Mer enn 31 000 arter er truet av utryddelse i større eller mindre grad, i følge den internasjonale rødlista. Det gjelder blant annet 25 prosent av pattedyrene, 41 prosent av amfibiene og 14 prosent av fuglene.

For eksempel er fjellgorillaen listet som «truet». Det betyr at den er regnet for å ha høy risiko for å dø ut, nærmere bestemt 20 prosent risiko fra 20 til 100 år fram i tid. I samme kategori finner vi tigere, sjimpanser og asiatiske elefanter.

I en ny studie har forskere sett nærmere på noen av artene det står aller dårligst til med.

Av 29 400 fugler, pattedyr, reptiler og amfibier, er det 515 arter som det er mindre enn tusen individer igjen av i det fri.

Forskerne skriver at det er sannsynlig at mange av disse vil dø ut. De frykter at det vil gå samme vei med arter som nå har litt flere individer, mellom 1000 og 5000.

Dette er noen av dyrene som det er færrest igjen av

I ekstramaterialet som tilhører studien, er en liste med 515 dyr som er regnet for å ha under 1000 individer igjen i det fri.

Her er noen av dem:

Bestandene av damagaseller er kraftig redusert siden 50-tallet. Det er nå 100-200 voksne individer igjen i det fri, ifølge den internasjonale rødlista. De lever i Sahara. Årsakene til at den er blitt truet er ukontrollert jakt, utvidelse av kveghold, og i noen grad tørke.

White-headed langur er en type bladape. De finnes i et lite antall i Kina og Vietnam. I Vietnam har jakt, enten for kjøttet eller for bruk i tradisjonell medisin vært den viktigste årsaken til nedgangen de siste tiårene, ifølge rødlista.

Arabisk oryx var tidligere utbredt over nesten hele Midtøsten. Den ble erklært som utryddet i vill tilstand i 1970, men ble reitrodusert. Det er nå omtrent 850 voksne individer fordelt på fem land. 6000 - 7000 lever i fangenskap.

Red-vented cockatoo er en papegøyeart som tidligere var utbredt på Filippinene. Antallet er kraftig redusert som følge av fangst og handel med ville fugler.

Pantergaupa regnes som verdens mest truede rovdyr. Den finnes nå i et lite område i Spania. Det er omtrent 134 voksne individer som lever vilt.

Svart løveape eller black lion tamarin, finnes i et fåtall i staten São Paulo i Brasil. Den var antatt utryddet i 65 år før den ble gjenoppdaget i 1970.

Kinesisk alligator har blitt truet av jakt og tap av habitat. Det er mellom 68 og 86 stykker av den i det fri. Den ales opp i fangenskap og det gjøres forsøk på å bevare arten.

Riverin-haren lever i et lite antall i Karoo-ørkenen i Sør-Afrika og er i ferd med å forsvinne.

Denne kolibrien kalles for Marvellous spatuletail og har to spesielle fjær på halen. Den finnes bare i Peru og det er satt inn tiltak for å redde den.

Araripe manakin har blitt kalt den sjeldneste fuglen i Brasil, ifølge wikipedia. Nå er det estimert at 150 - 700 av dem lever i regnskogen der.

Det er rundt 500 etiopiske steinbukker, eller walia ibexer igjen. De lever i fjellet i Etiopia. Hannen har svart skjegg og lange, buede horn som kan bli en meter lange. Hovedtrusselen er redusert habitat.

Svartfot-ilder kommer fra Nord-Amerika. Den døde ut i vill tilstand på 1980-tallet på grunn av utryddelsekampanjer mot dens viktigste bytte, præriehunden, som er en gnager. Svartfot-ilderen er satt ut igjen i det fri. I 2015 var det rundt 200 voksne individer. Den er sårbar for sykdom.

Gharial er en fiskeetende krokodille med veldig smal kjeft. Den finnes i India og Nepal. Populasjonen har gått sterkt ned siden 1930. De historiske leveområdene er redusert med 98 prosent.

