Det viser tall fra Levekårsundersøkelsen 2020, som SSB publiserte mandag.

Også før pandemien begynte for alvor var innvandrere fra uten Europa mer bekymret enn befolkningen for øvrig. I perioden 9.–11. mars svarte 15 prosent med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn at de hadde følt på sterk bekymring siste uke, mot 9 prosent av norskfødte og 13 prosent av innvandrere fra vestlige land.

12. mars 2020 stengte store deler av det norske samfunnet ned for å stanse spredningen av koronavirus. Da var det en svak økning i bekymringsnivået til den norskfødte befolkningen og vestlige innvandrere. Økningen blant ikke-vestlige innvandrere var derimot betraktelig.

29 prosent av ikke-vestlige innvandrere som svarte på undersøkelsen etter 19. mars, hadde følt på sterk bekymring i løpet av den siste uka, noe som var nesten en dobling.

Norskfødte følte seg tryggere på økonomien

17 prosent av vestlige innvandrere og 11 prosent av norskfødte svarte at de hadde følt på det samme.

Det var også en vesentlig forskjell mellom ulike befolkningsgrupper i spørsmålet om følelsen av økonomisk sikkerhet. Blant dem som ble spurt 9.–11. mars, syntes 9 prosent av norskfødte, 12 prosent av vestlige innvandrere og 22 prosent av ikke-vestlige innvandrere at det var vanskelig eller svært vanskelig å få inntekten til å strekke til.

I perioden etter nedstengingen av Norge var det faktisk færre norskfødte som slet med økonomiske bekymringer, mens det var en kraftig økning blant befolkningen for øvrig. 6 prosent av norskfødte syntes det var vanskelig å få økonomien til å strekke til, mot hele 32 prosent av ikke-vestlige innvandrere.

Bedre sosiale nettverk

I tillegg falt andelen ikke-vestlige innvandrere som følte seg trygge på at de ville få hjelp fra det offentlige ved sykdom eller skade fra 57 til 47 prosent i løpet av perioden. Blant norskfødte var det en svak økning.

Det var imidlertid langt færre innvandrere som følte de manglet personer de kunne betro seg til ved sosiale problemer.

Gjennomgående har innvandrere svakere sosiale nettverk og mindre sosial støtte enn majoritetsbefolkningen, men kun 43 prosent av ikke-vestlige innvandrere svarte at de hadde to eller færre å regne med ved personlige problemer etter 19. mars, mot 53 prosent blant dem som svarte 9.–11. mars.

Blant vestlige innvandrere og norskfødte var tallene svært stabile. Én av fem norskfødte svarer at de har to eller færre personer å regne med ved personlige problemer.

(©NTB)