Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Høyesterett slo fast at utbyggingen av vindkraft på Fosen var et brudd på menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse. Men fortsatt er det uvisst hva som vil skje med vindparken og fjellområdet.

Sørsamisk språk i fare om reindriften begrenses

Reindriften er sentral i den sørsamiske kulturen og svært viktig for det sørsamiske språket, mener forskere.

Publisert

Samenes kamp mot milliardutbyggingen i Roan og på Storheia i Trøndelag fikk en viktig seier da Høyesterett i 2021 kjente regjeringens konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen ugyldig.

Høyesterett slo fast at utbyggingen var et brudd på menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse. Men fortsatt er det uvisst hva som vil skje med vindparken og fjellområdet.

– Dette er et mønster som har pågått i generasjoner, og jeg stiller meg undrende til framgangsmåten. Vi snakker om en liten mikrogruppe som får svi. Det blir jeg opprørt over, sier NTNU-forsker Trond Risto Nilssen ved Institutt for lærerutdanning.

En trussel mot en hel kultur

Han er en av forfatterne bak en bok som kom ut i 2019, to år før den oppsiktsvekkende høyesterettsdommen.

Der skriver han om hvordan utøvelse av reindrift for sørsamene – «en minoritet i minoriteten» – er sentral for både språk og kultur hos folkegruppen.

«Bygging av vindturbiner i sør-samiske landområder reiser problemstillinger av største betydning for sørsamene som folkegruppe. Dette handler om rettigheter og om sørsamisk språk. Videre mener mange sørsamer at reindrift er den viktigste kulturbæreren, hvor trusler mot beiteområder er en trussel mot en hel kultur», skrev Nilssen den gangen.

Aksjonister mot utbygging av vindkraft i Storheia i 2018.

En gruppe under press

Han holder fast på at den sørsamiske identiteten er sterkt knyttet til selve reindriften.

– Vi snakker om en marginalisert gruppe under stort press, hvor reindriften utgjør en identitetsmarkør. Hver bit som spises opp av utbygging, får dermed stor betydning.

En identitetsmarkør kan forstås som noe som er viktig for den enkeltes forståelse av seg selv, forklarer Nilssen.

– Hvem er vi, hvem er gruppen vi hører til? Hvilke kjennetegn har dette fellesskapet? En ting er at reindriften omfatter tradisjonskunnskap, men dette har også språklige sider. Det kommer til syne når både eldre og yngre sørsamer blir intervjuet, sier Nilssen.

Sørsamisk et nesten utryddet språk

Det sørsamiske språket har lenge blitt karakterisert som truet og betegnes som et minoritetsspråk også i samisk sammenheng. Hvor mange som snakker sørsamisk, er usikkert, men man antar at det er færre enn tusen mennesker som behersker språket.

Forskjellen mellom sørsamisk og det adskillig mer utbredte nordsamiske beskrives ofte som forskjellen mellom norsk og islandsk.

– Uten reindriften ville ikke det sørsamiske språket eksistert i dag, sier språkforsker Inger Johansen.

Hun forsker blant annet på samisk språk og kultur ved Nord Universitet og sier det sørsamiske språket nå er i ferd med å bedre stillingen etter å ha vært nærmest utrydningstruet.

Fra demonstrasjonen mot utbyggingen av vindkraft i Storheia 17. april 2018.

Reindrift som motvekt til fornorsking

Hun forklarer at språket har vært spesielt utsatt på grunn av utstrakt fornorsking blant samene i Sør-Norge. Reindriften har fungert som motvekt mot dette.

– Samene har alltid drevet med ulike typer næringer, ikke bare reindrift. På kysten har samene gjerne drevet med kombinert jordbruk og fiske, på samme måten som nordmenn. I innlandet har det vært mer vanlig med reindrift.

Med reindriften har samene hatt en næring som de har vært alene om.

– Dermed har reindriften hatt en ekstremt viktig rolle, særlig i de sørsamiske områdene. Det vil være feil å si at de har hatt fjellet for seg selv, for reindriften har vært regulert og det bygges hytter og veier, det kjøres snøscooter, og det settes opp vindmøller. Men de har fått være i fred med selve utøvelsen.

Jo lenger sør i landet man kommer, desto mer har samene vært i mindretall.

