Privatbilene våre er på vei over på elektrisitet og bruker ikke mye energi. Men det blir mer utfordrende å få andre transportformer over på elektrisitet.(Foto: Marit Hommedal / NTB)
Vi kan trenge 43 prosent mer elektrisitet for å nå nullutslippsmålet for transport i 2050
Miljødirektoratet har i en ny rapport regnet på kraftbehovet framover.
Transportsektoren står i dag for 33 prosent av innenlandske klimagassutslipp i Norge.
Stadig flere privatbiler er elektriske. Det samme kan mange lastebiler bli.
Men mye annen transport som fly, skip og store maskiner kan ikke lades opp bare med en strømkabel og et batteri.
Det vil kreve helt andre løsninger som er mer energikrevende å produsere.
Det handler blant annet om fly som går på hydrogen lagd med elektrisk kraft. Eller skip som drives framover av ammoniakk.
Både ammoniakk og syntetisk diesel/parafin er basert på hydrogen, som er svært energikrevende å lage. Energitapet oppstår både ved produksjon og bruk av hydrogen og ammoniakk som drivstoff.
Får vi enda mer transport?
Fortsetter veksten i transportsektoren, kan elektrisitetsbehovet i Norge øke med opp mot 60 TWh – 43 prosent – fram til 2050.
Dette anslaget bygger på en forventning i Nasjonal transportplan om at veitransporten i Norge vil øke med en tredel. Og at godstransport på vei vil øke med hele 80 prosent. I tillegg forventes en stor økning i utenriks flytrafikk.
Hvis Norge tvert imot klarer å holde transportbehovet på vei, i lufta, med skip og anleggsmaskiner på dagens nivå, så vil elektrisitetsbehovet «bare» øke med 44 TWh – 31 prosent – om hele den norske transportsektoren skal bli utslippsfri i 2050.
Mer hjemmekontor
– Det er et klart behov for mer fornybar kraft i transportsektoren, men det er også smart å legge til rette for å redusere transportmengden, sier Ellen Hambro.
Miljødirektoratet hennes mener at vi kan klare å holde transportbehovet på dagens nivå, for eksempel gjennom at varetransport samordnes bedre og at færre varebiler kjører halvfulle.
Eller gjennom at enda flere av oss har hjemmekontor og det arrangeres enda flere videomøter, framfor at folk møtes fysisk på hoteller, hos bedrifter og på universiteter.