Hvor farlig er det å befinne seg på en tettpakket strand? En ny studie gir et overblikk over ulike situasjoner, og hvor risikable de er. Se skjemaet lenger nede i artikkelen.
Hvor farlig er det å befinne seg på en tettpakket strand? En ny studie gir et overblikk over ulike situasjoner, og hvor risikable de er. Se skjemaet lenger nede i artikkelen.

Rød, gul eller grønn? Disse situasjonene er mest koronarisikable

Når har du størst risiko for å få korona? En ny studie gir deg tips for å unngå de mest risikable situasjonene.

Publisert

Hold minst en meters avstand. Vask hendene. Bruk munnbind på offentlig transport.

Du har sikkert hørt koronareglene (kanskje litt for) mange ganger nå, men vet du når du bør være aller mest oppmerksom på å følge dem?

En ny analyse i forskningstidsskriftet British Medical Journal gir deg et grafisk overblikk.

– Vi har lært å holde avstand, men nå begynner noen kanskje gå lei. Derfor er det bra med noen tommelfingerregler for når det er ekstra viktig å passe på, sier Torben Sigsgaard, som er professor ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet.

Han har ikke vært medforfatter for den nye studien, men han mener at det er en god idé å gi et mer nyansert bilde av når det er ekstra viktig å være forsiktig.

En god tommelfingerregel

– Modellen er rimelig grov, og den må leses med forsiktighet, for det er mange faktorer som ikke er med. Men den gir noen gode tommelfingerregler, sier Sigsgaard.

Lege og professor Lars Østergaard er enig.

– Vi har ingen beinhard evidens på området, så man må lese det med forbehold. Men det gir det god mening å formidle hvilke situasjoner som er verst, sier Østergaard, som selv forsker på koronavirus ved Institut for klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

– Det er ingen tvil om at det gjelder å unngå å være mange mennesker sammen i et lite, lukket rom. Og hvis folk samtidig synger og roper uten maske, er det enda verre, legger han til.

Slik har forskerne gjort

Du kan se skjemaet fra British Medical Journal under.

Skjemaet bygger på en gjennomgang av den tilgjengelige forskningslitteraturen.

Selv om noen felter i skjemaet er grønne, betyr det ikke at situasjonen er uten smittefare, understreker forskerne.

– Grønn betyr ikke at det er null risiko, men at risikoen er lavere, forklarer Lydia Bourouiba, som er en av hovedforfatterne av studien og professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Forskerne har blant annet tatt med forskning på hvordan dråper fra hosting og nysing kan spre seg gjennom luften.

Hvilke situasjoner er mest risikable? Et grønt felt betyr ikke at det er null smittefare, men at situasjonen er mindre risikabel enn de røde og oransje.
Hvilke situasjoner er mest risikable? Et grønt felt betyr ikke at det er null smittefare, men at situasjonen er mindre risikabel enn de røde og oransje.

Snakke, rope, synge

Skjemaet tar også høyde for om du er omgitt av mennesker som er stille, snakker, roper og synger.

– Når vi lager kraftige lyder, øker spredningen av virus, forklarer Torben Sigsgaard, som selv har forsket på feltet.

At det kan være ekstra risikabelt å synge, ble særlig tydelig da historien om en korsangøvelse i Skagit County i USA gikk verden rundt.

En studie som beskriver episoden, forteller at en av korsangerne var rammet av covid-19 og hadde symptomer på sykdommen under korøvelsen 17. mars 2020. Selv om kordeltakerne holdt avstand og brukte håndsprit, nesten alle de 61 deltakerne smittet: 33 tilfeller av covid-19 ble bekreftet – og 2 døde – mens 20 personer «antagelig» ble smittede.

Forskning på andre sykdommer indikerer samtidig at det kan øke spredningen av virus når vi snakker – kanskje særlig hvis man snakker høyt.

Bli hjemme hvis du er syk

Skjemaet i den nye studien forutsetter at folk med symptomer på covid-19 isolerer seg.

Modellen tar altså bare høyde for smittespredning fra asymptomatiske koronarammede – personer som har koronavirus men ikke merkbare symptomer.

Du bør lufte ut en gang i timen i lokaler med mange mennesker, slik som klasserom, barnehager eller felleskontorer, mener professorTorben Sigsgaard. Han forsker blant annet på ventilasjon og smittespredning.

Rop ved fabrikker

Den nye studien i British Medical Journal viser også til at spesielle miljøer skaper ekstra smittefare.

Det har vært en rekke koronautbrudd ved slakterier og kjøttpakkerier. «Utbruddene har blitt tilskrevet kombinasjonen av høye nivåer av smitte fra arbeiderne, dårlig ventilasjon, trange arbeidsforhold, bakgrunnsstøy (noe som fører til roping) og lite maskebruk.»

I Danmark ble et slakteri i Ringsted nylig også tvunget til å stenge midlertidig på grunn av koronasmitte.

Forskerne understreker at det er vanskelig å finne ut hvilke situasjoner og miljøer som er mest risikable, og de påpeker at vi bør overholde myndighetenes anbefalinger.