Hun forteller at fornorsking av samene har skjedd i større grad i sør enn i nord, og på kysten har det samiske forsvunnet i større grad enn i fjellet, der samene har kunnet drive mer for seg selv.

Fra Storheiamarsjen i 2016, som ble markert med flere samiske flagg.

Knøttliten og usynlig minoritet

På Trøndelagskysten har samisk språk og kultur i stor grad forsvunnet. Man finner spor etter språket mange steder i form av stedsnavn eller i anekdoter.

– Samene på Trøndelagskysten har vært en knøttliten og usynlig minoritet, og de som driver reindrift på Fosen i dag, har blitt totalt overkjørt av storsamfunnet i vindkraftsaken, sier Johansen.

– Hvilke konsekvenser vil det få for språket om sørsamene mister arealer for reindrift?

– Jeg tror det vil få store konsekvenser selv om språket i dag har flere bein å stå på. Det er ikke så mange år siden det bare var en håndfull offentlige stillinger som hadde sørsamisk som arbeidsspråk. I dag er det så mange stillinger at man ikke klarer å besette alle. Men det er fremdeles mange sørsamiske barn som ikke får den opplæringen de har krav på, og vi ser at språket har gått tapt i mange familier.

Ifølge Johansen er det fortsatt mangel på ressurser.

– Den sørsamiske befolkningen lever spredt, og de som ikke bor i Snåsa eller Røros hvor det finnes sørsamiske lærere, opplever at de må gjennom en omstendelig prosess for å få god nok språkundervisning. Ting ser bra ut på papiret, men realiteten er at man mangler læremidler og kunnskap.

Kommisjon ber om redegjørelse

De to forskerne ser nå fram til at Sannhets- og forsoningskommisjon skal legge fram sin rapport i løpet av våren.

Kommisjonen ble satt ned av Stortinget i 2018 for å granske urett begått mot samer, kvener og skogfinner som følge av fornorskningspolitikken.

I fjor høst ba kommisjonens leder Dagfinn Høybråten Olje- og Energidepartementet (OED) om å redegjøre for hvordan de vil kunne ivareta statens eierinteresser og statens menneskerettslige forpliktelser samtidig, både i Fosen-saken og i framtidige arealkonflikter ved industriutbygging i reinbeitedistrikt.

– Vi registrerer på mange henvendelser som vi har fått til kommisjonen, at mange er urolige for om man kan regne med at en høyesterettsdom faktisk får konsekvenser, sa Høybråten til NRK tidligere i år.

OED har varslet at de vil sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes, samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.

Må ha en aktiv og levende kulturutøvelse

Leif Arne Jåma i Fosen reinbeitedistrikt sier til NRK at departementets tidsbruk oppleves som en stor belastning. Han frykter de er de siste som har reindrift som levevei på Fosen.

– Sørsamene må sikres en mulighet til å bevare sin kultur og sitt språk, sier Nilssen.

– Da må man ha en aktiv og levende kulturutøvelse. Mine observasjoner er at reindriften er svært viktig for opprettholdelse av den sørsamiske identiteten, også for de som ikke driver med reindrift selv.

Også språkforsker Johansen understreker viktigheten av reindriften.

– Språket kan ikke leve uavhengig av resten av kulturen og den sørsamiske identiteten. Her er reindriften svært sentral som en kultur og identitetsmarkør. Det er svært sentralt for hele den sørsamiske kulturen at det legges til rette for at det skal være mulig å drive med reindrift også i framtida, sier hun.

Vinterbeite på Fosen

Senvinterbeite pågår fra januar til rundt påske over en periode på om lag 90 dager.

En forutsetning for at et område kan brukes til senvinterbeite, er at det gir reinen tilgang til lav. Det vil den særlig kunne ha i snaufjellsområder med høyereliggende vindblåste rabber, men dette vil variere etter snøforholdene det enkelte år.

Bare en mindre del av det samlede arealet som omtales som senvinterbeite, er slik at reinen kan beite der.

Turbinene i de to anleggene for vindkraft er plassert langs fjellryggene og dermed i områder som er godt egnet som senvinterbeite.

Kilde: Norges Høyesterett, dom 11. oktober 2021

Referanse:

Håkon Hermanstrand mfl.: The Indigenous Identity of the South Saami» (Sør-samisk urfolks-identitet). Springer Cham, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1007/978-3-030-05029-0

Powered by Labrador CMS