I finansverdenen er handel med verdipapirer stort. Private småsparere handler derimot lite med aksjer og obligasjoner, og bare de aller færreste handler med derivater.
Andelen er rundt én prosent av kundene, ifølge investeringsøkonom Mads Johannessen hos Nordnet i Oslo. Han vil advare folk mot å drive med derivathandel, selv om proffene gjør det. Det er nemlig ganske risikabelt.
Jørgen Haug er førsteamanuensis på NHH og er enig i at derivater ikke er noe for privatpersoner.
Han forklarer at derivater egentlig er en forsikring mot finansiell risiko, men at det som gjør dette forskjellig fra vanlig forsikring, er at alt kan gå galt samtidig – at veldig mange aktører må bære store tap samtidig.
Å derivere
I kjemi er derivat en forbindelse som kan fremstilles av en annen forbindelse på bestemte måter. Det passer ganske bra også for å forstå den økonomiske utgaven. Der er et derivat et verdipapir hvor verdien er bestemt av verdien til noe annet. Verdien kan være bestemt av en aksje, obligasjon, valuta, vare eller hvilket som helst annet verdifullt objekt.
Derivathandel er altså indirekte handel. Den har som regel innebygget giring. Det betyr at du kan vinne og tape langt mer enn du går inn med.
Verdien av aksjer er oftest koblet til en antakelse om fremtidig verdi. Mens shorting er investering i en aksjeverdis fremtidige verdi, kan du i derivathandel kjøpe fremtidige posisjoner i alle former for verdipapirer.
Derivathandel er gjerne koblet til lån fordi du eksponerer deg for kanskje ti ganger verdien av det du investerer. Om du kjøper Equinor-derivater for 100, kan du eksponere deg for 1.000 kroner og altså tjene tigangeren.
På den annen side: Med bare 10 prosent egenkapital skal du ikke tape mye før hele investeringen er tapt. Vil du sitte med posisjonen, forplikter du deg også til å punge ut om prisen skulle falle. La oss si at du kjøper Equinor-derivater fordi du tror verdien vil øke. Øker verdien, kan du tjene masse. Faller verdien, kan du tape masse.
Mest brukt i sikring av handler
Men slik handel er ikke det vanlige. Derivathandel brukes ofte i stedet som sikkerhetshandel. La oss si at du har handlet aksjer i nettopp Equinor. Men om verdien skulle falle, og du ikke ønsker å selge, kan du drive derivathandel og vedde på at andre verdier går opp når olje går ned.
Det er altså en form for balansert forsikringshandel, hvor du eksponerer deg mer i verdipapiret enn hva du vil kunne gjøre direkte med dine egne penger.
– Alle profesjonelle meglerhus og kunder har en form for eksponering mot derivathandel, som en sikringsstrategi. I eksempelet olje, så shorter man kanskje i teknologi som synker i verdi om oljeverdien synker. Vi kaller det å hedge seg, sier Johannessen.
Han bruker eksempelet om at du er «long» i Equinor, altså ønsker å bli værende selv om selskapet går ned i verdi på børsen. Da har du behov for å begrense tapet hvis det skulle falle.
– Da kan jeg shorte Frontline, som frakter olje, for de vil stige hvis oljeprisen faller. Man spiller to ting mot hverandre.
– Men hvis man trykker HUB på tippekupongen, mister man jo også vinnersjanser?
– Ja, og her kommer ulike strategier inn. Man ønsker å dempe fall, men balanserer en form for risiko. Og selvsagt: Det koster å sikre seg. Det er jo en form for forsikring, det ligger i ordet.
Haug ved NHH forklarer at det er to handleplasser for derivater: organiserte, som Oslo Børs, og uorganiserte, som er skreddersydde kontrakter som inngås mellom to parter. Disse kalles over the counter-kontrakter (OTC). Sistnevnte står for 80-90 prosent av all derivathandel, ifølge Haug.
– Da ringer du en stor bank med et behov for å redusere en risiko. Så regner de fram en pris fordi de tar over risikoen.
Enkeltpersoner vil typisk kun ha tilgang til de organiserte markedsplassene, sier Haug.
– I noen land forsøker man å få folk til å handle med dette, men generelt er det noe som vanlige folk bør være forsiktige med.
– Standardrådet er at du skal holde deg unna det med mindre du har satt deg GODT inn i det. Altså tatt deg utdannelse og har erfaring i finansmarkedet. Men erfaring er heller ikke nok nødvendigvis, sier Haug og viser til at mange av dem som står bak enorme tap i derivathandel, er erfarne bankfolk.
Nordnet
Nordnet er en svenskeid internettbasert portal for handel med finansprodukter, med rundt 360.000 kunder. I hele Norden har selskapet rundt 1 millioner kunder. De aller fleste er private sparekunder, altså mennesker med vanlige jobber, som investerer i aksjer og fond.
Skylda for finanskrisen i 2008?
Mange forskere og økonomer har gitt derivater delvis skyld for finanskrisen som rammet USA og store deler av verden i 2008. Da tenker de særlig på det som kalles kredittderivater. Det er en måte for bankene å forsøke å sikre seg mot tap på, i tilfelle den som skylder penger på huset sitt skulle gå konkurs eller av andre grunner misligholde lånet.
– Hvis ikke det amerikanske markedet hadde investert massivt i derivater, så hadde vi sannsynligvis ikke hatt noen finanskrise. Da hadde det bare betydd at folk ikke kunne betale tilbake huslånet sitt, og hjemmene deres ville havne på tvangsauksjon.
– Men fordi det var så mye verdi bundet til de lånene, gikk hele systemet over ende, sier David Dreyer Lassen, professor i økonomi ved Københavns Universitet, i denne saken fra 2010.
Ifølge Haug ved NHH var det også et problem at bankansatte fikk betalt for å gi boliglån.
– Da sluttet bankene å sjekke soliditeten til kundene og kvaliteten på eiendommene godt nok, sier han til forskning.no.
Han forteller at det etter finanskrisen ble klart at myndighetene manglet oversikt over hvilken risiko aktører var utsatt for i dette markedet. Heller ikke aktørene selv hadde et godt bilde av risikoforholdene.
Haug forklarer at det har blitt strengere reguleringer etter 2008 og at OTC-markedet har fått strengere krav og insentiver.
Det store fallet i Grimstad
Årsaken til at privatpersoner bør være veldig forsiktige, er nettopp at du kan tape stort. Strømspekulanten Einar Aas i Grimstad mente strømprisene ville falle, og han kjøpte posisjoner. Han fikk rett. Prisene falt til slutt, men for hans del var det dessverre etter at de hadde steget lenger enn han trodde, og han klarte ikke holde posisjonen ettersom han måtte punge ut mellomlegget for å beholde på derivatet.
– Vanlig derivathandel er for folk som er over gjennomsnittet interessert, og du bør ha mer kunnskap enn menigmann. Det er mye å hente hvis det går bra. Samtidig forplikter man seg til mer enn egenkapitalen, så tapene kan bli store. Det er ikke for ingenting Warren Buffet har kalt derivathandel «weapons of mass destruction», sier Mads Johannessen.
Haug fra NHH forteller at standardrådet er at folk bør holde seg langt unna derivater med mindre de har satt seg godt inn i det – altså at du har utdannelse og erfaring i finansmarkedet.
– Men erfaring er heller ikke nødvendigvis nok, sier Haug og viser til at mange av de som står bak enorme tap i derivathandel er erfarne bankfolk.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
