Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Ny batteriteknologi er grunnleggende for gjennomføringen av det grønne skiftet. Her testes batterier i laboratoriet på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.(Foto: Eivind Torgersen / UiO)
Kan norsk batterisatsing bli et nytt industrieventyr?
Norske batterifabrikker er på vei, og mange snakker om «det nye industrieventyret». Men hvor realistisk er dette? Og hvor grønn er batteriproduksjonen egentlig?
Det grønne skiftet ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2015. Begrepet innebærer blant annet at samfunnet må orientere seg bort fra bruken av fossilt drivstoff.
Tanken om å bruke batterier i biler og båter har imidlertid vært der mye lenger.
– Siden nittitallet, i alle fall hvis vi snakker om litiumbatteriene. Universitetet i Oslo startet sin batteriaktivitet rundt 2006, sier professor Ola Nilsen ved Kjemisk institutt.
Han forteller at batteriutviklingen har gått gradvis med noen markante hopp.
– Et av de største skjedde på slutten av nittitallet, da man tok i bruk litiumbatterier med karbonbasert anode i stedet for litiumanode. Før det hadde batteriene en tendens til å kortslutte og ta fyr, og det vil man jo ikke, forklarer han.
Ola Nilsen er professor ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Podcast: Om norsk batterisatsning
I denne episoden av podcasten Universitetsplassen har programleder Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, invitert med seg professor Ola Nilsen fra Universitetet i Oslo og Erik Sauar, administrerende direktør i Cenate AS – et firma som utvikler og produserer materialer til morgendagens litiumbatterier.
De samtaler om ulike utfordringer knyttet til veien fra forskning til batteriproduksjon, og hvorvidt forholdene ligger til rette for at Norge kan bli en ledende aktør i markedet.
Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Hvor stor kan batterisatsingen bli?
Et annet bruksområde for batterier er også i ferd med å vokse frem i tilknytning til kraftnettet: Lagring av overskuddsstrøm fra bærekraftige produksjonskilder, for eksempel solcellepaneler og vindmøller.
– Analysene spriker litt når det gjelder hvorvidt dette har potensial til å vokse like mye som bruken av batterier i transportsektoren, men noen av dem har et lengre tidsperspektiv og anser at kraftmarkedet blir stort, sier Erik Sauar i Cenate.
Erik Sauar, adm.dir. i Cenate AS.(Foto: Cenate)
For den norske batterisatsingen generelt tror ikke Sauar det er snakk om at vi har funnet «den nye oljen».
– Det kan bli mange arbeidsplasser og mye eksport. Men bortsett fra billig strøm, i alle fall så langt, har ikke Norge noen unike naturlige fortrinn for batteriproduksjon, så vi kan ikke regne med like mye overskudd som vi har sett i oljesektoren. Skjønt det gjelder for så vidt for alle nye næringer – de vil ikke kunne matche de historiske inntektene fra olje og gass, sier han.
