Nettsøkene til folk flest kan fortelle hvordan influensaen herjer fram, flere uker før helsemyndighetenes overvåkningssystemer finner det samme mønsteret.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når snørra renner og feberen raser, søker vel noen og hver av oss råd fra alle potensielle leverandører. Også nettet. Vi taster inn ord som ”influensa” og ”medisin” i søkefeltene på nettleserne våre, og håper på tips om en eller annen mirakelkur.
Og nå har altså amerikanske forskere samarbeidet med søketjenestene Google og Yahoo for å finne ut om søkene våre kan gi et bilde av hvor influensaepidemien starter, og hvordan den brer seg.
Det ser det ut til at de kan, og dertil med forbløffende nøyaktighet, skriver Nature.
Stemte med overvåkning
Hypotesen til forskerne var at folk oftere søker med influensarelaterte ord når de blir syke.
Yahoo og ei forskergruppe fra University of Iowa og Harvard University valgte ut relevante søkeord som ”flu” og ”influenza”, mens de utelukket ord som ”avian” og ”bird” – for å unngå søk hvor folk var etter informasjon om fugleinfluensa.
Så registrerte forskerne hvor ofte folk hadde søkt med disse orda i søketjenesten Yahoo, på forskjellige tidspunkter i åra fra 2004 til 2008.
Til slutt ble søketallene sammenlignet med data fra den nasjonale overvåkningen av influensatilfeller i befolkningen.
Og resultatet fra søketallene viste altså akkurat det sammen mønsteret som overvåkningen, men var flere uker tidligere ute med konklusjonen.
Nyttig tillegg
Det samme så ut til å holde stikk for søketjenesten Google. Den ble undersøkt på en litt annen måte, i samarbeid med ei forskergruppe fra US Centers of Desease Control.
Dermed virker det altså som om folk flest kan hjelpe helsemyndighetene med å følge influensaepidemier, uten å foreta seg noe annet enn det de gjør til vanlig: nemlig søke etter infomasjon på nettet.
Søkeordsanalyser kan ikke erstatte overvåkning, skriver Nature.
Tallene kan gi falske alarmer, og inneholder ikke viktig informasjon som kommer fram igjennom prøver og registrering av syke. Men analysene er raske og billige, og kan utfylle eksisterende metoder.
Hvorvidt det er greit å innhente og analysere informasjonen vi sender ut med søkene våre, er så klart en annen sak.
Referanse:
P. M. Polgreen, Y. Chen, D. M. Pennock & F. D. Nelson, Using Internet Searches for Influenza Surveillance, Clinical Infectious Diseases, volume 47, issue 11, s. 1443–1448, desember 2008.