Synapsene i hjernen kan endres hele tiden, de er dynamiske. De blir mer effektive ved trening og læring. - Derfor er opptrening etter hjerneslag avgjørende for å gjenvinne førlighet, sa hjerneforsker Espen Dietrichs på et foredrag i regi av LHL. (Foto: Christopher Olssøn/LHL)

Slik blir hjernen mer robust av lesing og trening

Trening og lesing gir synlige endringer i hjernen, viser forskning på nonnehjerner og rotter i luksusbur. Hjernen danner nye hjerneceller og nervebaner. – Det gir håp etter hjerneslag, sier hjerneprofessor.

Hjernen er fleksibel

Vi blir født med 130 000 000 000 hjerneceller. Hver av disse cellene har 20 000 synapser.

Dette slår ut hvilken som helst av verdens største datamaskiner.

Fra første levedag mister vi hjerneceller hele tiden, uten at vi fungerer dårligere for hvert minutt av den grunn. Hjernecellene er ikke fysisk forbundet med hverandre, men kommuniserer via synapser, kontaktpunkter.

Synapsene kan endres hele tiden. De er dynamiske. Synapsene blir mer effektive ved trening og læring.

Vi blir også født med masse nervefibre, som mottar for eksempel sanseinntrykk. Nervefibrene blir flere, og får flere forgreninger det første året. Men så trekker hjernen tilbake alle de nervefibrene den ikke har bruk for.

Kjemiske signalstoffer kalt transmittere, fører signalene fra enden av nervefibrene til andre hjerneceller. Noen er også bremsestoffer som hindrer overføringer. Vi har stimulerende og bremsende transmittere i samme synapse.

Det kan også bli mer eller mindre av disse signalstoffene avhengig av hva vi gjør mye eller lite av.

Kilde: Hjerneforsker EspenDietrichs, UiO. 

Hjernen kan overta funksjoner som skadde deler av hjernen hadde før. Den kan danne nye nervebaner og til og med få nye hjerneceller. Dette i motsetning til hva forskerne trodde før.

– Hjernen er som kroppen, jo mer vi trener, jo bedre fungerer den, sa professor i nevrologi, hjerneforsker og forfatter Espen Dietrichs i et foredrag om hvor fleksibel hjernen er, på et kveldsarrangement som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og LHL Hjerneslag arrangerte på den fjerde nasjonale konferansen om hjertet og hjernen i Oslo forrige uke.

Til daglig er Dietrichs forsker ved Universitetet i Oslo.  

Hjernen er forbløffende tilpasningsdyktig. Det viser en rekke eksempler fra forskningen, som Dietrichs viste til.

Selv om hjerneceller ikke kan dele seg, i motsetning til andre celler, kan de utvikles på andre måter.

Mister tusenvis av hjerneceller hver dag

Vi er født med 130 milliarder hjerneceller, og det er dessverre sant at vi mister tusenvis hver dag.

Vi mister hjerneceller allerede det første leveåret. Antallet nervefibre vil også reduseres etter spedbarnsalderen, mens hjernen utvikler seg.

Hjernen tar vare på de nervefibrene som er i bruk. Resten forsvinner i ryddeprosesser.

– Det er slik hjernen formes, forklarer Dietrichs.

Espen Dietrichs vant Brageprisen for sin bok Vår fantastiske hjerne, sammen med medforfatter Leif Gjerstad.
(Foto: B. Ohnstad/Gyldendal Forlag)

Derfor blir skjelende barn blinde på ett øye

At nervefibre forsvinner hvis vi ikke bruker dem, viser hvor viktig det er å stimulere hjernen.

– Dette har vi anvendt i klinisk medisin lenge før vi skjønte akkurat hva som skjer, sa Dietrichs.

Han illustrerte dette med hva som skjer med barn som skjeler.

De som skjeler, ser dobbelt. Fordi det er så ubehagelig å se dobbelt, vil hjernen prøve å undertrykke synsinntrykkene fra det ene øyet for å kunne danne et presist bilde.

– Nervefibrene i sansefeltet i bakre del av hjernen blir da borte på den ene siden, fordi hjernen undertrykker signalene. Da kan barnet bli helt blind på det ene øyet, forklarer professoren.

Hvis man derimot dekker til det ene øyet med en lapp og bytter på, slik at begge øyne tildekkes vekselsvis i et til to år, vil vi unngå dette. Synet blir beholdt på begge øynene.

Fingerøvelser

I foredraget sitt viste Dietrichs hva som skjer hvis man gjør fingerøvelser der tommelen møter vekselvis lillefinger, ringfinger, langfinger og pekefinger.

– Hvis man gjør dette mye over lengre tid, ser vi synlige endringer i det hjerneområdet som styrer fingerledd-bevegelser. Nervebanene blir tettere og mer omfangsrike, sa han.

