Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Kullkraftverk i Tuticorin, India.
(Foto: NLC India Ltd / Wikipedia)
Forskere har anbefalinger om hvordan Sørøst-Asia kan begrense klimaendringer
Slutt å bygge kullkraftverk. Det er et av de fire rådene fra forskerne.
Disse landene er tross alt blant de mest sårbare for store endringer i temperatur, nedbør, vind og andre klimaforhold. Likevel nøler myndigheter og næringsliv med tiltak.
– Som i mange land rundt omkring i verden, inkludert Norge, sitter det en del folk i sentrale posisjoner som ikke ser at energisektoren må legges om hvis man skal få ned utslippene. De sier «Ja, klimaendring er et viktig problem. Det må vi gjøre noe med», så fortsetter de å bygge kullkraftverk og så videre, sier Indra Øverland, forsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Han og forskerkollegaene karakteriserer dette som klima- og energiparadokset i Sørøst-Asia.
Ti land, men lite samarbeid om klima
Forskerne har nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Energy and Climate Change. Den handler om dette paradokset i de ti ASEAN-landene.
ASEAN er en sørøstasiatisk samarbeidsorganisasjon som skal fremme økonomisk, politisk, sikkerhetspolitisk og kulturelt samarbeid. Medlemslandene er: Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam.
– Paradokset er at ASEAN-landene er så sårbare for klimaendring. Samtidig har de vært så lite interessert i å bidra til å begrense den, sier Øverland.
Kull er versting
Særlig én energitype er en klar klimaversting i regionen: kullkraften.
– Mange av landene er opptatt av at det er de industrialiserte vestlige landene som står for de aller fleste utslipp historisk, sier forskeren.
Øverland mener at ASEAN-landene her har et viktig poeng. Men, om de selv fortsetter å bygge nye kullkraftverk, så vil det undergrave den globale klimainnsatsen.
– Det er vanskelige etiske spørsmål knyttet til klimaendring og rettferdig fordeling av utslippskutt. Men det ville være fint å få klarhet i at det å bygge nye kullkraftverk heller ikke er OK for u-land. Et sted må grensen gå, og den går nok ved nye kullkraftverk. Selvfølgelig gjelder dette også for i-land som Tyskland, som nylig åpnet et stort nytt kullkraftverk, sier han.
Forskingen er en del av forskningsprosjektet Energy and Climate Change in ASEAN (ACCEPT), i regi av ASEAN Centre for Energy (ACE) og NUPI.
– ACCEPT-prosjektet er ment å hjelpe de sørøstasiatiske landene å overkomme det kunstige skillet mellom energisektoren og klimapolitikken, og særlig å styrke kompetansen på klimaspørsmål i energisektoren. Dette er noe mange land i verden sliter med, deriblant ASEAN-landene, forklarer Øverland.
Havstigning største trussel for Sørøst-Asia
NUPI-forskeren forklarer at den kanskje klareste klimarelaterte trusselen for ASEAN-landene er havstigning:
– Sørøst-Asia er den av de mest øyrike delene av verden. De fleste av landene i regionen har derfor ekstremt lange kystlinjer, bortsett fra Laos. I tillegg er de største byene i regionen, for eksempel Jakarta og Manila, veldig lavtliggende og utsatt for flom, sier Øverland
– Hvilke land rammes verst?
– Det avhenger litt av hva man legger til grunn. Som sagt er flere av landene kraftig truet av havstigning.
Han trekker fram noen eksempler:
Singapore og deler av Indonesia er i tillegg veldig tett befolket. Innbyggerne der har derfor færre steder å flytte til hvis havet stiger mye. Kambodsja og Myanmar er spesielt utsatt fordi de er fattige og har svakere stater.
Vietnam er utsatt fordi områdene der som er mest truet av havstigning står for en stor del av matproduksjonen.
Fire klare anbefalinger
Så hva bør de sørøstasiatiske landene gjøre for å bremse den negative utviklingen? Øverland er helt klar:
1. Slutte å bygge kullkraftverk.
2. Fase ut bruken av importert kull i Filippinene og Vietnam, hvor den også er en byrde på handelsbalansen og en trussel mot energisikkerheten.
3. Lage mer attraktive rammeverk for investering i fornybar energi.
4. Stramme opp de nasjonale målene under Paris-avtalen.
Ikke bare byrde
Indra Øverland er nøye med å understreke at ASEAN-landene ikke er de eneste i verden som trenger å gjøre mer på klima- og energiområdet. Han sier at det gjelder for eksempel også Norge. Men akkurat i denne sammenhengen har forskerne fokus på ASEAN-landene.
Forskeren minner om at store utfordringer også byr på muligheter:
– Klimapolitikk og omlegging av energisystemet er ikke bare en byrde og et problem, men også en stor forretningsmulighet som ASEAN-landene kunne gripe mer aktivt, understreker han.
Referanse:
Indra Overland mfl.: The ASEAN climate and energy paradox. Energy and Climate Change, 2021. Doi.org/10.1016/j.egycc.2020.100019
Les også disse sakene fra NUPI:
