- Vi har vært for arrogante og ikke tatt konsekvensene av holdninger i samfunnet, sier Massimo Salvatores. Han arbeider med neste generasjons kjernekraftverk, og tar til orde for mer realisme og færre fagre løfter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Massimo Salvatores, policy director, Generation IV International Forum"
- Nå må vi betale prisen for vår arroganse, med negative holdninger til kjernekraft, sier Salvatores til forskning.no.
Han er en av direktørene i den internasjonale organisasjonen som utvikler teknologien bak kjernekraftverk, Generation IV International Forum.
Generasjon 4 er et samlenavn på kjernekraftverk som fortsatt er på utviklingsstadiet. Dagens kjernekraftverk kalles generasjon 2, mens generasjon 3 er nye og sikrere kjernekraftverk som nå er under bygging, blant annet i Finland.
Fra generasjon 2 til generasjon 3 er det en evolusjon, mens generasjon 4 er en revolusjon, mener Salvatores.
“Raske” reaktorer
Han vektlegger at disse kjernekraftverkene blir bærekraftige. Med dette mener han at de vil utnytte ressursene bedre, redusere mengden atomavfall og faren for spredning av slikt avfall til terrorister.
Generasjon 4-teknologien skal klare dette ved å ta i bruk såkalte ”hurtige” reaktorer. Med dette menes reaktorer der nøytronene som starter kjedereaksjonene går fortere. Dette betyr at flere typer atombrensel kan brukes – også thorium.
Thorium finnes det mer av i jordskorpa enn uran, som er det vanligste brenselet i dag. Likevel vil generasjon 4-reaktorene bruke uran, selv om det ikke er noe i veien for å bruke thorium og andre stoffer, i følge Salvatore.
Massimo Salvatores, Generation IV International Forum policy director
Mindre avfallsproblemer
Men fordelen til de ”hurtige” reaktorene ligger heller i at de lager mindre farlige avfallsprodukter.
- Mens atomavfall fra vanlige kjernekraftverk må lagres i over 100 000 år, vil avfallet etter ”hurtige” reaktorer være brutt ned til naturlig forekommende strålingsnivåer etter bare 2-300 år, sier Salvatore.
”Hurtige” reaktorer kan også bryte ned eksisterende atomavfall, så sant det ikke allerede er kapslet inn i glass, forteller han. Slik innkapsling er dessverre en vanlig måte å forbehandle atomavfall før lagring i dag.
Avfallsstoffene fra ”hurtige” reaktorer vil også være mindre interessante for terrorister. Slik sett er den nye teknologien mindre farlig. Men likevel er Salvatore forsiktig med å overdrive hvor sikre reaktorene er.
Unngå skjønnmaling
- De er på nivå med generasjon 3-reaktorene, sier han.
Det er viktig for Salvatore at publikum skal få et realistisk og ikke et skjønnmalt bilde av kjernekraften. For å kunne gjøre opplyste valg, må publikum skjønne at kjernekraft også er et kompromiss mellom sikkerhet og verdens behov for ren energi.
Generasjon 4-kraftverk er ennå to eller tre tiår inn i framtida. Generation IV International Forum ble stiftet i 2001, og har på få år gått fra en ren tenketank med visjoner, til å utvikle konkrete forsøksprosjekt.
Annonse
Et slik konkret eksperiment er GACID – Global Actinide Cycle International Demonstration, som er under utvikling ved Monju-reaktoren i Japan. Anlegget skal etter planen være ferdig i 2025.
“Cook and look”
Fortsatt gjenstår mye forskning og store utfordringer før generasjon 4-reaktorene er virkelighet. De raske nøytronene vil kunne svekke materialene som kapsler inn reaktoren.
Det er bare en måte å prøve ut materialene på, i følge Salvatores: ”cook and look”. Med andre ord: praktiske tester. Slikt tar tid.
Vil ikke de nye reaktorene komme for seint til å redde klimaet og dekke verdens energibehov?
Lønnsom kjernekraft
Desto større grunn til å påskynde arbeidet, mener Salvatore. Ett av målene til Generation IV International Forum er også å gjøre kjernekraft lønnsom.
Han peker på at solkraft- og vindkraft-industrien mottar store subsidier i Tyskland og andre land, og at de derfor i noen tilfelle framstår som mer lønnsomme enn de i virkeligheten er.
Likevel mener han at dersom verden skal få dekket sine energibehov, må vi utvikle alle de energikildene vi har, både fornybar energi og framtidas kjernekraft.
