Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Med høye strømpriser er det mange som tyr til vedfyring.

Hvilket treslag brenner best?

Bjørk og furu er langt fra toppen av listen.

Kristtorn veier mest og brenner best, etterfulgt av barlind, bøk, eik, ask og rogn.

– I mange år hadde folk den oppfatningen at det var rogn som brant best. Men så viste det seg at disse målingene ikke var helt korrekte. Det var en slektning av rognen, svensk asal vi hadde målt på, forteller seniorrådgiver Simen Gjølsjø fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

– Så nå har vi målt vekt, volum og brennverdi på nytt, for å være helt sikre.

Barlind er vårt mest varmekjære bartre og opptrer langs kysten fra svenskegrensa til Molde.

Tyngst er best

Forskerne målte volum og vekt på veden og fant brennverdien ved hjelp av et såkalt bombekalorimeter, noe av det samme som benyttes for å måle energiinnholdet i matvarer.

Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi.

– Helt på topp kom kristtorn, deretter barlind, bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø.

Kristtorn og barlind er arter som aldri blir noe særlig større enn 10–12 meter høye.

– Men veden er svært tung og sterk. Barlind er i eldre Edda omtalt som emne for buer, og i dag brukes barlind i møbler og finere snekkerarbeider, forteller Gjølsjø.

Forskernes resultater viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi.

Ved bør selges etter vekt og ikke volum

Går man nedover listen, synker tettheten på veden og dermed også brennverdien.

Om veden veier like mye, så er brennverdien nemlig lik. Det er ulik tetthet i veden som gir ulik brennverdi. Det er også derfor skogforskerne nå ønsker at ved skal omsettes etter vekt og fuktighet og ikke volum.

– I dag selges vedsekken ut fra hvor stor den er og ut fra hvilket treslag den inneholder. Mens frukt og grønnsaker selges i vekt, selges ved etter volum.

– Uten måling av vekt og fuktinnhold går kunden glipp av den kanskje viktigste informasjonen om vedsekken, nemlig hvor mye energi den inneholder, påpeker Gjølsjø.

Brennverdi norske treslag, KWh/fm3.
Egenvekt for norske treslag (kg/m3).

Tetthet og brennverdi

Det er en klar sammenheng mellom treslagets tetthet og brennverdi. Jo større tetthet, jo høyere brennverdi.

Brennverdien for de ulike treslagene er nesten den samme målt per vekt. Men fordi treslagene har ulik tetthet, blir brennverdiene forskjellige per volum.


Kilde: nibio.no

Powered by Labrador CMS