Kopper var en fryktet og svært smittsom sykdom som tok livet av mellom 300 og 500 millioner mennesker bare i løpet av 1900-tallet.

Forskere tror viruset kom fra gnagere for flere tusen år siden. Men de er ikke helt sikre på opprinnelsen.

Den egyptiske faraoen Ramses V, som døde 1145 år f.Kr, hadde tydelige merker av prikker i ansiktet, som kan være kopper. Det finnes også gamle beskrivelser av sykdommen fra Kina.

Kopper kan ha stått bak en pest i Athen i år 430 f.Kr. Historikeren Thukydid, som levde da, beskrev grufulle symptomer. Folk fikk blødende tunger, betente øyne, uslokkelig tørst, oppkast med kraftige kramper og gusten hud som brøt opp i kviser og sår.

Pesten kan også vært utløst av tyfus, meslinger og toksisk sjokksyndrom. Årsakene diskuteres fremdeles blant forskere.

Nytt, tidlig bevis for kopper

Det hittil tidligste genetiske beviset for kopper ble publisert i en forskningartikkel i 2017.

Forskerne fant DNA fra viruset hos en gutt som døde på 1600-tallet.

De mente at kopper kan ha oppstått sent, og at de tidligere beskrivelsene kan ha vært andre lidelser som ligner. For å finne ut hvor lenge viruset har plaget mennesker, trenger man eldre prøver, skrev de.

Nå har eldre prøver blitt funnet.

Forskere ved blant annet Københavns Universitet og University of Cambridge har nå funnet det eldste sikre beviset for kopper så langt. De har påvist DNA fra koppevirus blant nord-europeere som levde i vikingtida.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Science.

Koppevirus i to skjelletter fra Nordland

Den nye studien bekrefter at kopper fantes i Nord-Europa fra 600-tallet.

Det stemmer med den første beskrivelsen av kopper i Europa som ble nedtegnet i år 581 av biskopen Gregory of Tours.

Man har ikke før vært sikre på når kopper kom til Norden. I Islandske annaler står det lister over hendelser på 1200 og 1300-tallet. Her beskrives flere epidemier i Norge og Island hvor den norrøne betegnelsen ”bolna sott”, byllepest, ble brukt, skrev Morten Tryland i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2001. Det kan ha vært kopper, men det er ikke sikkert, påpekte han.

I Danmark ble «bolna sott» nevnt i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at det kom til Norge omtrent på samme tid, ifølge lokalhistoriewiki.no.

Forskere bak den nye studien har nå funnet DNA fra koppevirus i to mennesker som levde i Norge tidligere enn dette. To unge menn fra Nordland døde med eller av sykdommen på 600-tallet.

Forskerne fant også koppevirus i andre deler av Nord-Europa fra 800-tallet og frem til midten av 1000-tallet.

Viruset sirkulerte i vikingtida

Forskerne studerte rester av over 1800 mennesker som levde for mellom 31 000 og 150 år siden i Eurasia og Amerika.

Koppevirus-DNA ble funnet i tenner og bein fra 13 individer. 11 av dem levde mellom år 600 og 1050 e.Kr i Norge, Norden, England og Vest-Russland. De to andre levde på 1900-tallet.

Det tyder på at kopper var utbredt i vikingtida, ifølge en pressemelding fra Københavns Universitet. Det kan godt hende at vikingene tok med seg viruset rundt på sine plyndringstokter og handelsreiser.

Forskerne fant nær komplette virusgenomer hos fire av de døde. Det gjorde at de kunne sammenligne viruset med mer moderne versjoner.

De eldre virusene tilhører en tidligere ukjent og utryddet virus-gren, som tok en annen evolusjonær retning enn virusene som senere tok livet av mange.

- Virusene har en felles stamfar, men de har også unike trekk som skiller dem fra de som sirkulerte senere i historien, sier en av forskerne, Eske Willerslev ved Københavns Universitet, i pressemeldingen.

Var kopper en mildere sykdom før?

I en kommentarartikkel i Science spør den spanske virologen Antonio Alcamí om kopper tidligere var en vanlig og mildere sykdom. Genuttrykkene i de eldre virusene kan tyde på det, foreslår han.

De eldre virusene hadde flere gener aktivert. Det er generell enighet om at koppevirus med færre gener er det mest dødelige, sier forsker Barbara Mühlemann som også var med på studien, til The New York Times. Men de har ikke endelige bevis for at dødeligheten var lavere i vikingtida.

Hvordan kunne så koppeviruset bli så farlig?

Axel Christophersen er professor i historisk arkeologi ved NTNU. Han har sett på den nye studien.

- Tradisjonelt sier man at virus muterer hele tiden. Og jo mer det muterer, jo mer ufarlig blir det. Men det er ikke noe lovmessighet i det.

Koppeviruset kan ha utviklet seg i motsatt retning.

- Det er litt av problemstillingen i denne studien, som jeg har skjønt. De stiller spørsmål ved denne vedtatte sannheten. De har ikke noe entydig svar på det, sier Christophersen til forskning.no.

- Gir et langtidsperspektiv

Christophersen forteller at måten forskerne gjør slike studier på, er at de samler inn gammelt DNA og sekvenserer det.

- Du kan få millioner av såkalte NSP, fragmenter av DNA av ulike typer virus og bakterier. Så skanner de fragmentene, og sammenligner dem med data i kjempestore databaser.

I dette tilfellet fant forskerne tilfeldigvis DNA fra koppevirus.

- Det var uventa for dem. Men så kan man spørre hvor uvanlig og uventa det er i et helsehistorsk perspektiv. Det er i og for seg ikke veldig spesielt. Det som er spesielt er at de har påvist koppeviruset cirka 1000 år før det hittil har vært bekreftet, sier Christophersen.

Han sier at dette med å studere gammelt DNA fra virus og bakterier er noe som har kommet for full fart inn i forskningen de senere årene. Slik kan forskerne få bedre oversikt over hvordan virus og bakterier har utviklet seg.

Selv har Christoffersen og kolleger blant annet sporet opp det eldste påviste tilfellet av salmonella. Det ble funnet i et kvinneskjelett fra 1200-tallet. Det støtter opp om at det kan ha vært salmonella som tok livet av 80 prosent av aztekerne på 1500-tallet.

- Helsehistorien kan belyses gjennom slike langtidsanalyser av hvordan virus og patogener oppfører seg over lang tid. Det er noe helt annet å se dette i et langtidsperspektiv, enn å bare undersøke hvordan det er her og nå, sier Christophersen.

Kilder:

Barbara Mühlemann: «Diverse variola virus (smallpox) strains were widespread in northern Europe in the Viking Age». Science, 24. juli. Sammendrag.

Ordet «bólna sótt» på ONP: Dictionary of Old Norse Prose