Varmt vann dypt i undergrunnen kan både fungere som energikilde og som lager for energi. Potensialet for varmt grunnvann som energiressurs undersøkes i nytt dansk forskningsprosjekt.
MajBach Madsenjournalistpraktikant, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dypt under det kalde grunnvannet vi bruker til vannforsyning, ligger det varme grunnvannet.
Og hvis de rette geologiske betingelsene er til stede, kan grunnvannet faktisk brukes til å varme opp hjemmet vårt og gi oss varmt vann i springen.
Det er mulig å bruke energien fra det varme grunnvannet, den geotermiske energien, til å varme opp det vannet som skal sendes ut i fjernvarmerørene.
Men ikke nok med det.
Det er også mulig å lagre varme nede i undergrunnen. For når man pumper opp det varme grunnvannet, gjør man plass til å pumpe ned vann.
Normalt ville man pumpe ned kaldt vann, men det ville raskt avkjøle undergrunnen, og dermed ville energikilden forsvinne.
Pumper man i stedet ned varmt vann, kan man holde undergrunnen varm. Og varmer opp man vannet gjennom energi fra for eksempel vindmøller, viser det seg plutselig en måte å utnytte den vindmølleenergien som ellers er til overs.
Stort potensial i geotermisk varmelagring
Center for Energiressourcer på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) innleder nå et fireårig forskningsprosjekt som skal undersøke potensialet for geotermisk varmelagring i Danmark og kartlegge hva skiftende temperaturer gjør med undergrunnen.
– Helt praktisk skal vi se på borekjerner. Hvordan blir de endret av varmt vann dem, og hva skjer med strømningsegenskapene ved forskjellige temperaturer, forklarer lederen av forskningsprosjektet, førsteamanuensis Ida Lykke Fabricius fra DTU CERE.
– Dessuten skal vi lage en modell for hva som vil skje med de geofysiske egenskapene hvis jordlagene endrer temperatur, fortsetter hun.
Fabricius mener det ligger et stort potensiale i å bruke det varme grunnvannet som varmelager.
– I et vanlig varmelager kan man bare lagre varme i et par uker. Det er et problem, for om sommeren har vi overskudd av varme, som det til gjengjeld er bruk for om vinteren, forklarer Fabricius.
– Ved å kombinere geotermi med varmelagring, kan vi lagre varme fra for eksempel avfallsforbrenning og vindmøller i mye lengre tid, sier han.
Nødvendig med mer kunnskap
Umiddelbart lyder utnyttelsen av geotermisk energi som en så god idé at man spør seg hvorfor man ikke bare går i gang. Det skyldes at man må finne den beste måten å gjøre det på, og her kommer forskningsprosjektet inn i bildet, forteller Fabricius.
– Vi skal finne ut hvordan det virker, slik at vi ikke ødelegger noe. Det vil si: Det er noen teoretiske problemer vi gjerne vil løse. For eksempel vet man ikke hvordan vanngjennomstrømning i jord avhenger av temperaturen. Det vil vi gjerne finne ut, sier hun.
– Jeg er optimist. Virker dette, kan det gjøre energiplanleggingen vår enklere, og varmeforsyningssikkerheten kan bli bedre, sier Fabricius.