Leter etter lysets muligheter

To steder i sentrum av Aalborg har en forskergruppe testet hvordan man kan spare energi og samtidig gi folk en vakker og engasjerende opplevelse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(gl. torv app from Esben Skouboe Poulsen on Vimeo.)

En tenåringsjente går med den typiske catwalk-gangen: energisk, med lange skritt, svingende armer og vuggende hofter. Omkring henne slås lyset av og på. Hun vekker oppmerksomhet, for scenen er Gammel Torg i sentrum av Aalborg i Danmark.

Samme sted løper en gruppe unge gutter rundt og leker som om de var småbarn, og folk snakker livlig – for her er lyset nemlig levende. I hvert fall nesten. Lyktestolpene skrus av og på i takt med at en person beveger seg fra sted til sted.

Sparer opp mot 90 prosent av strømmen

Det levende lyset er et resultat av at forskere fra Aalborg universitet tester strømbesparende gatebelysning som er både vakker og funksjonell. De tester også hvordan lyset påvirker brukerne av plassen.

– Tidligere forsøk har vist at vi kan spare opp mot 90 prosent av strømmen ved å la belysningen tilpasse seg til bruken av plassen. Nå tester vi forskjellige strategier for tilpasset belysning og samler inn kunnskap om hvordan skiftende lys påvirker de som bruker plassen, forteller Esben Skouboe Poulsen, prosjektleder og doktorgradsstudent fra Arkitektur, Design og Medieteknologi.

Gruppen som utfører eksperimentene, består av både programmerere, sosiologer, interaksjonsdesignere og arkitekter.

Tilpasset belysning

Eksperimentet er en del av prosjektet «Effektlys», som er et samarbeid mellom Aalborg universitet og private aktører, støttet av Dansk Lys.

I to omganger har forskningsgruppen drevet eksperimenter i Aalborg sentrum, både i januar og i september 2012.

I det nyeste eksperimentet satte forskerne opp 15 lyktestolper med diodelys på Gammel Torg. Lyset ble brukt til tre forskjellige forsøk.

Lys kan endre oppfatningen av folk

Forskerne satte opp rød bakgrunnsbelysning på plassen, og når en person beveget seg inn på plassen, lyste den nærmeste lykten hvitt. Lyset ble samtidig brukt til å illustrere hvordan plassen ble brukt – forskerne lot det røde lyset være kraftigere der det var mange mennesker som opphold seg dagen før.

– Det er sosiologene og etnografene som skal tolke på folks oppførsel i eksperimentene. De ser på hvordan folk endrer atferd på grunn av lyset. På den måten kan de beskrive det sosiale i byrommet, forteller Poulsen.

Fra catwalken i Aalborg. (Foto: Esben Skouboe Poulsen)

– Det er et spørsmål om hvordan belysningen påvirker relasjonen mellom mennesker, og hva belysningen gjør med den måten man oppfatter hverandre i byen. Når jenta for eksempel bruker catwalk-gange på grunn av belysningen, blir hun som en skuespiller i byen, og så vil andre se henne på en annen måte, forklarer han.

Interaksjonen må være enkel

Folk i Aalborg ble invitert til å være med på å designe lyset på Gammel Torg. Via en mobilapp fikk de mulighet for å lage sitt eget lysdesign. Forskerne ville undersøke hvordan folk ville interagere med teknologien.

– Vi måtte innse at det var for tidkrevende for brukerne; først å designe og deretter se på lysdesignet. Det er kanskje mer egnet til events, for eksempel en konsert, hvor det kan være morsomt å designe scenebelysningen for et øyeblikk. Enkle former for interaksjon er nok mer velegnede på en plass midt i byen, sier Poulsen.

Vinden blir synlig

Forskerne laget en sensor som fikk lyset på plassen til å tilpasse seg etter vinden. Det var et forsøk på å undersøke strategier til å dempe belysningen på en vakker måte, forteller Poulsen.

– Folk på plassen fikk mulighet til å observere vinden, som ble visualisert av lysene. Vi forestiller oss at det skaper en felles følelse mellom brukerne, men også at det setter miljøet i sentrum for bevisstheten vår – vinden blir nærværende på en annen måte enn den var før du besøkte plassen, forklarer han.

Forventer å få svar på spørsmål

Poulsen og kollegene hans er ikke ferdige med å analysere resultatene av det nyeste forsøket. Det er mange spørsmål de vil ha svar på.

– Vi kan måle at disse lysinstallasjonene har en effekt på hvordan folk oppfører seg, så det hjelper oss til å bruke teknologi på en kreativ måte. Men vi må teste dette systematisk og se hvilke responsmønstre vi finner.

–Vi må kartlegge hva folk gjør hvis det bare er lys ti meter omkring dem når de går inn på plassen. Blir de for eksempel utrygge? Slike ting må alltid testes i praksis, i hverdagen, sier Poulsen.

Lyset må være intelligent

Forskerne vil helst at lyktestolpene skal være «intelligente agenter», det vil si at de skal kunne samle opplysninger om hvordan personer omkring dem bruker byrommet.

– Det er en del av en visjon om vakkert og effektivt lys i «den intelligente byen», sier Poulsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS