Parasitter omfatter en stor del av det biologiske mangfoldet i ethvert økosystem. Likevel inngår de sjelden i vitenskapens komplekse modeller av hvem som spiser hvem.

Det har en gruppe forskere nå gjort noe med. Gjennom en årrekke har de samlet inn og dissekert tusenvis av snegler, fisker og fugler for å undersøke hvilke parasitter de inneholder.

Det viser seg at parasittene endrer matnettverkens struktur og kompleksitet på en grunnleggende måte.

Resultatene er publisert i tidsskriftet PLOS Biology.

Uønskede gjester

På en tangplante er en havsnegl i gang med å samle næring da en fisk oppdager den. Fisken får seg et måltid, men får også i seg en blindpassasjer.

Parasitten spiser litt av fisken hver dag og venter – den kan bli der i opp til to år – på at fisken blir spist av en fugl. Når det skjer, hekter parasitten fast seg i fuglens tarmsystem, hvor den begynner å legge egg.

Eggene fraktes ut i vannet med fuglens ekskrementer; der klekkes de ut, og små parasittlarver spres med strømmen for å finne en egnet snegl å bo i.

Alle arter er infisert

Biologer og økologer har alle tider visst at parasittene holdt til i tusenvis arter. Likevel har det blitt oversett i modellene av matnettverk.

– Tradisjonelt har man ikke sett på parasitter som annet enn en spesiell case. Men alle levende arter er infisert med parasitter, som spiser dem innenfra og ut. Så de er selvfølgelig en del av nettverket, sier førsteamanuensis Kim Nørgaard Mouritsen fra Aarhus universitet.

Sammen med en gruppe internasjonale forskere har han siden 2001 arbeidet for å bevise at parasittene betydning.

Parasitter følger næringskjedene

De små uønskede gjestene har nemlig svært avanserte livssykler og angriper flere forskjellige arter i økosystemene, forklarer Mouritsen. Derfor er de også svært utbredt i næringskjeden og kan ha en betydelig innvirkning på økosystemene.

– Parasittene gjør noe annet enn det man normalt ser blant organismer. De trekker ut næring av vertene sine, ja, de spiser dem jo dypest sett, sier Mouritsen.

– Men det interessante er at de spiser på mange nivåer, for eksempel snegler, fisker og fugler. Det gjør at det oppstår sammenhengene man ellers ikke finner, sier han.

Parasitter skaper nye forbindelser

Alle forbindelsene mellom artene representerer en strøm av energi i økosystemet. En fisk som spises av en fugl, er en overføring av energi – men hvis det sitter en parasitt i fisken, stjeler den av energien og dermed endres det endelige regnestykket.

Det å ta med parasittene gir dermed en langt større – og mer presis – modell.

– Parasitter har en enestående rolle og påvirker artene i systemet. Men den avgjørende faktoren er at de bidrar til en større kompleksitet, sier Mouritsen.

Øker stabiliteten

Med den nye kunnskapen om parasittene kan kunnskapen vår om økosystemene også forbedres, forklarer Kim Nørgaard Mouritsen.

– Med parasittene får vi et langt mer komplekst system, med en rekke forbindelser som man tidligere ikke har vært oppmerksom på. Det gir mye ny informasjon om hvordan økosystemene henger sammen, sier han.

– Når man forsøker å forstå og forutsi forskjellige økosystemers stabilitet overfor fenomener som klimaforandringer eller humane faktorer, så er det en tendens til at enkle systemer er mer sårbare for endringer, sier Mouritsen.

Når man tar med parasittene i bildet, er det som å øke antallet arter i systemet, og tanken er at de dermed får en stabiliserende rolle i systemet.

Referanse:

Jennifer A. Dunne mfl: Parasites Affect Food Web Structure Primarily through Increased Diversity and Complexity, PLOS Biology; doi/10.1371/journal.pbio.1001579, 2013

–––––––––––

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.