Her er verdens eldste dyr

En finnhval som døde Danmark ble over 130 år gammel. Dermed er det den eldste registrerte finnhvalen – men faktisk vet vi utrolig lite om hvor gamle hvaler eller andre pattedyr kan bli. 

Publisert
Finnhval nærmer seg. (Foto: Annie Douglas/Protected Resouces Division, Southwest Fisheries Science Center, La Jolla, California. swfsc.nmfs.noaa.gov/PRD/) (Foto: Annie Douglas/Protected Resouces Division, Southwest Fisheries Science Center, La Jolla, California. swfsc.nmfs.noaa.gov/PRD/)
Finnhval nærmer seg. (Foto: Annie Douglas/Protected Resouces Division, Southwest Fisheries Science Center, La Jolla, California. swfsc.nmfs.noaa.gov/PRD/) (Foto: Annie Douglas/Protected Resouces Division, Southwest Fisheries Science Center, La Jolla, California. swfsc.nmfs.noaa.gov/PRD/)

Verdens eldste dyr

Opptegnelser over verdens eldste dyr er samlet i den vitenskapelige oversikten «Longevity Records».

Oversikten viser hundrevis av eksempler på de høyeste kjente aldrene på dyr døde i fangenskap og på dyr som er funnet enten døde eller levende i naturen.

Tilfeldig utvalgte eksempler:

Eldste dyr i fangenskap:

Elefant (diverse): 80 år

Hest: 50 år

Chacma-bavian: 45

Liten brun flaggermus: 30

Delfin: 30

Brunbjørn: 47

Løve (afrikansk): 30

Panda: 30

Flodhest: 54

Sjiraff: 36

Kamel: 50

Eldste dyr i naturen:

Blåhval 110

Finnhval 116

Spekkhogger: 100

Sel 56

Orangutang 59

Mennesket: 122

Visste du

Mange hvaler er for store og tunge til å bli veid.

Finnhvalens vekt er kjent fordi den ble veid på havnen i Vejle, på en stor vekt som normalt blir brukt til å veie skip med, ved hjelp av en lastebil.

 

I sommer omkom en 24 tonn stor finnhval etter å være strandet i Vejle Fjord i Danmark.

Forskere fra Statens Naturhistoriske Museum har nå analysert aminosyrer i hvalens øye, og på den måten funnet ut at hvalen var mellom 131 og 140 år gammelt.

Alderen på den hittil eldste kjente finnhvalen var 116 år, og dermed ser det altså ut til at hvalen fra Vejle er den suverent eldste som er blitt registrert av mennesker.

Vi vet nærmest ingenting om årsaken til dyrs alder

Det betyr ikke nødvendigvis at det er sjelden at finnhvaler blir så gamle. Forskerne vet nemlig utrolig lite om hvor gamle dyr kan bli.

Det forteller biolog Jørn Madsen, formidlingsmedarbeider på Statens Naturhistoriske Museum under Københavns Universitet.

– Pussig nok er lengden av liv noe av det vanskeligste å undersøke, selv om det er det mest fundamentale i en organisme. Det gjelder uansett hvilken art pattedyr vi snakker om. Det er svært sjelden vi vet hvor gamle dyr er og når de dør, konstaterer Madsen.

Store dyr levere lengre

Ett forhold ligger imidlertid rimelig fast: Jo større et dyr er, desto lengre vil det leve. Det er en tendens, når man ser på døde dyr hvor man med sikkerhet kan fastslå alderen.

– Derfor blir hvaler ganske gamle. Tidligere har man funnet gamle harpunspisser fra 1800-tallet som var vokst fast i grønlandshvaler, slik at man regner med at man har funnet noen eksemplarer på omkring 200 år. Men man vet ikke med sikkerhet, forteller Madsen.

Han legger til at når størrelsen av et dyr er avgjørende, så må en gigant som de 33 meter lange blåhvalene kunne leve lengst av alle, men likevel er det bare lykkes å finne et eksemplar på 110 år.

– Men igjen: Vi kan ikke si hvor lenge den lever, for når det kommer til blåhvaler, vet vi ingenting, og vi har ingen solide data å gå etter, sier han.

Få fiender kan være en forklaring

Forskerne er ikke engang sikre på hvorfor større dyr lever lenger.

