Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mandag 26. september ble det oppdaget en gasslekkasje fra gassrørledningen Nord Stream 2 i Østersjøen.
Mandag 26. september ble det oppdaget en gasslekkasje fra gassrørledningen Nord Stream 2 i Østersjøen.

Nord Stream 1 og 2:
Ingen grunn til å krise­­maksimere klimaeffekten

Forskere sier det ikke er grunn til å frykte de direkte klima- og miljøeffektene fra utslippet. De er mer bekymret for at gassen erstattes av kull.

Mandag 26. september ble det oppdaget en gasslekkasje fra gassrørledningen Nord Stream 2 i Østersjøen.

Siden har det oppstått flere lekkasjer og frykt for at noe liknende kan skje med gassrørene fra Norge.

Etter at lekkasjen ble oppdaget mandag ettermiddag, har flere uttalt frykt for at dette er sabotasje fra Russland. Mange er også redde for at gassen kan utgjøre en klima- og miljøtrussel.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) sier at det ikke er noen grunn til å være engstelige for klima- og miljøeffektene fra dette utslippet.

– Klimaeffekten vil være liten, heldigvis, sier professor Helge Hellevang ved Institutt for geofag på UiO.

Nord Stream

Nord Stream er systemet for gassrørledninger under Østersjøen fra Russland til Tyskland. Bortsett fra start- og endepunktene går ledningen ikke noen stats territorialfarvann, men ligger i Finlands, Sveriges og Danmarks økonomiske soner. Nord Stream måtte dermed ha tillatelse fra disse statene før den ble anlagt. Den korteste veien, som ville gått gjennom de baltiske statenes økonomiske soner, ble unngått for å redusere politisk risiko.

Kilde: Store norske leksikon

Utslippet tilsvarer en klimaeffekt på 0,000008 °C globalt

I utregningene har Hellevang tatt høyde for det verste scenarioet der det totale utslippet kommer opp i 32 prosent av Danmarks årlige utslipp (14,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter). På verdensbasis er det årlige utslippet 36,4 gigatonn i 2021.

– Utslippet fra denne rørledningen vil derfor tilsvare 0,04 prosent av det globale utslippet, ifølge ham.

– Ekstraøkningen fra Østersjøen vil kunne utgjøre 0,000008 °C i global temperaturøkning. Det er derfor ingen grunn til å krisemaksimere, sier Hellesvang.

Hellesvang mener at det er andre effekter at sabotasjen som vil ha større effekt enn selve utslippet:

– Sabotasjen eller terrorangrepet på rørledningene gir derimot potensielt andre mye mer merkbare effekter. Som økte gasspriser på grunn av usikkerhet, kanskje aldri mer gass til Europa gjennom Nord stream 1 og 2 og kull som erstatning i lang tid fremover.

Helge Hellevang mener at det er andre effekter at sabotasjen som vil ha større effekt enn selve utslippet.
Helge Hellevang mener at det er andre effekter at sabotasjen som vil ha større effekt enn selve utslippet.

Russland brenner gass fremfor å sende den til Europa

Hellevang understreker at det likevel er uheldig at gass som kunne ha blitt brukt til noe nyttig, som å lage strøm, blir sluppet rett ut.

– Normalt sett ville denne gassen gått til Tyskland og blitt brukt til å lage elektrisitet. Nå må man bruke kull i stedet, og kull er verre. Kull avgir mer CO2-utslipp per kilowatt time enn naturgass, forklarer Hellevang.

Etter at Nord Stream 1 ble stengt, har Russland brent 4,34 millioner kubikkmeter naturgass hver dag. Det tilsvarer 9.000 tonn CO2 – hver dag.

– Russland kan velge om de vil slippe naturgassen rett ut eller om de vil brenne den. Det må de gjøre for å holde trykket i sjakk, sier han.

Da er det bedre at de brenner metanet og slipper det ut som CO2, enn at de slipper det som ren naturgass.

Forskerne er mer bekymret for skipsfarten og eksplosjonsfaren i området.

Ikke tenn en fyrstikk!

