Med mønstre i sterke farger skremmer giftige slanger og frosker rovdyrene fra å spise dem. Men også ufarlige dyr kan ta i bruk samme teknikk.

Nå har en gruppe forskere funnet en padde som etterligner en giftig huggorm for å unngå å bli spist. De mener det er første gang vi ser denne typen etterligning hos en padde.

Etterligner slange med sterk nok gift til å felle en middels elefant

Padden de ser på er kongolesisk kjempepadde, en stor padde som kun finnes i bestemte områder i Kongo.

– Det er en kjempemorsom studie, sier Petter Bøckman, forsker ved Naturhistorisk museum.

Slangen padden etterligner, er gabonhuggormen. Det er en av verdens giftigste slanger og har hoggtenner som er fire centimeter lange. Giften er sterk nok gift til å felle en middels elefant, ifølge Bøckman. Han mener det er morsomt at padden ikke er så snarlik slangen sett ovenfra, men at den ligner mest når du ser den fra siden.

– La oss si at du er en liten snikekatt eller en nysgjerrig apekatt som rusler på skogbunnen og ser en padde som kunne være et interessant måltid eller leketøy. Men så ser du plutselig at den ser ut som hodet på en huggorm! Det er nok til at du skygger langt unna, sier Bøckman.

Hemmeligheter gjemt for hundre år siden

Forskerne har ikke sett på levende eksemplarer. Studien har tatt i bruk over hundre år gamle museums-eksemplarer og tegninger av slangen og padden.

Det er ikke bare fargene som stemmer overens. Paddens kroppsform ligner hodeformen til slangen. De har til og med fått utvekster eller «horn» over øynene sine, noe som får padden til å ligne enda mer på gabonhuggormen.

– Alle de dyrene som forskerne har sett på har ligget på museer i flere år. Det viser at vi alltid finner kunnskap gjemt i slike museumssamlinger, sier Bøckman.

Han peker på at vi ikke biologien til disse dyrene fullt ut, fordi det ikke er blitt gjort målinger på levende dyr .

– Hvis forskerne skal studere levende padder må noen dra på felt-ekskursjon til Gabon og lete frem disse samtidig som de må passe seg for huggormer som hopper frem med gift nok til å drepe en elefant, sier han.

En mester i å kamuflere seg ved å late som den er en annen

Når padden vokser opp gjennomgår den en forandring fra den typiske ruglete «paddehuden» til en glattere hud som ikke sees hos mange andre arter. Det har lenge vært et ubesvart mysterium hvorfor den gjør dette.

Men nå foreslår forskerne at padden gjør dette fordi den ikke er i stand til å etterligne slange før den vokser seg større . Dermed får de mer nytte av tekstur i huden sin mens de er unge, slik at de kan gå i ett med skogbunnen, skriver forskerne i studien som ble publisert i Journal of Natural History.

Kamuflasjen er ikke det eneste trikset padden benytter seg av. Når den skremmes lager den en høy hveselyd som minner om den hoggormen lager, ifølge forskerne bak studien.

Paddene later også som om de er døde når de blir oppdaget. De faller til bakken og senker de øverste øyelokkene. Dette kan være et forsøk på å etterligne slangens form, skriver forskerne.

Bøckman forteller at denne typen etterligning nok ikke bare tjener padden, men at den også kan være til nytte for slangen. Fugler som ellers ville kunne drepe slangen ikke er interessert i å få en padde på matfatet. De har et stoff i huden sin kalt Bufonin som gjør at de smaker vondt for rovdyrene.

– Er du en ørn som kan lande med klørne på slangehodet og punktere hjernekassa før slangen kan gjøre noe som helst. Men vet du at dette like gjerne kan være en padde som smaker vondt, vil du kanskje styre unna, avslutter Bøckman.

Skarpe farger advarer om fare

– Etterlikninger i form og farge sees ofte i naturen, men dette er altså første gang vi ser en padde som etterligner en giftslange, sier Dag Olav Hessen biologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at skarpe farger og ornamentikk ofte er et signal som brukes i naturen av giftige arter. Disse forteller rovdyrene at de bør holde seg unna.

– Hvis dyret ikke har de skarpe fargene så risikerer det å bli skadet eller drept før det eventuelt får forsvart seg ved bruk av denne giften, sier Hessen.

Han sier at svart og rødt og gult er farger som i kombinasjon gjerne signaliserer at det er lurt å holde seg unna disse dyrene, fordi de er giftige. Bevegelser kan også ha samme effekt.

– For mange så holder det for eksempel også å bare se slange før de får den instinktive redselen, og de fleste føler også instinktivt at gult og svart hos insekter signaliserer fare sier Hessen.

Etterlikning gir en større sjanse for overlevelse

Hessen sier at det er en type generell tilpasning som finnes hos mange organismer.

– Dette er noe som oppstår spontant, en mutasjon som gir farger og mønstre som tilfeldigvis likner slangens, og etter hvert som dette viser seg fordelaktig vil det bre seg utover i større grad hos en art eller populasjon, sier han.

Han peker på at en liten fargeforskjell kan være det som er nok til å gi dyret en ørliten større sjanse til å overleve og at dette trekket dermed selekteres for.

– I starten var nok mønsteret mindre likt slangen, men de få paddene som hadde en antydning til det fikk kanskje noen få prosent større sjanse for å overleve, sier Hessen.

Over tid vil paddene ha blitt stadig likere slangen ved at det har skjedd en seleksjon for de individene som hadde dette mønsteret.

–Det er snakk om arter som har levd sammen i mange tusen år og derfor har padden da «hatt tid» til å finspisse mimikken, selv om dette jo ikke er et bevisst valg, sier han.

Om nye tusener av år vil trolig likheten bli enda mer slående.

Kan det bevises at det ikke bare er tilfeldige variasjoner i farger?

Hessen sier det store spørsmålet er om forskeren kan bevise at dette ikke bare er tilfeldige fargevariasjoner som gir likhetene som sees her.

–Det kunne eventuelt blitt undersøkt i felten ved at forskerne så på forskjellen i overlevelse eller risiko for å bli spist mellom padder som hadde dette mønsteret og ikke, sier han.

Han sier at en annen mulighet vil være å male padder med ulike mønstre for å se hvordan rovdyrene reagerer på dem.

Men det er helt overveiende sannsynlig denne fargekombinasjonen har en funksjon siden fargemønsteret bare finnes der padden eksisterer sammen med denne slangen og har gjort det lenge.

– Det er snakk om veldig gamle arter som lever i et veldig gammelt økosystem som har gitt tilstrekkelig tid for denne tilpasningen, avslutter Hessen

Referanse:

Eugene R. Vaughan m.fl. « A remarkable example of suspected Batesian mimicry of Gaboon Vipers (Reptilia: Viperidae: Bitis gabonica) by Congolese Giant Toads (Amphibia: Bufonidae: Sclerophrys channingi)». Journal of Natural History, oktober 2019. DOI: 10.1080/00222933.2019.1669730