Selv om kondomen beskytter mot kjønnssykdommer, er det ikke den som kan få æren for at antallet som får i hiv i Norge er så lav. Bilde fra 1986.(Foto: Mimsy Møller/NTB)
Den stille revolusjonen: Er hiv-epidemien over i Norge?
Bak de ferske hiv-tallene ligger en suksesshistorie.
Da Folkehelseinstituttet la frem tallene for seksuelt
overførbare sykdommer i Norge i 2023, var det ikke særlig oppløftende.
Ikke bare fikk flere av oss gonoré og syfilis. 332 nye hiv-smittede ble også registrert. Dette er det høyeste antallet siden overvåkningen startet i 1985.
Men bak det høye tallet skjuler det seg en suksesshistorie
om hiv og aids.
For ser vi bort ifra innvandrere som hadde med seg
infeksjonen da de kom til Norge, de fleste av dem ukrainere, er bildet et
helt annet.
Nede og skraper på grunnfjellet
Blant menn som har sex med menn, var det bare 29 nye
tilfeller i 2023. Mens blant heteroseksuelle var tallet nede i 30 nye
tilfeller.
Dette tilsvarer situasjonen vi hadde før pandemien,
forteller Øivind Nilsen til forskning.no.
Han har overvåket hiv og andre seksuelt overførbare
sykdommer ved Folkehelseinstituttet i nesten 40 år.
Hiv-epidemien er ikke over, men vi er nede og skraper på grunnfjellet,
ifølge seniorrådgiveren.
– Den er under kontroll. I den forstand at hiv-smitten i
Norge er stabilt lav, sier Nilsen.
Smitter ikke videre
Hvordan ble tallene så lave?
Selv om kuren har uteblitt, har flere medisinske
gjennombrudd revolusjonert hiv-behandlingen, forteller Bente Magny Bergersen.
Hun leder poliklinikken ved Oslo
universitetssykehus som behandler rundt 1.800 av de 5.100 personene
som lever med hiv i Norge.
Så lenge du tar hiv-medisiner daglig, stopper nemlig smitten
hos deg. Altså nøytraliserer medisinene viruset.
Ukrainske hiv-positive får behandling
Derfor utvikler heller ikke hiv seg videre til aids.
– I praksis så dør du jo ikke av hiv lenger, men med hiv,
sier Øivind Nilsen.
Annonse
At det har kommet mange hiv-positive ukrainere til Norge, vil heller neppe ha noe å si for smitten.
Alle blir testet ved ankomst til Norge, og flertallet går allerede på medisiner.
Resten blir tilbudt behandling med en gang.
Ikke som et vanlig virus
Så når var det egentlig hiv-medisinene ble så effektive?
Endringen har ikke skjedd over natta. For å forstå hva som skjedde, må vi ta en titt på selve viruset.
Det ble oppdaget i 1984 og er ikke som de fleste virus.
Blir du smittet, kan nemlig viruset gjemme seg i noen av de
hvite blodcellene dine resten av livet ditt.
Når viruset er aktivt, gjør det immuncellene om til
virusfabrikker.
Disse nylagde virusene bryter ut av cellen og går til angrep på andre hvite blodceller.
Etter hvert blir immunforsvaret så svekket at du får
hiv-relaterte sykdommer og til slutt aids.
Da kan ufarlige infeksjoner bli
livstruende eller dødelige.
Annonse
Må angripe flere punkter samtidig
For å stoppe utviklingen, må medisinene stikke kjepper i
hjulene for hiv-viruset.
Den første medisinen, AZT, kom på markedet allerede i 1987.
Men alene var den ikke nok til å stoppe sykdommen.
Viruset fant en vei rundt. Det ble resistent.
Flere lignende medisiner kom
etter, men hadde heller ikke langvarig effekt.
Løsningen viste seg å være som en militær strategi.
Man må angripe fra flere punkter samtidig for å unngå
resistens, sier Bergersen.
– Revolusjonerende
Da en helt ny type hiv-medisin kom på markedet på midten av 1990-tallet,
ble dette mulig.
Å ta den nye og gamle typen medisin samtidig, var revolusjonerende,
sier Bergersen.
– De som sto med ett ben i graven, kom over på riktig side.
Så det var helt fantastisk, sier Bergersen.
Likevel skulle det ta flere år før sykdommen kom ordentlig
under kontroll i Norge.
For ut over 2000-tallet steg nemlig antall hiv-smittede i
Norge. I 2008 toppet det seg med 299 nye smittede.
Som du kan se på kurven lenger opp i saken, var flertallet
av disse innvandrere som hadde med seg hiv-infeksjonen da de kom til Norge. Hovedsakelig
fra Afrika.
Men også blant menn som har sex med menn, hadde smitten økt
betraktelig.
Hvordan kunne dette skje?
