Er du en sånn som trekker i tjukkgenser og raggsokker så snart det er september? Og har du alltid med et ullskjerf i veska for sikkerhets skyld, selv om sommeren?

Da er du ikke alene.

– På norsk har man et fantastisk uttrykk: frysepinner.

Altså folk som ofte sier at de fryser, særlig på hender og føtter, selv når andre er varme og gode.

James Mercer er professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, men er opprinnelig fra Irland. Han forteller at det ikke finnes noe tilsvarende uttrykk i det engelske språket. Det burde det kanskje.

For frysepinner finnes. Altså, de er ikke bare sutrekopper. De fryser på ordentlig.

les også

Det kan være helse­skadelig å ha det for kaldt inne

Hendene i kaldt vann

Frysepinnene har faktisk dukket opp i professorens egen forskning.

I 2018 publiserte Mercer og kollegaene resultatene fra en test av 255 rekrutter i den norske førstegangstjenesten. Deltagerne var med på en mild kuldetest, hvor de måtte holde hendene i vann på 20 grader i ett minutt. 20 grader tilsvarer omtrent badetemperaturen i sjøen midt på sommeren.

Forskerne brukte varmekamera til å måle temperaturen i hendene før testen og i fire minutter etter oppholdet i vann.

Hvor fort fikk rekruttene varmen igjen?

Det viste seg å være stor variasjon fra person til person.

Noen ble ikke varme igjen

Etter vannbadet hadde temperaturen i deltagernes hender gjennomsnittlig sunket med nesten sju grader. Men for de fleste steg den raskt etterpå.

Etter fire minutter hadde over sju av ti rekrutter fått igjen varmen helt. Rundt to av ti hadde fått varmen delvis tilbake.

Men hos den siste tidelen var hendene fortsatt nesten like kalde fire minutter etter testen. Blant disse rekruttene hadde flere enn gjennomsnittlig på forhånd oppgitt at de frøs mer enn andre.

Det er altså grunn til å tro at de som sier de fryser, faktisk har det for kaldt, selv om andre ikke opplever det samme.

Frysepinner og varmepinner

– Omtrent ti prosent av befolkningen er frysepinner, og det er flere kvinner enn menn i denne gruppen, sier Mercer.

I motsatt ende av spekteret finner du dem Mercer kaller varmepinner – de som gjerne går i shorts i snøvær, og som nesten alltid har varme hender.

Det er ikke gjort så mye forskning rundt dette fenomenet, men studier fra Sverige har vist at omtrent en tidel av oss – flest kvinner – ikke tåler kulde så godt.

I oktober kom til og med en studie fra Iran, der forskerne hadde gjort spørreundersøkelser og intervjuer i den generelle befolkningen. Også her viste det seg at litt over ti prosent av deltagerne ikke tålte kulde.

Fingre og føtter

Ofte er det hendene og føttene det går verst ut over.

Det er ganske naturlig. Når du fryser, trekker blodårene i ytterkantene av kroppen seg sammen. Temperaturen i de indre organene holdes oppe, mens mindre varme transporteres ut til huden og armer og bein.

Frysepinnenes kalde fingre er altså en god indikasjon på at det virkelig er i kaldeste laget for dem. Men hvorfor fryser de når andre ikke gjør det?

Muskler og gener

Noe av forklaringen kan rett og slett handle om størrelse. En liten kropp har større overflate i forhold til massen, sammenlignet med en stor kropp. Siden det er fra overflata vi taper varme, vil en liten person lettere fryse.

Muskelmasse har også noe å si, siden muskler produserer varme, sier kroppsvarmeekspert Christopher Minson fra University of Origon til nettstedet Upworthy.

En studie fra 2018 viste faktisk at andelen muskelmasse i kroppen var den absolutt viktigste forklaringa på hvorfor noen fikk igjen varmen raskt etter å ha holdt hendene i kaldt vann. Kroppsfett og generell størrelse hadde mye mindre å si.

Dette kan jo kanskje forklare hvorfor kvinner oftere har kalde hender enn menn, slik denne studien fra 1998 viste.

Men det er trolig flere faktorer som er med på å bestemme om du er en frysepinn eller ei. En stor koreansk tvillingstudie fra 2012 viste for eksempel at kalde hender og føtter er arvelig.

Flinke frysepinner

Og mens vi er inne på arv. Sånn genetisk sett er det i grunnen ikke så rart at noen av oss har litt trøbbel med kulde.

– Mennesket er jo fysiologisk sett tropiske dyr, sier Mercer.

– Hvis du skal sitte stille uten klær i noen timer, må du ha en temperatur på nesten 30 grader for at du ikke skal fryse.

Den eneste grunnen til at vi kan leve utenfor varme strøk, er at vi frakter med oss et tropisk mikroklima mellom huden og klærne, sier professoren.

Vi tilpasser oss altså et miljø som egentlig er altfor kaldt for oss. Og her er nettopp frysepinnene kanskje de aller flinkeste, mener Mercer.

– De er gode til å håndtere kulde. De vet når de kommer til å fryse og tar forholdsregler, som å ta med seg ekstra sokker og gensere. De er flinke til å ta vare på seg selv.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

A. J. Norheim, E. Borud, T. Wilsgaard, L. De Weerd & J. B. Mercer, Variability in peripheral rewarming after cold stress among 255 healthy Norwegian army conscripts assessed by dynamic infrared thermography, International Journal of Circumpolar Health, 2018.

les også fra UiT Norges arktiske universitet

Hvor sunt er det egentlig å isbade?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?