Ulv gikk til Falklandsøyene

I omtrent 16 000 år var falklandsulven det eneste territorielle pattedyret på Falklandsøyene før den ble utryddet i 1876.

Publisert
 (Foto: (Illustrasjon: John Gerrard Keulemans))
(Foto: (Illustrasjon: John Gerrard Keulemans))

Hvordan falklandsulven klarte å komme seg fra fastlandet og ut til øygruppen i Atlanterhavet har vært et mysterium helt siden britiske oppdagere stilte spørsmålet for første gang på 1690-tallet.

Tidligere trodde forskerne at falklandsulven stammet fra sin nærmeste gjenlevende slektning, den søramerikanske mankeulven, og at de skiltes genetisk for 7 millioner år siden.

Derfor trodde man ulven koloniserte Falklandsøyene for 330 000 år siden med metoder som var ukjente.

Men ulven gikk over fra fastlandet for bare 16 000 år siden, da havnivået var mye lavere enn i dag.

Tidligere antakelser feil

Det er australske forskere fra the University of Adelaide som legger frem de nye funnene.

– Kritisk nok inkluderte ikke de tidligere studiene en utryddet slektning fra fastlandet; den reveliknende Dusicyon avus, forteller Jeremy Austin, en av forskerne bak studien.

– Vi utvant DNA fra seks prøver av D. avus samlet inn fra Argentina og Chile, og sammenliknet dem med en gruppe utryddede og levende arter i samme familie.

Analysene viste at D. Avus var den nærmeste slektingen til falklandsulven og at de skiltes for bare 16 000 år siden.

Fortsatt et mysterium

Mangelen av pattedyr på øyene talte i mot den mest sannsynlige teorien om at en smal stripe av land fra fastlandet utgjorde en bru dyrene kunne vandre over.

Andre teorier har gått på at ulven har surfet over fra Sør-Amerika på tømmerstokker og isflak eller at tamme ulver ble fraktet over av tidlige sør-amerikanere.

– Eureka-øyeblikket kom da vi fant bevis for undersjøiske platåer utenfor kysten av Argentina, forteller leder av studien professor Alan Cooper, i en pressemelding.

– De viste de dramatisk senkede havnivåene under siste istid, for 25 000 til 18 000 år siden. På den tiden var det et 20 kilometer smalt og grunt stred mellom øyene og fastlandet som gjorde det mulig for falklandsulven å  forflytte seg over.

Illustrasjonen viser den nåværende avstanden mellom Sør-Amerika og Falklandsøyene. (Foto: (Illustrasjon: Google maps))
Illustrasjonen viser den nåværende avstanden mellom Sør-Amerika og Falklandsøyene. (Foto: (Illustrasjon: Google maps))

– Antakeligvis mens de jaktet på pingviner eller seler, sier Cooper.

Merkverdig art

Da Darwin besøkte Falklandsøyene i 1833 bemerket han seg det merkelig tamme dyret, og observerte samtidig at det sto dårlig til med ulven.

– Jeg er ikke i tvil om at dette er en merkverdig art, og at den er begrenset til denne øygruppen, noterer han seg i boken The Voyage of The Beagle.

Han skriver også at ulven allerede er velkjent på grunn av dens tamme og nysgjerrige natur. Han forteller om en situasjon hvor en av dem hadde tatt seg inn i et telt og stjålet kjøtt fra under hodet til sjømannen som sov der.

Men tamheten skulle bli utnyttet, og Darwin beskriver hvordan innbyggerne lurte til seg dyret med kjøtt i den ene hånden, og drepte det med en kniv eller en stokk i den andre.

Pelsen til ulven var også populær, og sauebondene så på ulven som en trussel mot sauene sine.

– Innen veldig få år etter at disse øyene blir tett bebodd, vil ulven etter all sannsynlighet havne i selskap med dodoene, som et dyr som vil ha forsvunnet fra jordens overflate, skriver Darwin.

Og han fikk rett i sine antakelser. Fra 1876 regnes det eventyrlystne dyret som utryddet.

Referanser:

Jeremy J. Austin, Julien Soubrier, Francisco J. Prevosti, Luciano Prates, Valentina Trejo, Francisco Mena, Alan Cooper. The origins of the enigmatic Falkland Islands wolf. Nature Communications, 2013; 4: 1552

Darwin, C. R. 1839. Narrative of the surveying voyages of His Majesty's Ships Adventure and Beagle between the years 1826 and 1836, describing their examination of the southern shores of South America, and the Beagle's circumnavigation of the globe. Journal and remarks. 1832-1836. London: Henry Colburn