Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Mye tørrgran står i skogen. Tørkesommeren 2018 og angrep av granbarkbillen har gitt mange døde grantrær i de norske skoger.
Mye tørrgran står i skogen. Tørkesommeren 2018 og angrep av granbarkbillen har gitt mange døde grantrær i de norske skoger.

Kan du ta døde trær rett fra skogen og inn i peisen?

Vedekspert Simen Gjølsjø sjekker om tørrgran fra skogen brenner godt i vedovnen uten å bli tørket først.

Ved er en fornybar og klimanøytral energikilde og en viktig kilde til oppvarming i norske hjem.

Vanligvis hogges og kløyves trærne på våren. Deretter tørkes veden gjennom sommeren. Den varme og tørre sommeren 2018 og påfølgende angrep av barkbiller har imidlertid etterlatt mange døde trær i skogen. Ikke minst er det mye såkalt tørrgran. Denne tørrgrana kan være en god ressurs som fyringsved.

Men er den naturlige tørkingen de siste somrene nok til at tørrgrana kan dyttes direkte inn i vedovnen?

Tørrgrana kan være en god ressurs som fyringsved.
Tørrgrana kan være en god ressurs som fyringsved.

Målte fuktigheten i veden

– Det er mye gran som har dødd etter tørkesommeren 2018. Tørkesommeren førte til at mye gran ble stressa og et lettere bytte for granbarkbillene, sier NIBIOs vedekspert Simen Gjølsjø.

Gjølsjø har nylig ledet et pilotforsøk der forskerne undersøkte fyringsevnen til eldre grantrær som hadde dødd henholdsvis sommeren 2021 og 2019. De fire tørrgranene var cirka 150 år gamle.

Forskerne tok ut biter av stammen i brysthøyde, midt på treet. Deretter målte de fuktighet både i det som kalles kjerneveden og yteveden.

Kjerneveden er den innerste delen av stammen. Kjerneveden er død ved, og det er ingen transport av næringsstoffer der. Det er spesielt mye kjerneved i rotstokken på eldre grantrær. Det vil si i den nederste delen av stammen.

På yttersiden av kjerneveden har vi yteveden. Her er det transport av næringsstoffer.

Kjerneveden er det lyse området på bildet, mens den mørke kanten rundt er yteveden.
Kjerneveden er det lyse området på bildet, mens den mørke kanten rundt er yteveden.

I henhold til Norsk Standard

Prøvene ble så veiet før de ble lagt i tørkeskap. Temperaturen i tørkeskapet var 103 grader Celsius, og prøvene lå der i 45 timer. Det vil si til alt vannet var borte. Deretter ble vedprøvene veiet på nytt.

Vektapet etter tørking er vann, og ekspertene kunne dermed regne ut fuktigheten.

Resultatene av målingene viser at rotstokken på trær som har vært tørre et par år, hadde en gjennomsnittlig fuktighet på 23,5 prosent.

Dette gjør at rotstokker av tørrgran kan selges som fyringsved.

– I henhold til den nye Norsk Standard skal fuktigheten være under 25 prosent i det som kalles fyringsved klasse 2 og 3. Dette gjør at rotstokkene kan selges som klasse 3 i henhold til NS 4414:2021, sier Gjølsjø.

Forskerne tok ut biter av stammen og målte fuktighet både i kjerneveden og yteveden.
Forskerne tok ut biter av stammen og målte fuktighet både i kjerneveden og yteveden.

Mer fuktig i toppen

I toppstokken av tørrgrana, de øvre delene av stammen, viste målingene i snitt nærmere 28 prosent fuktighet. Det betyr at ved herfra må tørkes noe.

I gran som hadde dødd i 2021 var fuktigheten 33 prosent. Tørrgran som hadde vært død i minst en hel sommer hadde en fuktighet på rundt 30 prosent.

– Før man selger veden, er det viktig å sjekke fuktigheten, slik at den er tørr nok, påpeker Gjølsjø.

– Å få rydda i skogen og samtidig kunne selge det til fyringsved gjør at det blir litt økonomi i det, sier bonde Johan Bjørneby.
– Å få rydda i skogen og samtidig kunne selge det til fyringsved gjør at det blir litt økonomi i det, sier bonde Johan Bjørneby.

Selger tørrgran i løs vekt fra låven

En som nylig har ryddet skogen for døde grantrær, er bonde Johan Bjørneby på Dyster gård i Ås kommune. Dyster gård er en familiebedrift som driver med ammeku, frilandsgris, korn- og frøproduksjon.

I vinter har Bjørneby ryddet en del tørrgran som er fyringsklar etter kort tids tørking. Han forteller at fuktigheten varierer en del, men at det meste ligger rundt 15 prosent og at enkelte kubber ligger godt over 20 prosent. Det var særlig de tørrgranene uten bark som var tørre.

Denne gangen var det om lag 40 kubikkmeter tørrgran som ble ryddet, og som nå ligger på låven, tørket og klar til henting.

– Å få rydda i skogen og samtidig kunne selge det til fyringsved gjør at det blir litt økonomi i det, sier Bjørneby.

Powered by Labrador CMS