Mer enn hundre mennesker i verden har blitt smittet av fugleinfluensa. Likevel er det ennå ikke tilløp til noen slags epidemi blant menneskene. Det er fordi styggedommen sjelden smitter mellom folk. Men hvorfor gjør den ikke det?

Fugleinfluensavirus og menneskeinfluensavirus foretrekker å huke seg fast i litt forskjellige stoffer. Og disse stoffene finnes på ulike steder i lungene. Dermed havner fuglevirusene tilfeldigvis langt nede i lungene der de ikke så lett hostes ut.

Langt nede i lungene

Det var Yoshihiro Kawaoka fra University of Wisconsin og hans team av forskere som stilte seg spørsmålet: Hvorfor smitter ikke fugleinfluensa mellom mennesker slik som vanlig influensa gjør, til tross for at fugleviruset H5N1 beviselig gror godt i menneskelunger?

Det hele henger sammen med hvor virusene finner feste. Selv om både fuglevirusene og menneskevirusene liker å hake seg fast i de samme molekylene inne i kroppen, foretrekker de litt ulike varianter av stoffet.

Og disse variantene sitter på forskjellige steder i lungene. Molekylene som menneskevirusene liker, er vanlig utstyr på utsida av celler i de øvre luftveiene. H5N1 må derimot lenger ned for å finne sine yndlingsstoffer.

Kan forandre seg

Molekylene som fuglevirusene foretrekker, finnes vanligvis på celler dypt inne i lungene, i lungeblærene - alveolene. Derfra er det ikke så lett å spre seg med host og nys, og dette er nok grunnen til at vi mennesker ikke smitter hverandre med uhumskhetene.

Enn så lenge. Det er nemlig ingen selvfølge at H5N1 skal fortsette å foretrekke de dype gemakker til evig tid. Virus utvikler seg hele tida, og er vi riktig uheldige kan fugleviruset en dag begynne å feste seg i de samme områdene som vanlige influensavirus gjør i dag.

Da har vi et problem.

Referanse:

K. Shinya, M. Ebina, S.Yamada, M. Ono, N. Kasai, Y. Kawaoka, Influenza virus receptors in the human airway, Nature, vol 440, 23 mars 2006, s. 435-436.