Apen Northern Muriqui bor i Brasil. I dag er det rundt 1000 igjen og antallet synker. De største truslene har vært, og er, jakt og avskoging.

Harlequin frosken var vanlig i Costa Rica og Panama til en soppsykdom fra Asia begynte å bre seg. Nå er den kritisk truet. Sopp truer i dag mange bestander av amfibier.

Rosa due finnes på øynasjonen Mauritius. Den var nær ved å dø ut i 1990, da var det 10 igjen, nå er de litt flere. Habitatødeleggelse, rovdyr og sykdom truer fuglen. 2 prosent av den originale skogen er igjen.

Trompeter-tranen hører til i Canada og USA. Det er en veldig stor fugl som kan bli 160 centimeter høy med et vingespenn på 2 til 2,3 meter. Det finnes mellom 50 og 249 individer i det fri ifølge rødlista.

Slender-horned gaselle eller rihm-gaselle er tilpasset et ørkenliv i Afrika. Den ble kraftig redusert på grunn av mekanisert jakt med bil. Det er også i dag en av de viktigste truslene. Det er omtrent 300 - 600 igjen.

Sumatra-neshornet er den minste av neshornene og den eneste med litt hår. En gang fantes de i regnskogområder i India, Bhutan, Bangladesh, Myanmar, Laos, Thailand, Indonesia og Kina. Den siste hunnen og hannen i Malaysia døde i 2019. De finnes nå bare vilt i Indonesia, hvor det er mellom 30 og 80 dyr igjen.

Etiopisk ulv er den sjeldneste ulvearten. I 2011 var det 197 voksne individer igjen. Utvidelse av landbruket til høyereliggende strøk er en kontinuerlig trussel, ifølge rødlista. Videre er blant annet rabies en potensiell trussel.

Addax er en antilope som levde i Nord-Afrika. De er lette å jakte på fordi de er nokså trege. Det er 30-90 igjen i det fri. Omtrent 5000 finnes på private rancher i Midtøsten og USA.

Fiskeørnen i Madagaskar holder til langs kysten av øya. Populasjonen har gått ned. Det finnes omtrent 240 av den.

Philippine spotted deer er en nattaktiv hjort i regnskogen på Filippinene. Tegn på at hjorten fortsatt eksisterer ble funnet i 2009.

Sårbare for å dø ut

Blant de 515 artene på randen av utryddelse, var det over halvparten som har 250 eller færre voksne individer igjen.

De har dermed stor risiko for å forsvinne helt. Jo mer redusert en art blir, jo mer sårbare blir de for miljøkriminalitet eller tilfeldige hendelser i naturen som sykdom eller ekstremvær.

Arten blir også mer sårbar på grunn av innavlsdepresjon, skriver biolog Dag O. Hessen i boka Verden på vippepunktet, som ble gitt ut i år.

- I dag består trolig mange arter av pattedyr og fugler av slike små, innavlede bestander som lever på lånt tid, skrev Hessen.

Alle arter på randen av utryddelse er likevel ikke dødsdømt, spesielt om det gjøres en innsats for å bevare dem.

Tropiske områder

Forskerne bak den nye studien så på hvor de mest utrydningstruede artene befinner seg. Halvparten bor på isolerte områder som øyer. De fleste bor i tropiske områder i Afrika, Asia og på det amerikanske kontinentet. Områdene er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, ifølge artikkelen.

Forskerne gjorde samme analyse av dyreslagene som er redusert til mellom 1000 og 5000 individer. Det gjaldt 388 arter. Det viste seg at 84 prosent av dem er å finne i de samme områdene.

Det tyder på en begynnende «kollaps av biologisk mangfold» i disse regionene, mener forfatterne.

Forskerne synes utviklingen er svært bekymringsfull av flere grunner.

