Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Vellykkede innføringsprosjekter fører ikke nødvendigvis til at ny teknologi utnyttes fullt ut. (Illustrasjon: i viewfinder / Shutterstock / NTB scanpix)
E-resept og kjernejournal: Forskjell mellom innføring og praksis
E-resept og kjernejournal gir helsepersonell tilgang til viktig informasjon om deg som pasient uansett hvor i landet du blir behandlet. Til tross for vellykkede innføringsprosjekter er helsepersonellets arbeidspraksis ennå ikke endret, viser ny forskning.
Når du henter ut en resept på apoteket, blir legemiddelinformasjon om deg lagret i en felles database som andre leger kan bruke.
I kjernejournal kan du og legen din fylle inn din viktigste helseinformasjon, slik at helsepersonell har umiddelbar tilgang til disse opplysningene uavhengig av hvor i Norge du blir behandlet.
Dette er spesielt viktig i akutte situasjoner.
Nå viser ny forskning at vellykkede innføringsprosjekter ikke nødvendigvis fører til at den nye teknologien utnyttes fullt ut.
Forskerne Line Lundvoll Warth og Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har studert innføringen av nettopp e-resept og kjernejournal.
De har undersøkt om de uutnyttede mulighetene i de nasjonale e-helseløsningene kan kobles til arbeidet med innføringen av løsningene. I en nylig publisert artikkel viser de at både den tekniske innføringen og opplæringen av helsepersonell har gått smertefritt.
Suksess med prosjektarbeidet
E-helseforskerne Kari Dyb (t.v) og Line Lundvoll Warth har sett på prosjektarbeidet som er gjort i innføringen av landets to nasjonale e-helseløsninger, og funnet ut at det er vellykket. (Foto: Mali A. Arnstad).
I studien har forskerne intervjuet 22 prosjektledere i de fire helseregionene. De har sett på innføringen av både e-resept og kjernejournal.
Selve innføringsarbeidet har gått profesjonelt for seg. Det har også vært et nært samarbeid mellom prosjektlederne og initiativtakerne, som er helsemyndighetene.
Forskerne understreker at det ikke er slik at prosjektlederne har mislyktes. Prosjektarbeidet har vært grundig og godt. Myndighetene har vært profesjonelle og bidratt med materialet til prosjektlederne underveis.
Videre har prosjektlederne fått klare føringer på hvordan de skulle innføre løsningene, og det har vært stor nasjonal bevissthet rundt dette arbeidet.
På tross av vellykket innføringsarbeid går det tregt med å utnytte mulighetene som ligger i de to nasjonale e-helseløsningene. Hvorfor, har ikke forskerne noe entydig svar på.
De peker på at prosjektlederne har jobbet hardt for at helsepersonell skal ha tilgang til de nye løsningene, at de skal delta i opplæringsprogrammer og håndtere bruken av teknologien.
Prosjektarbeid og praksis er to forskjellige ting
E-resept og kjernejournal
E-resept og kjernejournal er nasjonale e-helseløsninger som er tilgjengelig for helsepersonell og innbyggere i hele landet.
Elektronisk resept (e-resept) er en resept som kan hentes ut på apotek i hele landet.
Kjernejournal inneholder kjerneopplysninger om helsen din.
Prosjektlederne oppfyller på den måten målene sine. Slik sett kan vi si at prosjektarbeidet på mange måter er en suksess.
Prosjektarbeid er oppgaveorientert og tidsavgrenset, forteller forskerne, mens det å endre arbeidspraksisen krever nye former for samhandling i den daglige pasientbehandlingen.
Det er svært krevende å endre arbeidspraksis.
Endringsarbeidet bør fortsette etter at teknologien er innført
Annonse
Når innføringsarbeidet er over, er det opp til helsepersonell å ta e-helseløsningene i bruk. Medisinsk praksis er svært kompleks. Det er mange elementer skal fungere sammen samtidig.
Forskerne lurer derfor på om endringsarbeidet bør fortsette selv etter at teknologien er innført.
At hver enkelt lege lærer å bruke verktøyene, er ikke nok. Alle er avhengige av hverandre for at slike løsningene skal fungere best mulig. Det er blant annet viktig at alle leger rydder i legemiddellistene, og alle oppdaterer kritisk informasjon i kjernejournalen til pasienten.
Warth og Dyb forteller at for å utnytte mulighetene som ligger i teknologien er vi avhengig av at alle gjør jobben på den nye måten. De fleste ser nok nytten, men det tar tid å endre arbeidspraksis.