Funksjoner i områder som rammes av hjerneslag ved at blodtilførselen blir borte, kan også overtas av andre områder i hjernen.

Beleste nonner levde lenger

En kjent nonnestudie ga et forbløffende tilskudd til hjerneforskningen. Nonner fra et kloster donerte hjernene sine til forskning etter døden. Forskerne delte nonnene inn i to grupper etter hobbyer. For øvrig var levevanene deres like.

Den ene gruppen nonner leste mye, og var stadig interessert i å lære nye ting. Den andre nonnegjengen likte ikke å tilegne seg ny kunnskap.

De leseglade nonnene levde litt lenger enn de andre nonnene. Da nonnene døde og hjernene ble undersøkt, fant forskerne synlige forskjeller på hjernene til nonnene, avhengig av om de var flittige eller akademisk late.

De vitebegjærlige og leseglade hadde flere nervefibre og kontaktpunkter i hjernen enn nonnene i den andre gruppa.

Forskerne lurer på om aktivitet kan beskytte mot fryktede hjernesykdommer som Alzheimers.

– Å trimme hjernen kan nok ikke forebygge at man får sykdommen, fordi det kan avhenge av genetiske forhold. Men man kan ha mer å spille på hvis man har flere kontakter og nervefibre i hjernen, om deler av hjernen slutter å fungere, sier Dietrichs.

Derfor er det lurt å trimme hjernen med sudoku, kryssord og lesing, mener han.

Luksusrotter fikk flere hjerneceller

I motsetning til hva forskerne har ment tidligere, tyder flere studier på at vi kan danne nye hjerneceller. Det viser blant annet et eksperiment med laboratorierotter.  

Rottene flest bor kummerlig i små bur, uten stort annet enn litt sagmugg og en vannflaske. Men i en studie flyttet forskerne halvparten av en gruppe med slike rotter inn i store luksusbur. Der fikk hver rotte mye mer tumleplass.

Burene hadde vegg til vegg-teppe på gulvet, bilder på veggene og flere lekeapparater de kunne sysselsette seg med, som rutsjebane og rottehjul.

Etter et par måneder tok forskerne bilder av hjernene deres, og de så at luksusrottene hadde mange flere hjerneceller enn rottene som bodde i små, trange bur.

– Forskerne visste ikke først om det var fordi luksusrottene dannet flere hjerneceller eller om den andre gruppen hadde det så gudsjammerlig kjedelig at de mistet flere hjerneceller, sier Dietrichs.

Det viste seg at rottene som fikk mer tumleplass og stimulerende omgivelser, fikk nye hjerneceller.

– Selv om hjerneceller ikke kan dele seg, kan umodne stamceller danne nye hjerneceller, sier han.

Dette er senere blitt påvist hos mennesker også.

Hjerneceller svært sårbare

Hjernecellene sender signaler ut til andre hjerneceller eller kroppen. Alle ligger i nærheten av en blodåre.

– Hvis blodforsyningen stopper opp, blir cellene ødelagt innen få minutter. De er veldig sårbare, og helt avhengig av oksygen og annen næring, sier Dietrichs.

Derfor er hjerneslag så fatalt. Store områder av hjernen kan dø, og pasienten kan få lammelser.

Men selv om hvert område i hjernen styrer hver sin funksjon i kroppen, kan hjernen over tid foreta en omorganisering. Den kan ommøblere ansvarsområder, slik at andre, friske områder kan overta funksjoner.

Aller viktigst er dannelsen av nye synapser.

Det skjer ved at kontakter som ikke har vært i bruk, vekkes til live og blir brukt på en annen måte. Men det krever aktivitet, enten fysisk eller mental aktivitet.

–  Derfor er det så viktig å trene etter hjerneslag, sier hjerneprofessoren.

Viktig å trene tidlig

Hvis du har fått hjerneslag er det viktig å starte med opptrening med en gang.

– Det er da vi er aller mest mottakelig for å trene. Pasientene bør trene så mye som de klarer, uten at de blir utmattet av det, sier Dietrichs.

Som med det meste annet, er den gyldne middelveien best.

Likevel er nok problemet hos de fleste at de trener for lite, og ikke for mye, slår han fast.

Det vi øver på, blir vi bedre i. Forklaringen er at hjernecellene i dette området får flere synapser, kontaktpunkter.

Dette gjelder enten pasienten øver seg på å gå eller på å snakke.

– Hvis man øver på noe hver dag i tre uker, ser man at det ansvarlige området er blitt dobbelt så stort. Det er blitt dannet nye synapser, forklarer Dietrichs.

Men motivasjon er viktig for å orke å trene.

– Det er lett å miste motivasjon, så det er viktig å ha motiverende folk rundt seg, sier Dietrichs.

Motivasjon er også viktig for hukommelse og læring.

– Derfor er en motiverende lærer kanskje det viktigste for barns læring, sier Dietrichs.

Powered by Labrador CMS