«Utryddelse avler utryddelse», skriver de. Når en art forsvinner eller minsker sterkt i antall, kan andre arter begynne å slite på grunn av endringer i økosystemene. Videre skriver de at presset fra mennesker er økende, med befolkningsvekst og mer konsum.

Dersom mange av artene som i dag er under 5000 vil dø ut, betyr det at utryddelsestakten vil bli høyere enn tidligere beregnet.

Handel med ville dyr er en av de viktigste truslene, skriver forskerne.

- Det må forbys totalt, og etterfølges strengt, spesielt i Kina, Vietnam, Indonesia og i andre land i Asia.

Masseutryddelse?

Forskerne mener at utryddelsestakten ser ut til å akselerere og at vi er inne i «en sjette masseutryddelse».

Den sjette masseutryddelsen er en teori om at mennesker påvirker naturen så mye at en stor andel ville dyr vil dø ut.

Det har vært fem store masseutruddelser tidligere, hvor minst 75 prosent av jordens arter døde ut.

Foreløpig er vi langt unna noe slikt. Bare 872 kjente arter er dokumentert borte siden 1500-tallet. Men selve antallet ville dyr er kraftig redusert. Bare de siste førti årene har populasjoner av fugler, dyr, amfibier og fisk krympet med 60 prosent i gjennomsnitt, ifølge WWFs Living Planet Report fra 2018.

Det er foreslått at «den sjette masseutryddelen» begynte da megafaunaen forsvant samtidig som menneskene spredde seg fra Afrika.

• Les også: Om 200 år kan kua være det største pattedyret på land

Ikke alle er enige i begrepet

De fleste forskere er enige om at utryddelsestakten i dag er høyere enn det som er naturlig. Akkurat hvor mye høyere er vanskelig å beregne. Vi kjenner ikke alle arter, og det er uvisst hvor mange av dem som faktisk har dødd ut.

I en studie publisert i Science Advances i 2015, estimerte forskere at utryddelsesstakten i dag er 15 til 100 ganger høyere enn før menneskene begynte å påvirke.

Andre har kommet fram til at den er 1000 ganger høyere.

• Les også: Kronikk: Alternative fakta om artsutryddelser
• Les også: Kronikk: Artsutryddelse i menneskets tidsalder

Ikke alle er enige i at «en sjette masseutryddelse» er et godt begrep å bruke. I et intervju med The Atlantic minnet paleontolog Doug Erwin om hvor alvorlige de tidligere masseutryddelsene var.

- Mange av de som gjør enkle sammenligninger mellom dagens situasjon og tidligere masseutryddelser har ikke peiling på forskjellen i dataenes art, langt mindre hvor virkelig forferdelig masseutryddelsene som ble registrert i de marine fossile lagene faktisk var.

Han sa at de andre store masseutryddelsene ikke kom som følge av en enkelthendelse, men på grunn av en kjede med kaskade-effekter som fulgte hverandre. Det skapte fullstendig krøll i næringskjedene.

Dersom vi virkelig var inne i en sjette masseutryddelse, ville den ikke vært mulig å stoppe. Da hadde det ikke vært noen vits i å prøve å redde tigere og elefanter, men vi kunne prøvd å redde rottene, sa han.

- Jeg tror at hvis vi holder på lenge nok, vil vi komme til en ny masseutryddelse, men vi er ikke der ennå. Jeg synes det er en optimistisk oppdagelse fordi det betyr at vi faktisk har tid til å unngå armageddon, sa Erwin.

Referanse:

Gerardo Ceballos, Paul R. Ehrlich & Peter H. Raven: «Vertebrates on the brink as indicators of biological annihilation and the sixth mass extinction», PNAS, 1. juni 2020.

Les også:

Så lang tid trenger evolusjonen for å rydde opp etter mennesket

Hvorfor greier vi ikke å ta vare på dyrene?

Klimakrisen er ikke ny: Mennesket har alltid utryddet dyr og planter