Akkurat hvor lenge hunden har vært en følgesvenn for mennesker er fortsatt et ubesvart spørsmål. Genetiske undersøkelser sier at hunder og ulve-forfaren skilte lag en gang mellom 20 000 og 40 000 år siden, ifølge forskning fra 2018.
Hunden ble tam en eller annen gang i løpet av den forrige istiden, og sannsynligvis rundt tiden da mye av dagens Nord-Europa, Nord-Russland og Nord-Amerika var dekket av is.
Et tidlig hundefunn stammer fra Tyskland, og er rundt 14 000 år gammelt. Nylig ble det funnet en 18 000 år gammel, godt bevart valp i Sibir, men det foreløpig uklart hva slags art dette er, ifølge Smithsonian Magazine.
Men ett grunnleggende spørsmål er hvorfor hunden i det hele tatt ble tam?
I løpet av en lang tidsperiode ble ulvene mer og mer knyttet til mennesker, og ble tamme i prosessen. Men hunden stammer fra en tidligere ulveart - et rovdyr som konkurrerte om de samme ressursene som mennesker.
En finsk forskergruppe har foreslått et mulig svar på dette spørsmålet, i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Scientific Reports.
De mener at hundens opphav kanskje kan spores tilbake til overflødig mat som menneskene ikke var så interessert i, og dermed kan ha blitt delt med hundeforfedrene.
Arktisk klima
De tidlige hundefunnene i verden stammer fra Sentral-Europa og Sibir, områder som var langt mer arktiske enn i dag på grunn av den utbredte isen.
Utberedelse av isen i Europa for rundt 20 000 år siden, da isen var på sitt største.(Bilde: San Jose/CC BY SA 3.0)
Forskerne argumenterer med at menneskene som levde her, sannsynligvis ville livnært seg mye av kjøtt i løpet av vinteren. De var jegere og samlere, og hunden er det aller første dyret som ble temmet av mennesker - lenge før andre nyttedyr.
De finske forskerne mener å vise at menneskers kosthold heller mot kjøtt med høyere fettinnhold, og at det kanskje ikke er bra for oss å leve på kun svært magert kjøtt over lengre tid, mener forskerne. Men ulver kan leve på magert kjøtt i mange måneder, ifølge forskerne.
Forskerne beregner at det ville vært en del magert kjøtt som restemat fra vanlige byttedyr for mennesker den gangen. Det var for eksempel reinsdyr, andre hjortedyr som elg, bjørner og harer.
Hypotetisk kan ulver ha fått restematen i løpet av kalde og vanskelige vintre, og dermed begynt å utvikle et forhold til mennesker, mener forskerne.
Dette er restene av en nesten 40 000 år gammel ulv, funnet i Russland i 2018. Denne ulven stammer sannsynligvis fra en tid lenge før mennesker begynte å temme hunder(Bilde: Valery Plotnikov/Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia/AP/NTB Scanpix)
Andre hypoteser
Forskerne argumenterer med at det ikke er noen klar grunn til at mennesker og ulver ville begynt å samarbeide i utgangspunktet. Som sagt kjempet de om lignende ressurser, og enten ville dette ført til mye konkurranse i dårlige tider, eller til at de tolererte hverandre i gode tider.
Men det er flere forslag til hvorfor mennesker og ulver har funnet sammen. En mulighet er at ulvene begynte å trekke mot avfallet fra menneskebosetninger, og begynte å tilpasse seg oss. En annen går ut på at mennesker aktivt begynte å temme ulver som følgesvenner.
Uansett hvordan de første møtene skjedde, viste det seg etterhvert at proto-hunden var en svært god jaktkamerat med mange andre nytteområder, som du kan lese mer om på forskning.no.
Annonse
Men den moderne måten å ha kjæledyr på er et ganske nytt fenomen. For eksempel er verdens første dedikerte kjæledyrkirkegård i London, og ble grunnlagt på 1880-tallet.
Referanse:
Lahtinen mfl: Excess protein enabled dog domestication during severe Ice Age winters. Scientfic reports, 2021. DOI: 10.1038/s41598-020-78214-4. Sammendrag
