Dette er det aller første legemiddelet som er godkjent som behandling mot ebola. En amerikansk studie viser til vesentlig nedsatt dødelighet hos pasienter som behandles med Inmazeb, og spesielt der medisinen gis tidlig i sykdomsforløpet.
Dette er det aller første legemiddelet som er godkjent som behandling mot ebola. En amerikansk studie viser til vesentlig nedsatt dødelighet hos pasienter som behandles med Inmazeb, og spesielt der medisinen gis tidlig i sykdomsforløpet.

Første godkjente behandling mot ebola: – En vesentlig og positiv effekt

I fjor ble en effektiv vaksine mot ebolaviruset godkjent. I forrige uke fikk den første medisinske behandlingen grønt lys av amerikanske myndigheter. Men hvorfor er det viktig å ha både vaksine og medisin? Lege John-Arne Røttingen forklarer.

Legemiddelet Inmazeb er det første noensinne som er godkjent for behandling mot ebola-viruset.

Uttestingen av legemiddelet viser til 90 prosent overlevelse der pasientene fikk behandling tidlig i forløpet, skriver Dagens Medisin, som omtalte saken først.

Studien på Inmazeb ble publisert i The New England Journal of Medicine i 2019. Sist uke ble legemiddelet godkjent av FDA, U.S. Food and Drug Administration.

– En vesentlig reduksjon i dødelighet

FDA har omtalt saken i en pressemelding, og skriver at av 154 pasienter som fikk Inmazeb, døde 33,8 prosent etter 28 dager. Til sammenligning døde omtrent 50 prosent av pasientene samlet i de to gruppene som fikk to andre legemidler som ikke så ut til å ha klar effekt, og som bestod av 169 og 154 personer.

John-Arne Røttingen ledet arbeidet med uttesting av ebola-vaksine i 2015. Vaksinen ble godkjent i 2019, og forrige uke ble også et legemiddel godkjent. Veldig viktig, fordi man ikke kan vaksinere hele befolkningsgrupper, sier Røttingen til forskning.no.
John-Arne Røttingen ledet arbeidet med uttesting av ebola-vaksine i 2015. Vaksinen ble godkjent i 2019, og forrige uke ble også et legemiddel godkjent. Veldig viktig, fordi man ikke kan vaksinere hele befolkningsgrupper, sier Røttingen til forskning.no.

– Dette er den første behandlingen som godkjennes med indikasjon i ebola. Dette er kjempeviktig, det gir en vesentlig reduksjon i dødelighet. 33 prosent mot 50 prosent er en vesentlig og positiv effekt, sier John-Arne Røttingen til forskning.no.

Han er lege, epidemiolog og administrerende direktør i Norges forskningsråd, og ledet arbeidet med å teste ut ebolavaksinen i forbindelse med det store utbruddet i Vest-Afrika mellom 2014 og 2016. Vaksinen ble godkjent av europeiske myndigheter i 2019. Mer om det i denne forskning.no-artikkelen.

Virker mot den dødeligste formen

Inmazeb er godkjent som behandling mot Zaire ebolavirus, som er én av fire former av viruset som er potensielt dødelig for mennesker.

Zaire er den hyppigste og mest dødelige formen med dødstall på mellom 60 og 90 prosent, ifølge en artikkel i tidsskriftet Northern Clinics of Istanbul, publisert i 2015. Zaire stod bak utbruddet fra 2014 til 2016.

Ifølge tall fra FDA er den totale overlevelsesraten for pasienter som får behandling med Inmazeb i overkant av 66 prosent. Det omfatter altså pasienter som fikk Inmazeb både sent og tidlig i sykdomsforløpet.

– Noe som er betydelig høyere enn uten behandling, sier barnelege Monica Thallinger til Dagens Medisin. Hun viser til at dødeligheten under ebolautbruddet i 2014 til 2016 var på 50 prosent i snitt.

– Viktig med både behandling og vaksine

I 2019 fikk man altså godkjent en svært effektiv vaksine mot ebola. Hvorfor har det likevel vært viktig å finne et medikament?

– Ebola er en sykdom som er såpass sporadisk forekommende at man ikke vil vaksinere store befolkningsgrupper, slik vi gjør med barnevaksiner. En vaksine vil først og fremst brukes i en utbruddssituasjon, man vil prøve å vaksinere de som har høyest risiko for smitte. Det var også det vi gjorde i Guinea i vaksinestudien der, såkalt ringvaksinering, forklarer Røttingen.

Ringvaksinering går ut på å identifisere og vaksinere alle de som nylig smittede personer har vært i kontakt med den siste tiden, forklares det i en forskning.no-artikkel fra 2019. Der forteller også Røttingen mer om arbeidet med uttesting av ebolavaksine.

– Det betyr at vi nok fortsatt vil ha sporadiske utbrudd av ebola. Vi kan ikke vaksinere hele befolkningsgrupper i de landene som har risiko for utbrudd, og da er effektiv behandling veldig viktig for å øke overlevelsen for de som er så uheldig å bli smittet.

– Det viser hvor viktig det er for slike epidemiske sykdommer å ha både effektiv behandling og en vaksine.

Kostbar medisin

Monica Thallinger er bekymret for hvorvidt det er mulig å få medisinen ut der det trengs.

Det er en bekymring Røttingen deler.

– Monoklonale antistoffer er generelt en kostbar behandling. Det er utrolig viktig at dette i praksis betales for og at det finnes beredskapslagre som kan utnyttes ved nye ebolautbrudd, og at alle i praksis har rettighet til å bruke medisinen som da bør kunne finansieres som en felles global beredskap, sier Røttingen.

Også en korona-problemstilling

– Det er akkurat den samme problemstillingen vi nå vil ha med covid-19, fortsetter han.

Monoklonale antistoffer virker kun på ett bestemt antigen, og i dette tilfellet kun Zaire-viruset.

Og hva antistoffer gjør i kroppen, kan du lese mer om i denne forskning.no-artikkelen fra 2018.

Selskapet Regeneron, som står bak cocktailen som nå er godkjent som ebola-behandling, er ikke minst på banen når det gjelder covid-19. Også der med monoklonale antistoffer.

– De er en av relativt mange firmaer som utvikler monoklonale antistoffer for covid-19. Regeneron er en av dem som har kommet lengst i uttesting, men hvor det foreløpig ikke er noe resultat fra større fase 3-studier. Det pågår slike studier nå, og WHO Solidarity-studien vurderer også å teste ulike monoklonale antistoff, avslutter John-Arne Røttingen.

Donald Trump fikk medikament fra Regeneron da han var innlagt med koronavirus.

Referanse:

Mulangu, S., Dodd, Lori E., Davey, Richard T., Mbaya, Oliver Tshiani., Proschan, Michael., Mukadi, Daniel. (2019). A Randomized, Controlled Trial of Ebola Virus Disease Therapeutics. The New England Journal of Medicine.

Powered by Labrador CMS