Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

– ­Vi ser fram til endelig å komme oss opp i luften med disse flyene. Det kan på sikt gi mange svar på hvordan vi kan få til en grønn transportrevolusjon, sier forsker Clara Good.
– ­Vi ser fram til endelig å komme oss opp i luften med disse flyene. Det kan på sikt gi mange svar på hvordan vi kan få til en grønn transportrevolusjon, sier forsker Clara Good.

Er elfly redningen for kortbanenettet?

Når Norges første elektriske skolefly tar av fra rullebanen på Bardufoss, kan det bli første skritt i en grønn transportrevolusjon.

Publisert

På Bardufoss flystasjon står to små elektriske småfly parkert. De venter på at korona-restriksjonene skal oppheves så de kan komme seg på vingene, for aller første gang.

Det er UiT Norges arktiske universitet som har kjøpt inn de to elflyene som skal prøves ut i luften. Flygingen skal gi en pekepinn på hvordan framtidens luftfart kan bli, og prosjektet følges tett opp av forskere ved UiT.

– ­De eneste elektriske flyene som kan kjøpes, er småfly. Derfor har vi kjøpt inn to skolefly som vi lader på et solcelleanlegg på flystasjonen, forteller Clara Good, førsteamanuensis i luftfartsfag ved UiT.

Infrastrukturen er på plass, og to instruktører er klare for å fly. Når flygingen kommer i gang, vil det gi masse data for hvordan elfly fungerer i praksis.

Krevende papirarbeid

Clara Good, førsteamanuensis i luftfartsfag ved UiT.
Clara Good, førsteamanuensis i luftfartsfag ved UiT.

– Vi ser fram til endelig å komme oss opp i luften med disse flyene. Det kan på sikt gi mange svar på hvordan vi kan få til en grønn transportrevolusjon. For verden er jo nødt til å redusere utslippene og da er elfly en del av løsningen, påpeker Good.

Det er mye som skal ordnes før et fly kan ta av for første gang. Mange godkjenninger og sertifiseringer må på plass.

– Flyene har vi jo, men det er en lang prosess med mye regelverk. Det teknologiske er én ting, det andre er det formelle som skal gå i orden.

Ved hjelp av et solcelleanlegg på flystasjonens fasade skal forskerne se om det går an å produsere nok energi for å lade flyene.

Nok sol

På våren og sommeren kan det være sol døgnet rundt i Nord-Norge, og ladingen kan i teorien gå som en lek.

Om vinteren er det verre, men hittil har anlegget produsert bra med energi.

Det er også koblet en batteribank til solcellesystemet, for å kunne se om det går an å lade flyene uavhengig av strømnettet. Ideen er at anlegget skal produsere nok flytimer til årlig drift av flyene.

– Vi har 100 kvadratmeter eller 19 kilowatt peak, med solceller ut mot flystripen. Siden november har anlegget produsert energi nok til 60 flytimer eller tilsvarende 6000 kilometer med en Tesla Modell 3. Og i den perioden var det to måneder uten sol, sier Good.

Det er et stort potensial for fornybar energi på flyplasser. Byggene har ofte store overflater som kan gi plass, og det er lite som skygger for solen.

Et stort solenergisystem på 137 kilowatt peak er allerede installert på flyplassen i Longyearbyen på Svalbard.

Spent på nordnorsk vær

Så hvordan ser det ut der oppe i luften, med fly som ikke forbrenner diesel, men går på batteri? Og hva med været?

– Det blir spennende å se hvordan elfly fungerer i vårt klima. Vi vet ikke så mye om det, men det blir nok litt annerledes.

– Elektriske fly er jo ikke som fly med forbrenningsmotor. Rekkevidden er enn så lenge langt kortere enn for dagens fly. Vi kan fly rundt en time med våre fly, sier Good.

Den korte rekkevidden betyr at elfly i den nærmeste framtiden kan brukes i mindre skala enn dagens fly.

Brukes som flytaxi

De vil være perfekt til korte transportetapper mellom byer, for eksempel i Nord-Norge. Kortbanenettet blir ofte trukket frem som et godt første område for elfly.

Visse typer elektriske fly kan til og med egne seg som flytaxi mellom flyplassen og byen, eller brukes til å frakte pasienter, medisiner eller prøver til sykehus.

Det utvikles elektriske fly mange steder, og de fleste store flyprodusenter har aktivitet på dette området. Men med den teknologien som finnes i dag, er det foreløpig bare å se langt etter en flytur over Atlanteren. Det er fremfor alt batteriene som må bli bedre.

Et selskap i Sverige har tatt utgangspunkt i en eksisterende og allerede sertifisert flykropp og vil utvikle et elfly ut i fra denne. De mener de skal klare å bygge fly til 19 personer med en rekkevidde på 400 kilometer i løpet av fem år, med den batteriteknologi som er tilgjengelig.

Denne typen vil vi nok se først på markedet, mener forskeren. Slike fly vil kun ta av og lande på kortbanene i framtiden.

Billig i drift

Elfly har potensial for å bli langt billigere i drift enn tradisjonelle fly, siden de ikke trenger brensel.

Prisen for en full tank er avhengig av hvor stort batteriet er, men på UiTs elfly koster det mindre enn 20 kroner. En elektrisk motor har også færre komponenter, som igjen gir mindre behov for vedlikehold. Så en bonus er å spare penger og redusere støy.

– Som flyskole vil vi spare penger. Det koster mye mindre per time å fly disse, sier Good.

De to elflyene LN-ION og LN-EON ble døpt på Bardufoss 2. oktober 2019.
De to elflyene LN-ION og LN-EON ble døpt på Bardufoss 2. oktober 2019.

Plass til to lette personer

I mellomtiden gjør pilotene seg klare for å ta av med elfly på Norges eneste offentlig finansierte flygerutdanning. Det er ikke hvem som helst som kan sette seg bak spakene.

Skoleflyene har plass til kun to personer. To lette personer.

– De kan ikke veie mer enn 180 kilo til sammen. De kan fly i omtrent en time pluss sikkerhetsmargin. Så det sier seg selv at de ikke kan fly langt. I starten vil vi bare fly med glideavstand tilbake til flystripen, sier Clara Good.

Dette skal forskerne undersøke når Norges første elektriske skolefly kommer seg i lufta

  • Hva skjer med batteriets levetid?
  • Værforhold
  • Temperaturer
  • Hvordan fungerer lading på bakken?
  • Hvor lang tid tar ladingen?
  • Hva kreves av infrastruktur og ressurser på bakken?
  • Hva er rekkevidden for flyene?
  • Kan mindre støy bety at flyene kan lande nærmere bysentrum?
  • Potensialet for å lade flyene med lokale energikilder