Kjernekraft tross protester

Økende oljepriser og trusselen om klimaendringer i ferd med å tvinge fram flere kjernekraftverk, tross folkemeningen. Italia og Sveits har snudd og sier ja til kjernekraft. Flere land følger etter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kraftmaster og skorsteiner atomkraftverk kjernekraftverk varmekraftverk (Colourbox)

Verden går inn i en ny æra med kjernekraft, mener energiministre fra G8-gruppen, som er noen av verdens økonomiske stormakter. De møttes i Japan forrige helg.

Storbritannias energiminister uttalte i følge en pressemelding fra AFP at kjernekraft er positivt for verden, at den slipper ut minimalt med karbondioksid som forårsaker global oppvarming og at den sikrer energiforsyningen.

Slike uttalelser står i sterk kontrast til folkemeningen i mange land. I 2007 viste en meningsmåling at seksti prosent i EU ville ha mindre bruk av kjernekraft.

Nye kraftverk

Likevel tvinger kjernekraften seg fram. Land som tidligere har vært skeptiske har snudd om. Blant dem er Italia, der regjeringen til Berlusconi vil oppheve tjue års bannlysing av kjernekraft og bygge nye reaktorer.

Sveits planlegger nå også et kjernekraftanlegg etter å ha bannlyst dem siden 1990-tallet.

Kjernekraft kjernekraftverk atomkraft atomkraftverk (Bilde: Colourbox)

I Norden er Finland i gang med å bygge sitt femte kjernekraftverk, og planlegger enda flere. Det nye finske kjernekraftverket vil bli det første av en videreutviklet type med flere sikkerhetsfordeler.

Canada utviklet seint på 50-tallet sin egen reaktorteknologi, CANDU. Nå bygger det tidligere foregangslandet nye reaktorer for første gang på tretti år. Men Tyskland holder igjen.

I 2000 besluttet Tyskland å avvikle kjernekraft. Selv om partiet ”Die Grünen” ikke lenger sitter i regjering, holder landet fast på sin beslutning. Også Sverige vil fase ut kjernekraft, men det vil trolig ta mye lengre tid enn målsettingen 2010.

Ivrigst i øst

Den største utbyggingen skjer østover. India og Kina har seks nye kjernekraftverk under bygging, Russland har sju og Sør-Korea har tre.

Enda flere land har langsiktige planer om utbygging. Slovenia hadde for få uker siden et mindre uhell ved sitt ene kjernekraftverk i Krsko, men vil bygge ett til. Estland, Latvia, Litauen og Polen diskuterer å bygge et kjernekraftverk sammen.

Tsjekkere og Slovaker er blant de ivrigste tilhengerne av kjernekraft.

Sikrere kjernekraft

Kjernekraft kjernekraftverk atomkraft atomkraftverk (Bilde: Colourbox)

Mens utbyggingen er størst i øst, skjer utviklingen av ny og sikrere kjernekraft i det rikere Vesten. USA er ledende, med Idaho National Laboratory som en spydspiss.

Men også Canada, Japan og EUs organisasjon for kjernekraft EURATOM er med, sammen med flere enkeltland.

For dyre?

Å utvikle de nye reaktorene er kostbart og vil ta lang tid. Også de reaktorene som nå er under bygging, er dyre å bygge og dyre å drive.

Den amerikanske energieksperten Amory Lovins mener at økonomiargumentet er det beste mot kjernekraft. I sin rapport ”The Nuclear Illusion” peker han på at mens solkraft, vindkraft og annen fornybar energi er en blomstrende industri, så krever kjernekraft offentlig støtte for utvikling og drift.

- Wall Street har talt – kjernekraft er ikke verdt det, sier han i en artikkel i New York Times.

På den andre siden mener Greenpeace-stifteren Patrick Moore at kjernekraft nå er den eneste måten å redde verden fra klimaforandringer på.

Også FNs klimapanel har uttalt seg positivt om bruk av kjernekraft for å begrense klimautslippene.

Bildet av hvem som er for og hvem som er mot kjernekraft er i ferd med å bli mindre klart og entydig.

Powered by Labrador CMS