Nå står bøndene klare til å høste årets gulrøtter. Men å lagre dem er for dyrt med dagens strømpriser.

Bønder og landbruksorganisasjonene protesterer i mediene og i brev til landbruksministeren. De krever økt strømstøtte.

Øystein Fredriksen har fagansvar for gulrot hos Gartnerhallen.

– Det kan bli tomt for gulrøtter i butikkene utover vinteren. Bøndene spør seg nå om det er noe vits i å høste avlingene, om det er forsvarlig økonomisk. Om lagringen koster for mye, vil det lønne seg å pløye ned gulrøttene, sier Fredriksen til forskning.no.

Gulrot-bøndene Marthe og Sigbjørn Skjørestad venter. De venter på hjelp. De venter med å høste 150 mål gulrøtter, i håp om at hjelpen kommer.

Regnestykket er slik, ifølge Marthe Skjørestad:

De bruker 50.000 kilowattimer i måneden på å lagre gulrøttene. Med en strømpris på 6,5 kroner per kilowattime, blir dette 325.000 kroner i måneden.

Regjeringen gir strømstøtte til landbruket, men har satt tak på 20.000 kilowattimer - og da er bolighusene regnet med.

Full dekning av norske gulrøtter siste to år

På Skjørestad gård har de eget kjølelager. Andre grønnsaksprodusenter har gått sammen om å eie kjølelager og pakkerier. Disse faller helt utenom strømstøtten.

Det er ikke bare bøndenes investering i avlingene som risikerer å gå til spille. Det er også investert tid og penger i å forske fram de beste metodene for å lagre grønnsaker.

Gulrøtter er spesielt krevende, ifølge Fredriksen fra Gartnerhallen:

– Gulrota er den tyngste grønnsaken å holde kald. Nå skal det høstes mellom 15 og 20.000 tonn gulrøtter. De skal holde til sankthans, om vi skal ha full dekning hele året på norsk gulrot. Det har vi klart de siste to årene, mye takket være overkommelige strømpriser, sier han.

Forbruket av gulrot er doblet de siste 20 årene, ifølge Gartnerhallen. Kjølelagrene har blitt mer effektive, i samarbeid mellom forskere og produsenter. Men de er nå for dyre til å brukes.

Ødelagt på to uker

Seniorforsker Erlend Indergård på Sintef har forsket på lagring av gulrøtter.

– Jeg har jobbet spesielt med å redusere svinn. Det meste av kostnaden for bøndene er unnagjort når de har sådd, dyrket fram og høstet gulrøttene. Derfor er det viktig å tape minst mulig inne på lageret, sier Indergård til forskning.no.

Gulrøtter puster også etter at de er tatt opp av jorda. Da produserer de varme. Det bidrar til å varme opp lageret.

– Om du skrur av kjølingen, kan hele varebeholdningen bli ødelagt på to uker, sier Indergård.

Luft i fri flyt

På lageret skal den kalde lufta flyte fritt. Gulrøtter lagres i kasser, som stables i høyder.

– Det er viktig å ikke få dødsoner som blir for varme. Da blir det sykdom og svinn. Dessuten skal det være riktig luftfuktighet og temperatur, forklarer Indergård.

– Hvis vi klarer å holde lageret stabilt på 2 grader, så øker det holdbarheten på gulrøttene veldig.

Gamle kjøleanlegg har to problemer, ifølge Indergård. De produserer mindre kulde per kilowatt og bruker kjølemedier som ved lekkasje fører til økt global oppvarming. Noen gasser vil også skade ozonlaget.

– Trenger ren og billig strøm

De nye kjøleanleggene gir mer kulde per kilowatt og bruker naturlige gasser.

– Er det noe vi i Norge bør ta vare på, så er det ren og billig strøm for å få til det grønne skifte og for å produsere varer i Norge, sier Indergård.

Men bøndene forteller nå at de ikke råd til å skru på verken gamle eller nye kjølelagre.

Forsker Mette Thomsen på Nibio ledet et stort, fireårig prosjekt om norske grønnsaker, blant annet på ulike metoder for dyrking og gjødsling som påvirker lagringskvaliteten.

– Gode lagersystemer, som emballasje, plassering av kassene, testing av kjøleanlegg og lagerstyring, sparer energi, sier Thomsen til forskning.no.

Riktig mengde hull

Hanne Larsen på matforskningsinstituttet Nofima forsker på emballasje. Det handler om plast og nok luft til gulrøttene.

Kassene på lageret er fôret med store plastsekker for å hindre uttørking av gulrøttene. Denne plasten må ha riktig mengde hull, ellers blir det mangel på luft, og det kan dannes ugunstige gasser. Hvis gulrøttene blir lagret ved for høy temperatur eller om plasten er for tett, kan det bli både vekst av bakterier og mugg, og dårlig smak og lukt.

– Gulrøtter er et produkt som bør ligge kjølig, fra lager, til butikk til kjøleskapet hjemme, sier Larsen til forskning.no.

Alternativene til kjølelagre

Alternativene til moderne kjøleanlegg finnes, men er ikke tilgjengelig for alle, og de er risikofylte:

– Bøndene kan la gulrøttene stå lengst mulig på jordet. Det vil kjøle dem ned før lagring, og spare energi, sier Mette Thomsen fra Nibio.

Risikoen er at frosten kommer og ødelegger avlingen.

De gamle låvelagrene som bruker naturlig luft, kan brukes av de med låver. Men ikke alle grønnsaker egner seg for slik lagring, ifølge Thomsen.

Thomsen synes det er helt forferdelig det som skjer nå.

– De store kjølelagrene står i skvis.

Krav til ministeren

Bondeorganisasjonene stilte denne uken krav til landbruksminister Sandra Borch. De krever støtte til de som bruker mer strøm enn 20.000 kilowattimer. Og de vil ha strømstøtte til lagre som eies av bøndene, ifølge bondelaget.no.

Borch har så langt avvist kravene. I svar til Stortinget viser hun til støtteordningen for næringslivet som er under utredning.

Fredriksen fra Gartnerhallen mener at bøndene ikke har tid til å vente. Det er nå gulrøttene skal høstes.

– Vi i den grønne sektoren har tatt samfunnsansvaret på strak arm: å produsere norske grønnsaker for hele året. Dette handler om matvaresikkerhet.

Han er bekymret for at bønder gir opp grønnsaksdyrking:

- Vi kan risikere at de velger korn til neste år. Det lar seg kombinere med annet lønnsarbeid.

Fredriksen ser ikke import som løsning for forbrukerne i Norge.

– Tonnevis med mat går til spille

– Selvsagt kan vi importere gulrøtter, men nå er det tørke i England, Nederland og sør i Tyskland. Det betyr dårligere avlinger og at verdensmarkedsprisen blir skyhøy. Da kan vi ende opp med å kjøpe gulrøtter ut av hendene på noen som kunne trengt dem bedre, sier Fredriksen.

Gulrotbonden i Rogaland vil at vi skal se helheten i situasjonen:

– Situasjonen er veldig trist. Vi vil ikke at folk skal synes synd på oss, men de bør forstå situasjonen vi er oppe i. Dette gjelder ikke bare oss produsenter. Det handler om tonnevis med mat som går til spille, og det får konsekvenser for folk i gata, sier Marthe Skjørestad til forskning.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Norge har mer enn 400 eplesorter, men du får ikke kjøpt dem i butikken