Bergersen tror en del av forklaringen kan ha vært at mange
hadde senket skuldrene. Med de nye medisinene var ikke hiv lenger var en
dødsdom.
Ble ikke tilbudt behandling med en gang
På denne tiden fikk heller ikke hiv-positive behandling før sykdommen
hadde kommet ganske langt.
Det betyr at de kunne smitte andre hvis de hadde ubeskyttet sex.
– I starten var det jo mye bivirkninger. Så pasientene ble
ikke tilbudt behandling fordi vi ikke hadde bevis for at det var bra for dem
personlig, forklarer Bergersen.
Selv tok hun doktorgrad om bivirkninger av hiv-medisiner på begynnelsen
av 2000-tallet.
Og de var mange.
Annonse
Stigmaet var noe av det vanskeligste
Det kunne være alvorlige ting som økt kolesterol og risiko
for hjerte- og karsykdommer og mer synlige ting som mindre underhudsfett,
fremtredende blodårer og fettpute i nakken.
– Noe av det mest belastende for mange av pasientene jeg
møtte i prosjektet mitt, hadde med kroppsforandringer å gjøre, forteller
Bergersen.
Stigmaet som fulgte med hvis folk kunne se at du hadde hiv,
var altså noe av det vanskeligste å leve med.
Nye medisiner ga færre bivirkninger
Men flere nye medisiner kom på banen etter hvert.
En variant
som angrep et helt annet punkt i hiv-virusets livssyklus, kom på markedet mot slutten av 2000-tallet, og denne medisinen
hadde mange færre bivirkninger.
Ny generasjoner av flere av hiv-medisinene har fulgt etter.
Helsevesenet begynte å tilby behandling til dem som ønsket
det.
Den slo fast at alle hiv-positive bør
gå på medisiner fra de får diagnosen. At dette var det beste for deres egen
helse.
– Fra da så skulle alle på behandling med en gang. Men det
tok litt unødvendig lang tid før vi kom så langt, sier Bergersen.
Når hiv-legen ser tilbake på tiden fra hun møtte sin første
hiv-pasient i 1992 til nå, ser hun likevel hvor langt den medisinske
utviklingen har kommet.
– Det har jo vært bare helt fantastisk, sier Bergersen.
I dag hører hun nesten aldri om bivirkninger fra pasientene
sine heller.
Norge har trolig nådd WHOs hiv-mål:
Globalt er 39 millioner mennesker hiv-positive. To tredeler av disse lever i Afrika, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Nå er WHOs mål, som kalles 95-95-95, at:
Minst 95 prosent av hiv-tilfellene skal ha blitt oppdaget.
Minst 95 prosent av disse skal gå på hiv-medisiner.
Minst 95 prosent av disse igjen skal ha så få virus i blodet at de ikke er smittsomme.
Det er fortsatt et stykke igjen til dette gjelder på verdensbasis, selv om det har vært en bedring. I Norge er vi trolig der allerede, sier Øivind Nilsen.
Men den medisinske behandlingen av hiv-positive kan ikke få all æren for
nedgangen.
– Jeg tror at Prep tok den siste biten av smitte i Norge,
sier Bergersen.
Dette er en forebyggende behandling for folk i risikogruppen
som ble gratis i Norge fra 2017.
Spesielt blant menn
som har sex med menn, er det flere som tar slike medisiner for å beskytte seg.
– Det er jo noen som i perioder av sitt liv har behov for
ekstra beskyttelse. Så at den gruppen fikk muligheten til å ta noe som
beskytter dem mot hiv, mener jeg var veldig viktig, og veldig bra at Norge
var veldig tidlig ute med å gi det over statsbudsjettet, sier Bergersen.
En ny gruppe blir også anbefalt å ta Prep-behandling,
påpeker Øivind Nilsen ved FHI. Nemlig menn som drar til Thailand og har tilfeldig og
ubeskyttet sex.
Av heterofile som fikk hiv i 2023, var nemlig den største
andelen thailandsreisende menn. Slik har det vært i mange år.
Mange lever med hemmelig status
Til tross for gode medisiner, kan hiv fortsatt være en
belastning.
– Det som ikke er borte, er jo det med stigma, sier Bergersen.
Hun tror at stillheten har holdt tabuet i live. For veldig få
har stått frem med hiv-diagnosen.
– Og da man kunne ta behandling, og ikke behøvde å si det
til noen fordi det egentlig ikke var noe problem, så stilnet det jo helt, sier Bergersen.
Derfor har ungdommer manglet ansikter som viser at det går
greit å leve med sykdommen. Noe som kan ha gjort det enda vanskeligere å stå
frem, mener hun.
Hun påpeker at mange velfungerende mennesker med gode jobber
lever med en hemmelig status.
– Det er jo fortsatt sånn at det er noen som er helt anonyme
hos oss, sier lederen for hiv-poliklinikken.