En forklaring kan være at større dyr har færre naturlige fiender enn små dyr.

Ifølge Madsen kan det bety at evolusjonen har skapt en balanse, slik at de små dyrene ikke «bruker krefter» på å leve lenge, fordi de likevel ender i magen på et større dyr eller kommer ut for et uhell en eller annen gang tidlig i livet.

En annen forklaring kan være at små dyr er konstruert helt annerledes, og at fysiologiske prosesser fungerer forskjellig.

En tredje forklaring, som ifølge Madsen er langt mer pussig enn sannsynlig, er at alle levende dyr gjennomlever noenlunde det samme antallet hjerteslag. Derfor lever dyr med langsom hjerterytme lengre enn dyr med rask hjerterytme.

Flaggermus trosser logikken

Ingen regler uten unntak.

Enkelte dyr trosser skjebnen, og lever i mye lengre enn størrelsen deres skulle tilsi.

Mennesket er et eksempel. Beltedyr og pinnsvin er andre.

Felles for dem alle er at rovdyr har problemer med å få has på dem. Det samme gjelder den viltflygende flaggermusen, som stikk i strid med størrelsesmessig fornuft kan leve i helt opp til 30 år – alderen til den eldste flaggermusen mennesket har funnet.

Til sammenligning ble den eldste registrerte svarttrosten 13 år, mens meiser typisk lever i 5 år.

– Ganske små flaggermus på størrelse med meiser burde bli 3-4 år gamle, men de blir noen ganger 25. Det er merkelig, men det kan igjen ha noe å gjøre med om de blir fanget av rovdyr.

– Hvis 99 prosent av en art blir tatt, så er det ikke noe å arbeide med i seleksjonen for alder. Det er det hvis bare 10 prosent blir tatt, funderer Madsen.

Historier om svært gamle dyr er ofte myter

Det florerer historier om spesielt gamle dyr, for eksempel en skilpadde som Charles Darwin skulle ha dratt med hjem fra Galápagosøyene eller en indisk elefant som levde i 170 år.

I de aller fleste tilfellene viser historiene seg å være myter. Mytene oppstår ofte fordi dyr enten har samme navn like etter hverandre, eller fordi man har målt alderen med en usikker metode.

Videnskab.dk har tidligere formidlet en historie om et kuskjell som ble anslått til å være 410 år gammelt ut fra antallet riller i skallet, for øvrig etter at den var blitt drept av en uvitende biolog.

Madsen mener at slike historier skal tas med en klype salt.

– Det er nærmest umulig å forestille seg at et dyr kan leve i 410 år, og det kan være en feil som er oppstått fordi man ikke kan telle årringer på den måten. Man skal være svært kritisk overfor slike undersøkelser.

– Men igjen må jeg si at det selvfølgelig kan være riktig, for vi har ingen sikker kunnskap. Det krever jo at man kan merke opp et dyr fra det blir født til det dør. Og det er neppe mulig over så lang tid som vi snakker om her, merker Madsen.

Aminosyrer i øynene gir pålitelig vurdering

Finnhvalen i Vejle er blitt aldersbestemt ved hjelp av en av de få metodene man vet er pålitelig.

Aminosyrer i et øye har en halveringstid, akkurat som man kjenner det fra radioaktive stoffer. Så hvis man har et dyrs øye, kan man med rimelig sikkerhet finne dyrets alder.

I tilfellet med finnhvalen har konservatorer fra Statens Naturhistoriske Museum tatt fire prøver som viser at hvalen var henholdsvis 131, 133, 136 og 140 år.

Det tyder altså på en rekord, men forskerne er mer opptatt av at det døde dyret gir mer kunnskap om finnhvaler.

– Hvert eneste av dyrene vi henter inn, om det så er mus, hvaler eller firfisler som er blitt kjørt ned, er som å putte en ny bok inn i et bibliotek.

– Hvert eneste krek inneholder ny kunnskap, og jo flere opplysninger vi kan få, desto bedre er det, og derfor er det viktig at vi har både nøyaktig vekt og alder på finnhvalen, sier Abdi Hedayat, som er konservator på Statens Naturhistoriske Museum.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Lenke:

Abdi Hedayats profil (KU)