Studentraketten CaNoRock 1 (H1N1) ble skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt torsdag 12. november kl 10.54. Navnet fikk den av studentene, fordi en student på kurset ble syk med svineinfluensa (H1N1).
CaNoRock1
Fakta om raketten CaNoRock 1 (H1N1)
Skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt torsdag 12. november kl 10.54
Inneholdt måleinstrumenter for blant annet trykk, temperatur, lys, magnetfelter
11 kg tung
Maks høyde: 9,3 kilometer
Topphastighet: 3744 kilometer i timen (betydelig raskere enn en geværkule)
Toppakselerasjon: 83 G
Flytid: 88 sekunder
12. november sendte studenter fra Norge og Canada opp raketten CaNoRock 1 (H1N1) fra Andøya Rakettskytefelt.
Den er også et ledd i teknologiutviklingen for den norske satellitten CubeSTAR, som skal sendes i bane rundt jorda i 2013.
Raketten foretok målinger opp til 9 kilometers høyde i atmosfæren før den landet i havet fire kilometer utenfor Andøya.
Studentenes rakett testet ut et instrument for CubeSTAR-satellitten, som bygges av studenter ved Universitetet i Oslo (UiO).
- Veldig gøy
I løpet av det ukelange kurset har studentene deltatt i alle deler av prosjektet: De har beregnet rakettens bane, bygget måleinstrumenter, sjekket vindforhold med værballong, lest ut og analysert måledata fra raketten og ikke minst foretatt selve utskytingen.
Selvgjort: Christoffer Stausland lodder sammen et av instrumentene som skal om bord på raketten.
– Veldig gøy og lærerikt! Vi er førsteårsstudenter begge to, og da er det morsomt å få et praktisk avbrekk fra mye matte, sier Jon Magnus Christensen og Henrik Bjørlo.
– Å ta dette kurset er ganske eksotisk og helt annerledes enn det vi har holdt på med på Blindern hittil.
– Selve rakettoppskytingen var egentlig bare en morsom bonus. Vi har fått en forsmak på instrumentering og det ser ganske gøy ut! Vi kommer nok til å gi litt ekstra for å få være med på CubeSTAR-satellitten, sier de.
Erfaring
– Travel uke, men utrolig kult, og faktisk overraskende sosialt!
Det er Vårin Holms dom over uka på Andøya. Vårin har jobbet i gruppa som henter ned og analyserer dataene som raketten sender mens den flyr.
18 minutter til oppskyting, og Vårin Holm melder til kontrolltårnet at datamaskinene som skal motta og behandle signalene fra raketten er all set.
– Rakettoppskytingene er viktige av flere grunner, forteller Jøran Moen, professor ved UiO.
Studentene får praktisk erfaring med hvordan et rakettprosjekt gjennomføres, og innsikt i hvordan satellitter og navigasjonssystemer blir påvirket av romvær.
– Vi bruker også de årlige studentrakettene til utprøving av ny teknologi for det vitenskapelige rakett- og satelittprogrammet vårt, og er et viktig tiltak i UiOs nordområdesatsing.
Annonse
T-20 sekunder: Mikael Steen, UiO, og Benjamin Blumer, University of Calgary, har fått jobben med å trykke på knappen merket FIRE.
– Ikke minst får studentene praktisk erfaring med instrumenter som brukes i romteknologi, supplerer Torfinn Lindem, førsteamanuensis i elektronikk ved UiO og ansvarlig for romteknologikurset. Kandidater som har slik kompetanse er svært ettertraktet i industrien.
