Edderkopper. Mange fryser på ryggen bare de hører ordet. Men allerede som barn var Camilla Håkonsrud Jensen dypt fasinert av disse skapningene på åtte bein.

Som voksen førte denne beundringen henne til biologifaget.

–  Edderkopper er fasinerende fordi de har så avanserte tilpasninger til sine omgivelser, sier hun.

Allsidig vevkunst

Det er edderkoppenes allsidige bruk av spindelvev som opptar henne mest.

Det er nettopp dette artikkelen «Edderkoppens vevkunst – Før og nå» handler om. Universitetsforlaget har nominert den til Årets tidsskriftartikkel.

Artikkelen ble trykket i tidsskriftet Naturen, Norges eldste naturvitenskapelige tidsskrift, i 2014.

Nå venter Jensen, som i dag jobber som evolusjonsbiolog og gjesteforsker ved Universitetet i Bergen, spent på kåringen den 11. juni.

Fangst og boligbygging 

I artikkelen beskriver hun ny forskning på hvordan edderkopper bruker spindelveven sin.

Hun utforsker også noen teorier om hva som var den opprinnelige funksjonen til denne vevkunsten.

Edderkoppen produserer et materiale som er sterkere enn stål ved hjelp av et flytende stoff den oppbevarer i kroppen.

Edderkoppens bruk av dette spindelvevet er svært mangfoldig. De fine silketrådene brukes fra alt fra fangst og reproduksjon til beskyttelse og boligbygging.

Omsorgsfull og renslig

Tarantellen Grammostola rosea viser seg for eksempel som ekstremt omsorgsfull gjennom vevkunsten sin, forteller Jensen. Hunnen spinner en stor matte som hun legger eggene sine på før hun pakker dem forsiktig inn. Hun passer deretter på denne dyrebare pakken fram til ungene klekkes.

Tarantellen bruker også teppet til å orientere seg, holde plagsomme småkryp ute og bli varslet om byttedyr og eventuelle fiender.

Teppet blir også brukt til rengjøring. Skulle det bli veldig skittent i hulen, kan tarantellen rulle sammen det skitne teppet og spinne et nytt.

Binder fast hunnen før paring

En mer brutal bruk av silken ser vi hos krabbeedderkoppen. Her bruker hannen spinnet sitt til å binde fast hunnen før paringen.

Bolaedderkoppene lager en lasso av silketråder. Når de jakter, sitter de skjult og produserer kjemikalier som likner kjønnsferomonene til hunnmøll. Når en uheldig hannmøll, som er det mest populære byttet, nærmer seg, spinner de lassoen rundt og snører den uheldige frieren inn. Deretter spiser edderkoppen byttet.

Dykkerklokker og paraglidere

Jensen beskriver i artikkelen hvordan vannedderkoppen, som blant annet finnes i norske tjern, klarer å ta opp oksygen via luft selv om den lever under vann. Den spinner rett og slett en slags dykkerklokke som den fyller med luft. Her lever edderkoppen nesten hele livet sitt.

Når en hannedderkopp vil pare seg med en hunnedderkopp, lager den en dykkerklokke ved siden av hennes. Deretter konstruerer han en tunnel over fra sin klokke og over i hennes.

Andre edderkopper liker seg bedre i høyden. De klatrer så høyt den kan og slipper ut flere silketråder som former en fallskjerm. Dermed kan de spre seg til nye steder.

– Fornøyelig lesing!

Zoolog Petter Jordan ved Universitetet i Bergen har spesialisert seg på edderkopper. Han mener Jensen har skrevet en fin populærvitenskapelig artikkel om edderkoppspinn for en målgruppe som ikke kan så mye om temaet fra før. Faglig sett er det en god oppsummering, selv om artikkelen ikke bringer inn noe som er nytt for ham som forsker.

– Det er fornøyelig lesing. Jeg ønsker velkommen all kunnskap som kan vekke en positiv interesse for edderkopper.

Det er likevel et par ting han savner i artikkelen:

Forskjellig silke

– Det hadde for eksempel vært interessant om hun hadde tatt med noe om de forskjellige typer av spinn som edderkoppen lager. Den bruker forskjellig silke avhengig om den tar vare på eggene sine, pakker inn maten eller lager en slepeline.

Hvordan vi mennesker har gjort oss nytte av edderkoppspinnet, er også en interessant historie, mener han. 

Edderkoppspinn har lenge vært ansett som det sterkeste biologiske materialet i verden, og det er ekstremt fleksibelt. Edderkoppens tråder er fem ganger sterkere enn stål. Derfor har det lenge vært en drøm å utnytte dem til skuddsikre vester eller wire-produkter.

Edderkoppens vev har også antibakteriell virkning, så det kan kanskje brukes til å lage superplaster eller kunstige sener til mennesker.

Kilde:

Camilla Håkonsrud Jensen: Edderkoppenes vevkunst – Før og nå, Naturen 05/2014