Solcelleladeren rulles ut og forbindes til mobiltelefonen som blir ladet opp i løpet av 2–3 timer, hvis solen skinner. Se flere bilder og en video av produktet på Kickstarter.com. (Foto: infinityPV)

Ny solcellelader får plass i lommen

Danske forskere har utviklet verdens mest kompakte solcellelader. Den kan rulles sammen og ligge i en bukselomme.

HeLi-onsdag spesifikasjoner

Størrelse: 11,3x3,6x2,8 centimeter

Vekt: 105 gram

Kapasitet: 2600 mAh

Effekt: tre watt

Ladetid: 2–3 timer

Selve solcellene er under to mikrometer tykke, men de er beskyttet av folie som gjør solpanelet en millimeter tykt.

I utrullet tilstand vil solpanelet være omkring en meter langt og ti centimeter bredt.

Danske forskere har laget en mobillader basert på solceller av plast som kan rulles sammen i et lite hylster.

Dermed kan du ha den med i lommen og lade opp mobiltelefonen uansett om du er på stranden, på festival eller på fjelltur i Himalaya.

Den lille solcelleladeren som går under navnet HeLi-on. Den ennå ikke tilgjengelig i noen butikker, men er allerede populær.

På under to uker har mer enn 700 brukere forhåndsbestilt laderen ved å støtte utviklingen av produktet med minst 590 kroner på crowdfunding-hjemmesiden Kickstarter.

Dermed har det danske firmaet bak laderen, infinityPV, nådd målet om å samle inn 500 000 kroner til produksjonen, og innsamlingen skal fortsette helt til 9. januar 2016. Laderne vil antagelig bli levert i juli 2016.

Verdens mest kompakte solcellelader

Det store salgsargumentet er at HeLi-on er verdens mest kompakte solcellelader. Når det omtrent 1 meter lange solpanelet er rullet sammen, er selve hylsteret 11,3 centimeter langt, mellom 2,8 og 3,6 centimeter tykt, og det veier bare 105 gram.

– Det at man kan få plass til et forholdsvis stort solpanel i lommen, er helt unikt, sier solcelleforsker Morten Vesterager Madsen, som er medeier i infinityPV ApS.

Vesterager Madsen har startet infinityPV sammen med blant andre Mikkel Jørgensen og Frederik C. Krebs, som gjennom 15 år har markert seg blant verdens ledende forskere innen plastsolceller.

Ideen får støtte fra Syddansk Universitet.

– Det høres ut som et spennende konsept. Det viser et potensial for teknologien, og det er interessant i seg selv, sier navnebroren Morten Madsen, som er førsteamanuensis på Mads Clausen-instituttet ved Syddansk Universitet.

Madsen forsker arbeider også med polymerbaserte, organiske solceller, men han har ikke vært involvert i utviklingen av HeLi-on.

Lader opp mobilen på 2–3 timer

Laderen inneholder akkurat et batteri med en kapasitet på 2600 mAh, noe som er nok til å lade de fleste smarttelefoner. 

Solcellepanelet er det som gjør laderen spesiell. Dels er selve produksjonen spesiell, for solcellene printes i vanlige trykkerimaskiner. Dessuten består solcellene av polymer i stedet for det tradisjonelle materialet silisium, noe som gjør dem ekstremt tynne og fleksible, og det er dette som gjør det mulig å rulle det hele sammen.

– Det har fungert veldig fint i tester. Jeg har brukt den i kolonihuset, hvor det ikke er strøm, og jeg har lagt den ut på en benk mens jeg har vært i møter. Vi forestiller oss at den er helt opplagt til for eksempel festivaler, sier Vesterager Madsen.

Noen testpersoner har undret seg over at solpanelet er relativt stort, men det er nødvendig for å kunne levere en effekt på tre watt, noe som gjør det mulig å lade en mobiltelefon i løpet av 2–3 timer, forklarer forskeren.

Eksisterende solcelleladere basert på silisium er på størrelse med en iPad, men de kan ikke rulles sammen.

Det er imidlertid bare i middagssolen at det tar 2–3 timer å lade opp en mobiltelefon. I overskyet vær går det mye saktere. Derfor har HeLi-on et innebygget batteri. Likevel mener Vesterager Madsen solpanelet kan brukes også i Skandinavia.

– Det er jo sjelden man ikke ser i hvert fall en times godt sollys, og det vil gi 40–50 prosent på batteriet, sier han.

Viser potensial

Forskerne forventer at organiske solceller blir rullet ut i mange andre typer produkter i fremtiden. De er lette, tynne og bøyelige. De kan bli billige i produksjon og kan også gjøres gjennomsiktige.

Til gjengjeld er effektiviteten og holdbarheten dårligere enn i solceller av silisium, selv om forskjellene har blitt mindre de siste årene. 

– Man har noen gode resultater nå på forskningsplan, og effektiviteten er stigende. Vi vet også at de kan produseres i større skala. Men vi trenger et gjennombrudd i form av noen nisjeprodukter, slik at potensialet kan vises fram. Så jeg synes at det er spennende med prosjekter som dette, sier Morten Madsen fra SDU.

Solcelleladeren har blitt utviklet for å vise frem teknologien.

– Vi har valgt å lage produktet for å demonstrere de store fordelene ved polymersolceller, nemlig at de er fleksible og kan rulles sammen. Men det er også en demonstrasjon av at de kan produseres i stor skala, for med over 700 støttespillere er det mange meter solceller som skal printes ut. Det er imidlertid ikke noe problem – vi kan produsere kilometervis om nødvendig, sier Morten Vesterager Madsen fra infinityPV.

Vinduer med solceller

Morten Madsen fra SDU tror ikke de organiske solcellene vil kunne konkurrere direkte med silisiumsolceller. Først og fremst vil de bli brukt i produkter hvor solcellene må være fleksible eller gjennomsiktige.

– Man kunne forestille seg vinduer med solceller i. Du vil også kunne også legge solcellene på tak, hvor de kan følge bygningens konturer og være penere å se på, sier han.

Hans forsiktige spådom er at organiske solceller til vinduer og bygninger for alvor vil komme på markedet innen 5–10 år.

Det danske firmaet infinityPV produserer de polymerbaserte organiske solcellene ved å printe dem i en trykkerimaskin. Se video av produksjonen her:

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS