien. Men etter halvgått tid med 18 deltakere, valgte forskerne å droppe å ta inn flere deltakere.
Selv om ingen av deltakerne opplevde alvorlige bivirkninger av behandlingen, ble studien dermed mindre omfattende enn planlagt.
Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene etter de første seks månedene.
- Vi oppnådde ikke så gode resultater med denne studien som vi forventet oss. Vi fikk ingen betydelige bedringseffekter av behandlingen, og hos noen av pasientene så vi en mulig forverring, forklarer Dietrichs.
Noen pasienter uten stimulering ble også bedre, noe som kan være en placebo-effekt. Men det kan også ha andre årsaker, som naturlig variasjon i sykdomsaktivitet, forklarer han.
Noen av pasientene som hadde fått strømbehandling, fikk flere epileptiske anfall enn før studien startet. Det viste den foreløpige analysen etter et halvt år.
Svak nedgang i antall anfall
Antall anfall per måned utgjorde 77 prosent av frekvensen før starten av studien.
- Vi oppnådde ikke et så bra resultat som vi hadde håpet på, og det var derfor vi stoppet studien etter 18 pasienter, sier nevrolog og professor ved OUS, Espen Dietrichs.
Begge gruppene hadde en nedgang på 20 prosent etter seks måneders stimulering. Det var ingen betydelig forskjell mellom de to gruppene etter et år.
Deltakerne fikk altså ingen økt effekt over tid, blant dem som fikk strøm i 12 måneder.
Store forskjeller
Annonse
Fire pasienter hadde en halvering av alle anfall, og fem pasienter hadde en halvering av lokale anfall etter seks måneders behandling.
- Vår studie støtter resultatene fra tidligere studier om at dyp hjernestimulering er en sikker behandlingsform, med effekt hos pasienter med alvorlig epilepsi som medisiner ikke hjelper mot, sier Dietrichs.
- Men resultatene er ikke så oppmuntrende som tidligere studier har vist, tilføyer han.
Mer alvorlig epilepsi?
En mulig grunn til at resultatet var dårligere enn i SANTE-studien, kan være at de norske pasientene hadde mer alvorlig epilepsi.
En annen forklaring på det dårlige resultatet i forhold til andre studier, kan være at mange av de andre, tidligere studiene ikke har vært blindede studier.
- Styrken med dobbelt blindede studier er at verken pasienten eller behandleren vet hvem som behandles og hvem som er kontrollgruppe, sier professoren.
Når behandlerne vet hvilke pasienter som får aktiv behandling, kan det for eksempel påvirke placeboeffekten, sier han.
Slik var deltakerne
Deltakerne hadde epilepsi av den mest alvorlige typen. I gjennomsnitt hadde de 53 anfall per måned, og var mellom 18 og 70 år.
Ti av de 18 var uføretrygdede, mens to var i arbeid. Ti levde i stabile forhold, mens åtte levde alene.
De ble operert mellom april i 2010 og mars i 2015.
Referanse:
Annonse
H. Herrman m f: Anterior thalamic deep brain stimulation in refractory epilepsy: A randomised, double-blinded study. Sammendrag. Acta Neurologica Scandinavia, mars 2019. doi: 10.1111/ane.13047.
