Det er høysesong for vedfyring, og vi har tatt en prat med seniorrådgiver Simen Gjølsjø og overingeniør Eirik Nordhagen på avdeling treteknologi i NIBIO om hvordan det skal gjøres.

– For å få fortest fyr i ovnen er det veldig viktig å følge instruksene på de nye moderne vedovnene, for de fungerer faktisk. For eksempel må man la døra stå litt på gløtt, sier Nordhagen.

Han understreker at tørr ved og regulert tilførsel av luft, alltid er en forutsetning for å få skikkelig fyr.

– Gran er fin opptenningsved. Den inneholder ikke så mye energi i hver kubbe. Vi anbefaler opptenningsbriketter.

Mye bra med gran

Gjølsjø demonstrerer hva de mener med «mindre energi» ved å trekke frem to planker. På den ene, som er nesten dobbelt så lang som den andre, står det gran. På den korteste står det eik.

– Her er kilowatt time med gran og en kilowatt time med eik. Bjørk ligger sånn midt mellom gran og eik, men her ser du at de har den samme vekta.

Han peker på noen håndskrevne notater med sprittusj på plankene. Det står 220 gram på begge to.

Du må altså brenne mye mer gran enn for eksempel eik, for å oppnå samme effekt. Ikke i kilo, men i volum.

Nordhagen legger til at på grunn av det lave energinivået egner gran seg godt når du har fått opp temperaturen og bare vil holde liv i ovnen.

– Da holder det å legge på en kubbe eller to om gangen, sier han.

Både Gjølsjø og Nordhagen er enige om at det er mye bra med gran, men understreker at den ikke egner seg i åpen peis. For grana spraker og gnister slår alle veier. Da er bjørk best.

Tenn opp fra toppen

Når du skal tenne i ovnen, har vedekspertene gode tips og råd:

– Jeg legger to kubber ved siden av hverandre. I mellom legger jeg en tennbrikett. Deretter legger jeg en mindre kubbe på tvers, sier Nordhagen.

– Du bør tenne på fra toppen og ned, fordi 70 prosent av veden brenner som gass, sier Gjølsjø.

Han forklarer at hvis du tenner på i bunnen, så får du ikke bra nok forbrenning av alle gassene. Hvis du tenner på fra toppen, så brenner det jevnere, og du klarer å utnytte de brennbare gassene bedre.

Altså: Det betyr at når veden brenner, omdannes store deler til brennbare gasser. Hvis det er nok varme og oksygen i ovnen, omdannes gassene til flammer. Hvis ikke blir det mye uforbrente partikler som forsvinner ut i pipa.

For de som fortsatt lurer litt på hva «å tenne på fra toppen» egentlig betyr: Det er ikke å tenne på helt øverst. Flammene fra tennbrikettene må ha noe ved å jobbe med. Oppskriften er som Nordhagen sier, store kubber nederst, tennbrikett og en mindre kubbe eller opptenningsved på toppen.

All ved brenner

Ekspertene har også noen råd om hva slags treslag det er lurt å fyre med:

– Bjørk er mest vanlig, men all ved brenner, og det er et poeng: det må ikke være bjørk. Har du ikke behov for veldig mye varme, så kan du klare deg godt med gran, furu, osp eller or, sier Gjølsjø.

Men rekkefølgen på hva du fyrer med, kan være viktig.

– Det er lurt å fyre opp grana før blåbukken kommer, sier Gjølsjø.

Nordhagen forklarer at blåbukken er et insekt som lever naturlig mellom barken og veden. Det ansees ikke som et skadedyr.

– Det blir mye støv i stua, eller det er egentlig ikke støv, men fin sagflis. Hvis du har veden liggende inne et år eller to så vil den komme, sier Gjølsjø.

Insektene legger egg under barken om våren. Når larvene klekkes, spiser de seg feite på det de finner mellom barken og veden. Når de er mette gnager de seg ut av barken og forpupper seg og blir deretter til voksne blåbukker.

Nordhagen sier at det kan hjelpe å lagre veden ute den sesongen den ikke skal brukes dersom man må lagre granved over flere år.

Den beste opptenningsveden er tyrived

– Den aller beste opptenningsveden er tyrived, om man får tak i det. Skada furu med tyrisopp på lager kvae. Dette er treets naturlige olje. Tyrived antenner veldig lett og har høy brennverdi, sier Gjølsjø.

Han forteller at man kan sanke tyrived selv fra furustubber. Nordhagen husker at han gjorde dette i barndommen.

– Vi dro opp røtter av myra. De er lette å kløyve når de er gamle. Det er bare å slå de fra hverandre. I Trøndelag kalles tyrived for gadd.

Ifølge Norsk akademisk ordbok betyr gadd - uttørket, harpiksholdig furu på rot – tyrived. Hvis du ikke orker å sanke tyrived kan de to treforskerne ellers anbefale never, altså den ytterste delen av bjørkebarken, tørr einer eller tennbriketter.

Ved av god kvalitet er tørr

– Det er en forutsetning at du har tørr ved. Dette må man passe på uansett når du kjøper ved, enten det er på bensinstasjonen eller om du får ved direkte levert fra skogeier. Hvis ikke kan det bli for mye muggsopp. Du skal se etter lys ved uten sorte prikker, som er tegn på sopp, sier Gjølsjø.

– Tørr lagring er også utrolig viktig. Da unngår du muggsopp, sier Nordhagen.

– Sopp kan være skadelig, men da skal det store mengder soppsporer til. Men man bør være litt oppmerksom, svarer Gjølsjø.

– Det beste er å bruke fuktighetsmåler når du skal sjekke om veden er tørr nok. Fuktighetsmåler får man kjøpt for noen hundrelapper og oppover. Det er også mulig å slå to vedkabber mot hverandre. Ved tørr ved får man en skarp lyd, sier Gjølsjø.

Såpetrikset

Eksperten forteller at han har tatt opp lyden av tørr ved og laget figurer av lydfrekvensene. Dette kan folk teste selv ved å slå på tørr ved og ta opp lyden på mobiltelefonen.

Nordhagen kan ellers anbefale Zalo.

– Har du Zalo i huset, kan du smøre litt vann og såpe på den ene endeflaten og blåse kraftig fra den andre. Klarer du å lage såpeskum på den andre siden er veden tørr og uten vann. Dette gjelder i første rekke bjørkeved som har en åpen struktur, sier han.

Test om veden er tørr

Slå to vedkabber mot hverandre og ta opp lyden. Under kan du høre lyden av tørr og våt ved og se frekvenskurvene.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER