I et eldre hus i Nørresundby bor en liten familie som hver uke opplever uhyggelige ting: lyden av trinn opp den tomme trappen, en dør som åpner seg til et rom hvor familiens hund nekter å gå inn. Hunden står i stedet i gangen og knurrer så snart døren åpnes.

En natt har familien en gjest i rommet for første gang. Det blir også den siste: Gjesten blir overfalt og opplever at noen prøver å kvele henne – selv om rommet er tomt.

Neste morgen har et bilde er havnet på gulvet. Da familien vil henge det tilbake på kroken, finner de ut at det bare kan henge opp-ned. Bildet er snudd 180 grader inne i rammen.

Familien forteller ingen om opplevelsene, men flytter ut av huset. Da de et halvt år senere kommer tilbake til området for å hente etterlatte vinterdekk, forteller naboen at de nye eierne er klin kokos. «De tror huset er hjemsøkt. De hører lyder i trappen, og barna vil ikke sove i rommet i andre etasje.»

Beretningen er gjengitt i boken Between Magic and Rationality – On the Limits of Reason in the Modern World, skrevet av danske forskere.

Oppleves av mange

Historien om huset i Nørresundby står slett ikke alene.

I arbeidet med å kartlegge danskenes opplevelser av spøkelser har antropolog Kirsten Marie Raahauge etter hvert hørt så mange historier, fortalt av så mange forskjellige mennesker, at historiene nærmest må betegnes som normale.

• Les også: Så spøkelser, hadde trolig epilepsi

– Jeg anslår, selv om det er nokså uvitenskapelig, at hver femte danske har opplevd «spøkelser», forteller Kirsten Marie Raahauge, antropolog og førsteamanuensis ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering (KADK).

Også vitenskapsfolk opplever spøkelser

Siden 2007 har Raahauge intervjuet over 100 dansker og snakket med mange flere som forteller om uforklarlige hendelser:

Plutselig lukter det alkohol i et tomt rom, følelsen av et kyss eller sittemerker i madrassen, samtaler med folk som for lengst er døde.

• Les også: Usikkerhet gir overtro

Antropologens forskning viser at alle mennesker kan oppleve spøkelser, gjenferd, hjemsøkelser eller andre ubehageligheter. Det skjer for høy, lav, rik, fattig, på landet og i byen, hos single og i familier, på slott og i hus og leiligheter.

I enkle, gammeldags boliger og i mer moderne hjem med datamaskiner, iPad, smarttelefoner og CD-spillere, som også blir påvirket.

Ja, man kan faktisk oppleve kontakt med noe overnaturlig ved å ta en telefon.

Underlig telefonsamtale

Et eksempel gjelder en kvinne i 20-årene, som bor i en leilighet i en eldre bygning i sentrum av København.

En dag ringer kvinnen til et vinduspusserfirma, og i løpet av en samtale på 5–10 minutter gjør hun en avtale med en mann for å få pusset vinduene dagen etter. Ingen dukker opp, og da kvinnen ringer tilbake for å purre, er beskjeden at firmaet aldri har registrert samtalen.

Da en vinduspusser noen dager senere ankommer etter en ny avtale, snakker kvinnen med ham om sin mystiske telefonsamtale.

Vinduspusseren gjenkjenner:

• beskrivelsen av stemmen i røret
• ordvalget («slottsvinduer er så vakre når de nettopp har blitt pusset», «jeg tar alltid med den lille aluminiumsstigen»),
• mannens egne presentasjon av firmaet – «Her er det ABC-standard Vinduespudsning» (navn endret av hensyn til firmaet, red.) – en betegnelse som ikke blir brukt av firmaet mer.

Alt passer perfekt på grunnleggeren av firmaet. Han døde fire år tidligere.

Det hele blir bare mer underlig av at telefonselskapet heller ikke har registrert samtalen.

– Ingen har registrert samtalen, men jeg HAR hatt den, sier kvinnen i forskernes bok.

Folk tviler på sine egne sanser

Sitatet er et eksempel på noe mange mennesker gir uttrykk for i Kirsten Marie Raahauges forskningsprosjekt: Opplevelsene er veldig levende i folks erindring.

Men selv om flere kan ha opplevd det samme, er det umulig å bekrefte noen av opplevelsene objektivt. Samtidig er det et fellestrekk at de ikke passer inn i folks faste tro på hvordan verden fungerer.

• Les også: Gravlagt som vampyrer

– Folk begynner å tvile på sine egne sanser (…) Den intense, ikke-forståelige opplevelse får ikke folk til å endre verdensbildet. Det blir et minne som nager dem. De husker det tydelig, men det er vanskelig å sette inn i en sammenheng, skriver Raahauge i boken.

Må snakke om «spøkelsene»

Tvilen blir noen ganger bare større når folk forteller om historien.

Kvinnen i leiligheten møtte ingen forståelse, men fikk høre av vennene sine at det var en morsom historie, en vill fantasi, og at de ikke visste at hun var opptatt av det okkulte. Det frustrerte henne:

– Jeg trengte hjelp til å finne ut hvordan jeg skulle forholde meg til den historien, og jeg trengte å snakke med andre om det. Jeg ble veldig skuffet over folk som dømte meg og mente at det var en historie jeg hadde funnet på. Hvordan skulle jeg ha gjort det, og hvorfor? forteller kvinnen.

De som har slike opplevelser, og forskere som analyserer dem, mangler jordnære ord for hva de egentlig har sett, hørt eller luktet.

Hva skal man kalle det?

De aller fleste forskeren har snakket med, vil ikke si eller tro at de har opplevd et spøkelse. De strever med å prøve å forstå opplevelsen, og begrepet «spøkelse» gir et snev av underholdning de ikke deler.

– Det er ikke mange som mener at «spøkelse» eller «hjemsøkelse» er en fornuftig forklaring på opplevelsene, men de bruker kategoriene likevel.

– I intervjuene ble begrepet som regel kritisert og diskutert, før det ble brukt likevel og i mangel av noe bedre; derfor ville det være fint med et nytt begrep som beskriver hva folk opplever, forteller Raahauge.

Et vilt romt?

Raahauge forteller om et forslag fra en annen deltaker i prosjektet. Personen beskriver at opplevelsene finner sted i et «vilt rom».

Spørsmålet er om det virkelig er det beste begrepet.

Hvis du har et annet forslag som kan hjelpe forskeren videre, er du velkommen til å skrive det i kommentarfeltet under denne artikkelen.

Du kan også lese mye mer om Kirsten Marie Raahauges prosjekt og få flere uhyggelige historier i artikkelen Spøgelser hjemsøger fladskærmen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.