– Denne gassen er eksplosiv fordi den er brennbar. Det farligste som kan skje på en oljeplattform, er at en gnist eller statisk elektrisitet tenner på gassen. Fordi det er så mye gass i et bestemt område, vil det være en eksplosjonsfare, sier Rikke Bruhn ved Institutt for geofag på UiO.

Hun mener at det ikke vil være trygt å seile nær områder med gass. I tillegg til eksplosjonsfaren er både hun og Hellevang bekymret for at skip kan synke.

– Hovedproblemet hvis disse utslippene går for fullt, er at tettheten i vannet blir lavere. Da kan ikke vannet bære vekten av skipet og det vil synke, forklarer Hellevang.

Hvis man kan se at det bobler, slik som vi ser på bilder fra området, er det en reell fare for at skip kan synke.

Skal mye til for at metan i luft er farlig for mennesker

Et annet problem for dem som oppholder seg i nærheten, vil være at det er mye metan i luften.

Ifølge Hellevang skal det mye til før metan er farlig for mennesker.

– En vanlig og sikker grense er 5.000 ppm. I vanlig luft er det veldig lite metan. Målinger i Agder, som har blitt nevnt, er på cirka 2 ppm og økte i Sør-Norge til 2,4 ppm etter lekkasjene i Østersjøen, forklarer han.

Det er bare i området like over utslippet at verdiene vil kunne være over 5.000. Fra et HMS-perspektiv vil det regnet som problemfritt å jobbe åtte timer når metan-nivået er på opp til 1.000 ppm.

Helseproblemene begynner et sted mellom 5.000 og 500.000 ppm og blir gradvis mer alvorlige.

Det er først når nivået når 50.000 ppm at det vil kunne regnes som eksplosivt. Ved nivåer på 500.000 ppm er det fare for kvelning.

Det ville ha vært verre for havet om det var CO2

Forskerne mener også at miljøeffekten av utslippet ikke er en stor risiko. Utslipp i form av olje eller andre ting kan være svært belastende for livet i utslippsområdet, men metan utgjør ingen stor trussel.

– En fordel er at metan, i mindre grad enn CO2, løser seg opp i vann. Hadde det vært CO2 som ble sluppet ut, ville vi ha fått en syredannelse rundt røret og det ville ha vært skadelig for livet. Metan har ikke den samme effekten, forklarer Hellevang.

Han forteller videre at nesten alt av metanet fra dette utslippet vil havne i atmosfæren.

– Det blir ikke veldig lenge i atmosfæren før metanet reagerer og blir omdannet til CO2, sier han.

Bekymrer seg for rørene

En uheldig konsekvens av at gassen lekker ut, er at sjøvann kan komme inn.

– Røret har jo vært stengt av i begge ender. Hvis du lar et rør stå slik, vil du vanligvis holde trykket i røret, sier Bruhn.

Når den gassen lekkes ut, så kan havvann komme inn. Det er uheldig for rørets tilstand. Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å reparere en slik skade.

Det samme vil kunne gjelde norske gassrør dersom noe skulle skje med dem.

– Vi har store gasseksportrør til Europa og England, og fra ulike felter i Nordsjøen og inn til sentraler for gassmottak på land, sier Bruhn.

Totalt er det 8.800 kilometer med rørledninger.

– En uheldig konsekvens av at gassen lekker ut, er at sjøvann kan komme inn, sier Rikke Bruhn.
– En uheldig konsekvens av at gassen lekker ut, er at sjøvann kan komme inn, sier Rikke Bruhn.

Gass fra Norge blir viktig

– Det er vanskelig å ha dette under kontroll, sier Hellevang.

Han er bekymret for hva som kan skje dersom det skulle skje flere slike hendelser.

– Hvis gass fra Norge, som nå er største leverandør av gass til Europa, stanser opp, er det full krise. Da vil industri måtte stoppe opp i stor skala og energiprisene vil gå til himmels. Inflasjonen selv med rentehevinger vil gå videre opp. Da vil svært mange få det vanskelig i Europa.

Han tilføyer at også må sies at energipriser, matpriser, varepriser og inflasjon også smitter over til resten av verden. Det kan føre til svært alvorlige konsekvenser, spesielt for globale sør.

Powered by Labrador CMS