Tid og tetthet av personer

Som du kan se i skjemaet, tar modellen også høyde for om du bruker maske. Hvis du vil ha mer kunnskap om bruken av masker, kan du lese artikkelen Hvilken type munnbind virker best? Forskere filmet hosting og nysing.

En annen viktig faktor er ifølge den nye studien tettheten av personer.

Et tettpakket område kan være en konsert, et diskotek eller en kantine.

Forskerne understreker at det er vanskelig å gi klare grenser.

Kort eller lang tid?

Vi har også forsøkt å få professor Lydia Bourouiba til å utdype hva «kort» og «lang» tid betyr. Hun svarer i en e-post at forskerne fortsatt ikke vet nøyaktig hvor grensen går.

– Men hvis du bruker en effektiv maskebeskyttelse, er det sjelden virus blir overført i løpet av minutter, skriver hun.

Hun legger til at forskerne ikke har med spesifikke tall for tid og tetthet fordi de ikke vil gi folk «en falsk trygghetsfølelse».

Torben Sigsgaard kan heller ikke levere faste regler.

– Det er ikke mulig å gi faste grenser for persontetthet og tid. Det skyldes at man må å ta hensyn til alle parametere, så det vil være feil å sette på nøyaktige tall, sier han.

Som eksempel påpeker han imidlertid mennesker man sitter med på kontoret hele dagen. Det er selvsagt lang tid.

En vifte på kontoret kan hjelpe mot varme. Men den er ikke så bra for smittespredningen på kontoret, forteller professor Torben Sigsgaard.
En vifte på kontoret kan hjelpe mot varme. Men den er ikke så bra for smittespredningen på kontoret, forteller professor Torben Sigsgaard.

Innendørs eller utendørs?

En siste viktig faktor for risikoen er om du befinner deg utendørs eller innendørs. Flere forskere har understreket at det er tryggere å møte andre mennesker utendørs.

Hvis du oppholder deg innendørs, er ventilasjonen viktig, påpeker Torben Sigsgaard.

– Det bør være utlufting med åpne vinduer og gjennomtrekk, eller styrt ventilasjon der luften trekkes ut av rommet og fjernes. Noen ventilasjonsanlegg gjenbruker luften fra rommet, men det skal man helst unngå, sier Sigsgaard, som er med i en arbeidsgruppe som utvikler retningslinjer om ventilasjon og smittefare.

– En vanlig vifte på skrivebordet teller ikke. Den kan faktisk gjøre situasjonen verre fordi den er med på å blande luften i rommet, legger han til.

Les mer om hvordan du skaper god ventilasjon i boksen under artikkelen.

Andre viktige faktorer

Selv om den nye modellen tar høyde for flere ulike faktorer og situasjoner, understreker forskerne at det viktigste er at du bruker sunn fornuft. Det er flere viktige faktorer modellen ikke tar høyde for:

  • Hvor mottakelig du er for smitte
  • Hvor mye virus en smittet person skiller ut
  • Luftstrømmer i innendørs lokaler
  • Hvor du er plassert i forhold til den smittede personen

– Luftfuktighet kan også være viktig, men det er fortsatt ikke fastslått entydig, skriver forskerne.

Referanse:

Nicholas R Jones mfl: Two metres or one: what is the evidence for physical distancing in covid 19?, British Medical Journal, 2020. https://doi.org/10.1136/bmj.m3223

Gode råd: Slik får du god ventilasjon i et lokale

Professor Torben Sigsgaard forsker blant annet på ventilasjon og smittespredning.

Her gir han gode råd til hvordan du effektivt kan lufte ut i klasserommet, barnehagen, felleskontoret på jobben eller andre lokaler med mange mennesker.


Skap gjennomtrekk

Et enkelt åpent vindu er ikke nok – den friske luften må blåse ut den gamle. Skap gjennomtrekk ved å slippe inn luft av den ene siden av lokalet og ut av den andre.


Luft ut en gang i timen

Som tommelfingerregel bør du lufte ut en gang i timen når det er mange mennesker i lokalet. Hvis du utfører fem-ti minutters utlufting, får du frisk luft til den neste timen.


Gjennomtrekker gjør deg ikke syk

Mange er redde for gjennomtrekk fordi de har hørt at det fører til sykdom. Men trekk og gjennomtrekker er ikke det samme: Trekk en konstant mens gjennomtrekk er kortvarig, og derfor kan du godt bli i lokalet mens det luftes.


Luft også når det blir kaldt

Det er viktig å fortsette å lufte selv om det blir høst og vinter med regn og kulde.


Sjekk om ventilasjonsanlegget virker

Utlufting er ikke nødvendig hvis lokalet har et mekanisk ventilasjonsanlegg. Men husk å sjekke om anlegget fungerer og om filteret eventuelt bør skiftes. Typen av ventilasjon er også viktig. Noen anlegg – typisk eldre anlegg – sirkulerer den samme luften. Dermed kan viruspartikler potensielt kjøre rundt mellom lokaler. Hvis ikke anleggets resirkulasjon kan skrus av, bør du skru av anlegget og i stedet bruke utlufting.


Kilde: Torben Sigsgaard

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.